Kommune-baseline · KOSTRA og SSB
Kongsvinger kommune
Tall fra SSB og KOSTRA, oppdatert daglig. Innlandet. Kommunenr 3401.
Folkehelse · FHI-modellen
Folkehelse i Kongsvinger
5 hero-indikatorer med tidsserie, sammenlignet med landet, fylke, KOSTRA-gruppe, BA-region og helseregion.
AI-syntese · Folkehelse
Folkehelse i Kongsvinger
⚠ AI-generert tolkning av offentlige FHI-tall. Ikke autoritativ faguttalelse. Tall validert mot Folkehelse-databasen.
Generert: 22.05.2026
# Folkehelsebilde for Kongsvinger — mai 2026
## Det store bildet
Kongsvinger-folk lever kortere og faller oftere ut av arbeidslivet enn folk flest i Norge. Det er kjernen i folkehelsetallene for kommunen. Ikke dramatisk — men tydelig nok til at det bør prege prioriteringene i kommunestyret.
## Hva tallene faktisk viser
**Levealder: 80,9 år — godt under snittet**
En innbygger i Kongsvinger kan forvente å leve til 80,9 år. Landsmedianen er 82,3 år. Det er et gap på nesten halvannet år. Også innenfor Innlandet (median 81,8) og BA-regionen (median 82,2) ligger Kongsvinger under. Trenden er flat — gapet lukkes ikke.
Halvannet år høres kanskje lite ut. Men på befolkningsnivå gjenspeiler det systematiske forskjeller i helse gjennom hele livsløpet: kosthold, aktivitet, røyking, arbeidsmiljø, sosial tilhørighet.
**Uføretrygd blant unge voksne: 9,5 % — tydelig over alle sammenligningsgrupper**
Nesten én av ti i aldersgruppen 18–44 år er uføretrygdet. Landsmedianen er 7,1 %. Fylkesmedianen er 8,9 %. Selv i BA-regionen (median 8,2 %) skiller Kongsvinger seg negativt ut. Trenden er flat.
Dette er kanskje det mest bekymringsverdige enkelttallet. Unge uføre representerer både menneskelig tap og langvarig økonomisk belastning for kommunen. Det handler om folk som faller ut av arbeidslivet før de egentlig har kommet inn i det.
**Psykisk helse blant ungdom: data mangler**
Verdien for Kongsvinger er undertrykket av personvernhensyn (kvalitetsflagg: «suppressed»). Det betyr enten at tallgrunnlaget er for lite, eller at verdien kan identifisere enkeltpersoner. Vi kan ikke si noe sikkert — men nasjonalmedianen ligger på 13,9 %, og Østlandet ligger høyere (14,7 %). Kommunen bør etterspørre lokale data fra skolehelsetjenesten og Ungdata.
**Barnefattigdom og frafall videregående: data mangler**
Begge indikatorene mangler verdier for Kongsvinger i dette datagrunnlaget. Det er i seg selv et problem — dette er sentrale folkehelseindikatorer som kommunen trenger for å styre etter.
## Fem saker for kommunestyret
1. **Ung uførhet krever tverrfaglig innsats.** 9,5 % er for høyt. Kommunestyret bør be om en gjennomgang av overgangene mellom skole, NAV og helsetjeneste for aldersgruppen 18–30. Hva skjer med de som faller ut — og hvor i løpet mister vi dem?
2. **Levealdersgapet må forstås lokalt.** Hva driver forskjellen mot landssnittet? Er det bestemte bydeler, aldersgrupper eller diagnoser? En enkel levekårskartlegging kan gi retning.
3. **Skaff manglende data.** Når barnefattigdom, frafall og ungdomshelse mangler i beslutningsgrunnlaget, styrer kommunen i halvblinde. Be administrasjonen om en komplett folkehelseindikator-oversikt med avklaring av datakildene.
4. **Psykisk helse blant unge — bruk lokale kilder.** Når nasjonale tall er undertrykket, har kommunen Ungdata-undersøkelser, helsestasjonsdata og PPT-tall som kan gi et bilde. Samle dette systematisk.
