Gjemnes kommune

# Folkehelseoversikt: Gjemnes kommune (1557)

**Til: Kommunestyrerepresentanter i Gjemnes**

**Basert på: Sist tilgjengelige data (2024–2025)**

---

## Det store bildet

Gjemnes har to tydelige styrker i folkehelsestatistikken — og tre blinde flekker der kommunen mangler data til å styre etter.

**Forventet levealder** ligger på **83,1 år** (2024), som er nesten ett år over landsmedianen (82,3). Dere ligger på linje med Møre og Romsdal-medianen (83,1) og Vestlands-medianen (83,0), og klart over KOSTRA-gruppe G06 (82,6) — altså kommuner av sammenlignbar størrelse og struktur. Trenden er stabil (+0,3 %), noe som betyr at Gjemnes holder posisjonen uten å tape terreng.

**Uføretrygd blant unge voksne (18–44 år)** er på **5,5 %** — godt under landsmedianen (7,1 %) og markant under KOSTRA-gruppe G06 (7,2 %). Andelen har dessuten *falt 13 %* i siste periode. Det er en positiv utvikling som tyder på at unge voksne i Gjemnes i større grad er i arbeid eller utdanning enn i sammenlignbare kommuner.

Kort sagt: På de indikatorene der Gjemnes har data, ser kommunen sterk ut.

---

## De tre blinde flekkene

Her begynner bekymringen. For tre av fem sentrale folkehelseindikatorer **mangler data**:

1. **Barn i lavinntektshusholdninger** — ingen tall tilgjengelig. Dette er en nøkkelindikator for oppvekstvilkår og sosial ulikhet. Uten denne vet kommunen ikke om barnefattigdom er stigende, stabil, eller fallende.

2. **Psykiske plager blant ungdom** — data er *undertrykket* (suppressed) for 2025. Det betyr sannsynligvis at antall respondenter fra Gjemnes var for lavt til å publiseres uten å risikere identifisering. Til sammenligning: landsmedianen er 13,9 %, og KOSTRA-gruppe G06 ligger på 12,3 %. Heller ikke fylket (Møre og Romsdal) eller BA-regionen har nok data til å gi en median. For en liten kommune er dette et strukturelt problem — Ungdata-undersøkelser gir simpelthen ikke statistisk kraft nok.

3. **Frafall fra videregående skole** — ingen tall. Sammen med barnefattigdom og psykisk helse utgjør frafall en «ulikhetstrekant» som kommunen bør overvåke samlet.

---

## Fem punkter til diskusjon i kommunestyret

**1. Datagrunnlaget må styrkes.** Tre manglende indikatorer er ikke akseptabelt for kunnskapsbasert styring. Kommunen bør avklare om den deltar i Ungdata, og om det er mulig å samarbeide med nabokommuner for å få stort nok utvalg til at tallene kan publiseres.

**2. Ung uførhet er lav — men hvorfor?** 5,5 % er bra, men kommunestyret bør forstå *hva som driver tallet*. Er det arbeidsmarkedet? Tidlig innsats? Eller er det utflytting av unge med helseutfordringer? Uten å forstå mekanismen kan man ikke beskytte resultatet.

**3. Levealder er høy — men hvem lever lenge?** Et gjennomsnitt kan skjule ulikhet. Hvis levealderen er høy i én del av kommunen og lavere i en annen, er gjennomsnittet misvisende. Kommunen bør etterspørre sosioøkonomisk fordeling av helsetallene.

**4. Psykisk helse blant unge er usynlig.** At data er undertrykket betyr ikke at problemet er lite — det betyr at kommunen *ikke vet*. Helsesykepleiere og skolehelsetjenesten kan gi kvalitativ innsikt som supplerer manglende statistikk.

**5. Barnefattigdom bør kartlegges lokalt.** Selv om FHI-tallene mangler, har NAV-kontoret og barneverntjenesten data som kan gi et lokalt bilde. Kommunestyret bør be om en sak som samler det man faktisk vet.

---

## Blikk på de nærmeste naboene

Spesifikke indikatorverdier for nabokommunene er ikke inkludert i dette datagrunnlaget, men noen strukturelle observasjoner:

- **Molde (1506):** Regionsenteret med bredere arbeidsmarked og større tjenesteapparat. Sannsynligvis bedre datadekning (større utvalg). Gjemnes bør sammenligne seg aktivt — og vurdere interkommunalt samarbeid om Ungdata og folkehelseovervåking.

- **Tingvoll (1560):** Sammenlignbar størrelse og struktur. Hvis Tingvoll har publiserte tall der Gjemnes mangler, er det verdt å undersøke hvorfor — og om kommunene kan samkjøre datainnsamling.

- **Kristiansund (1505):** Bykommune med andre utfordringer (typisk høyere barnefattigdom og uføreandel). Relevant som kontrast snarere enn direkte sammenligning.

---

*Gjemnes scorer godt der kommunen har data. Hovedutfordringen er ikke dårlige tall — det er manglende tall. En kommune som ikke måler barnefattigdom, ungdomshelse og frafall, styrer i blinde på tre av fem sentrale folkehelseområder.*