Molde kommune

# Folkehelsebilde for Molde kommune — mai 2026

## Hovedinntrykk

Molde har et solid utgangspunkt. Forventet levealder er 83,3 år (2024), som ligger godt over landssnittet på 82,2 år og over medianen i samtlige referansegrupper — fylket (83,1), Vestlandet (83,0), KOSTRA-gruppe G12 (82,3) og BA-region 055 (83,0). Trenden er flat, noe som betyr at dere holder posisjonen, men ikke øker forspranget.

Der bildet blir mer urolig, mangler vi dessverre data. Både barnefattigdom og frafall i videregående er uten tall i denne leveransen. Psykiske plager blant ungdom er markert «supressed» — det betyr enten for få respondenter eller at FHI har holdt tilbake av personvernhensyn. Det er i seg selv et signal: Molde er stor nok til at dette normalt rapporteres, så årsaken bør avklares med FHI/Ungdata-ansvarlig.

## Det som fungerer: Uføretrygd under kontroll

Andelen unge uføre (18–44 år) er 5,9 % — klart under landsmedianen (7,1 %) og KOSTRA-gruppen (7,2 %). Dere ligger omtrent likt med fylkesmedianen (5,5 %) og BA-regionen (5,7 %). Trenden er tilnærmet flat (+0,7 %). Dette tyder på at arbeidsmarkedet i Molde-regionen fortsatt absorberer unge voksne bedre enn sammenlignbare kommuner.

## Fem utfordringer til kommunestyret

**1. Datagrunnlaget har hull.**

Tre av fem nøkkelindikatorer mangler verdier. Uten tall for barnefattigdom, ungdoms psykiske helse og frafall kan dere ikke styre etter evidens. Anbefaling: etterspør oppdaterte tall fra Statsforvalteren/FHI, og vurder om kommunen selv kan koble NAV- og skoledata for å fylle hullene lokalt.

**2. Psykisk helse blant unge — et blindfelt.**

Landsmedianen for psykiske plager blant ungdom er 13,9 %. Vestlands-medianen er 12,3 %. At Moldes verdi er undertrykt, gjør det umulig å vite om dere ligger over eller under. Har kommunen gjennomført Ungdata nylig? Hvis ikke: prioriter det. Uten baseline kan heller ikke forebyggende tiltak evalueres.

**3. Flat levealder betyr ikke «alt er bra».**

Null prosent endring i levealder (mens mange kommuner øker) kan bety at helsegevinstene stagnerer — eller at sosiale forskjeller internt i kommunen utjevner et positivt gjennomsnitt. Spørsmålet for kommunestyret: finnes det levekårsforskjeller mellom bydeler/grunnkretser som snittet skjuler?

**4. KOSTRA-gruppe G12 — Molde er «best i klassen», men klassen er svak.**

G12-medianen for levealder (82,3) og uføre (7,2 %) er svakere enn Moldes tall. Det betyr at peer-gruppa kanskje ikke er den rette ambisjonsrammen. Sammenlign heller med de beste i Vestlandet eller byer av tilsvarende størrelse.

**5. Regional arbeidsmarked under press?**

Uføreandelen er lav nå, men flat trend med svak økning (+0,7 %) bør følges tett. Dersom industri- eller tjenestearbeidsplasser forsvinner, kan denne indikatoren snu raskt i en mellomstor by.

## Nabokommunene — kort vurdering

- **Rauma (1539):** Mindre kommune med smalere arbeidsmarked. Sårbar for svingninger i industri og turisme. Trolig høyere uføreandel enn Molde, men eksakte tall mangler i dette datasettet.

- **Vestnes (1535):** Tett koblet til Molde via pendling. Folkehelseprofilen bør ses i sammenheng med Moldes arbeidsmarked — mange Vestnes-innbyggere jobber i Molde.

- **Tingvoll (1560) / Gjemnes (1557):** Små distriktskommuner. BA-region-medianen (5,7 % uføre, 83,0 år levealder) inkluderer disse — de trekker trolig ned snittet noe.

Data mangler for å gjøre presis sammenligning med naboene på alle indikatorer.

---

**Oppsummert:** Molde har gode nøkkeltall der data finnes, men bildet er ufullstendig. Den viktigste politiske handlingen nå er å tette datahullene — spesielt for barnefattigdom og ungdoms psykiske helse — slik at neste folkehelseoversikt faktisk gir grunnlag for å prioritere.