Kristiansund

Kristiansund har fem sentrale folkehelseindikatorer med tall for 2024. Samlet tegner de et bilde av en by som ligger bak både landet og særlig eget fylke på de fleste målene — med uføretrygd blant unge voksne som det klareste avviket.

Forventet levealder i Kristiansund er 81,68 år (2024), mot landssnittet på 82,45. Trenden er stabil (+0,2 %), men avstanden til Møre og Romsdal er stor: fylkesmedianen er 83,14 år, over halvannet år høyere. Kristiansund ligger også under BA056-regionen (82,76) og Helseregion Midt-Norge (82,89).

Barn i lavinntektshusholdninger utgjør 10,9 % (2024), over landssnittet på 10,2 % og godt over fylkesmedianen på 8,9 %. Trenden er flat. BA056-regionen ligger på 10 %, altså nærmere Kristiansund enn fylket for øvrig — et tegn på at dette kan være et regionalt, ikke bare lokalt, mønster.

Uføretrygd blant 20–44-åringer er indikatoren med størst avvik: 7,28 % mot landssnitt 4,54 % — nesten 3 prosentpoeng høyere. Fylkesmedianen er 4,31 %, landsdelen (Vestlandet) 4,48 %, og selv sammenlignbare kommuner i KOSTRA-gruppe G9 ligger på 5,61 %. Trenden peker videre opp (+1,5 %). Dette tallet sier noe om arbeidsevne og levekår i den yrkesaktive delen av befolkningen, ikke bare blant eldre.

Fullført videregående skole innen fem år er 77,67 %, klart under landssnittet (82 %) og fylkesmedianen (82,26 %). Trenden går feil vei (-2,1 %). Dette henger sammen med uføretrygd-tallet: lav gjennomføring i videregående er en kjent risikofaktor for senere uførhet.

Psykiske plager blant ungdom er det eneste målet der Kristiansund ligger nær landssnittet (14,79 % mot 14,69 %) — og trenden går klart ned (-22 %), som er positivt dersom tallet er robust. Fylkestall for Møre og Romsdal mangler i datagrunnlaget, så sammenligning med fylket er ikke mulig her — data mangler.

Utfordringer kommunestyret bør diskutere

1. Uføretrygd blant unge voksne. Avviket fra sammenlignbare kommuner er stort og økende. Det bør undersøkes nærmere hva som driver tallet — bransjer, utdanningsnivå eller helseforhold.

2. Frafall i videregående skole. Med fallende gjennomføringsgrad og et allerede høyt uføretall blant unge voksne er det grunn til å se disse to indikatorene i sammenheng, og vurdere innsats rettet mot overgangen skole-arbeid.

3. Barnefattigdom over landssnittet. Trenden er flat, men Kristiansund ligger vesentlig over fylket. Siden hele BA056-regionen ligger høyere enn fylket for øvrig, kan dette være en regional utfordring som krever regionalt samarbeid.

4. Levealder under sammenlignbare kommuner. Avstanden til fylkesmedianen, over 1,4 år, er betydelig og kan reflektere en bredere sammenheng mellom levekår, uførhet og helse.

5. Datahull i mental helse hos ungdom. Fylkestall for Møre og Romsdal mangler helt for denne indikatoren. Kommunestyret bør etterspørre bedre datagrunnlag, siden trenden isolert sett ser positiv ut, men ikke lar seg kontrollere mot naboer.

Om noen av kommunene i samme område

Averøy har lavere uføretrygd enn Kristiansund (4,66 %) og høyere fullføringsgrad i videregående (83,45 %) — et mulig sammenligningspunkt for hva som er oppnåelig i regionen. Gjemnes ligger nær Kristiansund på psykiske plager blant ungdom (13,26 %), men har vesentlig lavere uføretrygd (4,16 %) og høyere forventet levealder (83,05 år). Smøla har det høyeste tallet for psykiske plager blant ungdom i denne oversikten (16,34 %) og lavest levealder av kommunene i området (81,16 år). Disse tre kommunene ligger på hver sin side av sjøen i forhold til Kristiansund, men tallene deres kan likevel gi nyttige sammenligningspunkter i det videre arbeidet.