5. **Sett mål og mål igjen.** Flat trend betyr at det ikke blir bedre av seg selv. Kommunestyret bør vedta konkrete, tidsbestemte mål for levealder og ung uførhet — og følge dem opp årlig.
## Naboene
- **Eidskog (3416):** Data for Eidskog er ikke inkludert i dette uttrekket, men kommunen er del av samme BA-region. Erfaringsdeling om ung uførhet kan være nyttig gitt felles arbeidsmarked.
- **Grue (3417):** Også i BA-regionen. Liten kommune som trolig deler mange av de samme strukturelle utfordringene. Relevant samarbeidspartner for felles tiltak.
- **Sør-Odal (3415):** Nærmeste nabo mot vest. BA-regionens median på uføretrygd (8,2 %) er lavere enn Kongsvingers verdi, noe som tyder på at minst én nabo gjør det bedre. Verdt å undersøke hva som skiller.
---
*Tallene er hentet fra siste tilgjengelige år (2024/2025). Der data mangler er dette eksplisitt angitt. Analyse basert på kommunens egne hero-indikatorer sammenlignet med nasjonale, fylkes- og regionmedianverdier.*
Befolkning
Demografi og struktur
Oppvekst
Barn, ungdom, utdanning
Levekår
Inntekt, arbeid, bolig
Helse
Sykdom, levevaner, tjenester
Miljø
Fysisk miljø og naturressurser
AI-innsikter er låst
Vil du se AI-syntetiserte innsikter for Kongsvinger?
Follo-kommunene har AI-svar på 50 standardspørsmål åpent tilgjengelig. Kongsvinger kan aktivere samme tjeneste — alle tall verifisert mot SSB og KOSTRA, kildeforankret, oppdatert nattlig.
Be om aktivering for Kongsvinger →Kongsvinger mot 2040
Innlandet · Demografisk framskriving
Lav (LLML) = lav fertilitet, levetid, innenlandsk flytting og innvandring. Høy (HHMH) = motsatt. Hoved (MMMM) er SSBs «mest sannsynlige» bane, men pendlerkommuner og storbyer har historisk vokst nærmere HHMH. AI-teksten under tar høyde for lokal kontekst.
Kongsvinger har i dag i underkant av 18 300 innbyggere, og SSB-framskrivingene viser et usedvanlig bredt utfallsrom mot 2040: fra om lag 17 026 (LLML) til 19 515 (HHMH), med hovedalternativet på 18 318 — altså tilnærmet stabilt. Kommunen ligger i et distrikt preget av historisk fraflytting og lav fødselsrate, noe som gir grunn til å vekte utfallet nærmere LLML enn MMMM med mindre nye vekstdrivere slår inn. Uavhengig av hvilket alternativ som treffer best, peker alle tre mot en markant vekst i gruppen 80 år og eldre: fra dagens nivå til mellom 1 683 (LLML) og 2 022 (HHMH) i 2040, med hovedalternativet på 1 852 — en økning som vil legge betydelig press på helse- og omsorgstjenestene. Samtidig viser framskrivingene at gruppen 6–15 år kan falle til 1 361 i lavalternativet eller holde seg rundt 1 719–2 022 i de øvrige, noe som skaper usikkerhet rundt framtidig skolestruktur. Dersom lokale drivere som næringsetablering, hytteutbygging eller regionalt samarbeid styrker tilflyttingen, kan kommunen havne nærmere MMMM eller til og med HHMH, men uten slike tiltak tilsier den historiske trenden et utfall nærmere lavalternativet. Disse framskrivingene er nettopp framskrivinger og ikke prediksjoner, og den faktiske utviklingen vil avhenge av lokale veivalg og nasjonale rammebetingelser.
Kilde: SSB framskriving 14288 (LLML/MMMM/HHMH).
Modell og metadata
Generert av Claude Opus 4.7 (Bedrock EU, Frankfurt) basert på 72 SSB-prognose-rader (LLML/MMMM/HHMH) + 0 forskningschunks + lokal kontekst. SSB tabell 14288. Fremtidsbilde, ikke prediksjon.
Kongsvinger
Tre nøkkeltall mot anbefalt nivå
Vis underliggende tall (i 1000 kr)
| Brutto driftsinntekter | 2 240 241 |
| Netto driftsresultat | 80 630 |
| Langsiktig gjeld ekskl. pensjon | 2 398 244 |
| Disposisjonsfond | 418 092 |
Kilde: SSB tabell 12364. Anbefalingstersklene stammer fra Teknisk beregningsutvalg og kommunelovens krav om finansielle handlingsregler.
Sentralitet (SSB klassifikasjon 128) måler nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Klasse 1 = Oslo-regionen, klasse 6 = mest perifert distrikt. Faglig analyse (Agenda Kaupang 2025) viser at sentralitet forklarer ~30% av variasjonen i kommunal styring — mer enn kommunestørrelse og inntekt.
Tjenester etter utgift
Topp 10 tjenester etter netto driftsutgift per innbygger
Klikk en stolpe for detaljer · hover for tooltip
Kilde: KOSTRA / SSB tabell 12362. Nominelle 2025-tall, ikke utgiftsbehov-justert. Bruk peer-sammenligning under for kontekst.
Sammenligning med andre kommuner
Årgang 2025Hvordan Kongsvinger ligger på topp-tjenester (netto driftsutgift per innbygger) sammenliknet med peer-grupper. Avvik er beregnet mot medianen i hver gruppe.
| Tjenesteområde | Kongsvinger | KOSTRA-gruppe | ASSS-10 | Fylke(Innlandet) | Norge |
|---|---|---|---|---|---|
| Barnehagefunksjon FGK7 | 8 941 | —— | 12 847-30% | 9 819-9% | 10 871-18% |
| Administrasjon, kommunefunksjon FGK1b | 4 877 | —— | 5 113-5% | 6 918-30% | 6 874-29% |
| Administrasjonfunksjon 120 | 3 999 | —— | 3 822+5% | 5 564-28% | 5 794-31% |
| Barnevernfunksjon FGK13 | 3 919 | —— | 3 356+17% | 3 140+25% | 3 005+30% |
| Diagnose, behandling, habilitering og rehabiliteringfunksjon 241 | 2 754 | —— | 3 041-9% | 4 373-37% | 4 380-37% |
| Amortisering av tidligere års premieavvikfunksjon 171 | 2 366 | —— | 2 438-3% | 2 781-15% | 2 548-7% |
| Barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernetfunksjon 252 | 2 142 | —— | 1 947+10% | 1 637+31% | 1 480+45% |
| Brann- og ulykkesvernfunksjon FGK17 | 1 692 | —— | 926+83% | 1 424+19% | 1 455+16% |
Avvik beregnet mot peer-gruppens median (mer robust enn snitt). Tall er utgiftskorrigert 2025-kroner i NOK. Kilde: KOSTRA/SSB tabell 12362 + KMD Grønt hefte 2025 Tabell A-K (Prop. 1 S 2024-2025).
KOSTRA-nøkkeltall
Årgang 2025Viser 20 av 383 tjenesteområder · sortert høyest til lavest
| Tjenesteområde | Måleart | Verdi | Funksjon |
|---|---|---|---|
| Helse- og omsorg | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 45 208 | FGK9 |
| Helse- og omsorg | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 41 055 | FGK9 |
| Helse- og omsorg | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 36 884 | FGK9 |
| Helse- og omsorg | Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon | 36 644 | FGK9 |
| Grunnskole | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 17 644 | FGK8b |
| Grunnskole | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 16 644 | FGK8b |
| Grunnskole | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 15 871 | FGK8b |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 14 757 | 253 |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 14 290 | 253 |
| Grunnskole | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 13 330 | 202 |
| Grunnskole | Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon | 13 212 | FGK8b |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon | 13 035 | 253 |
| Grunnskole | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 12 802 | 202 |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 12 232 | 253 |
| Grunnskole | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 12 178 | 202 |
| Grunnskole | Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon | 11 510 | 202 |
| Hjemmetjenester - ambulerende virksomhet med mer | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 11 139 | 258 |
| Barnehage | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 10 532 | FGK7 |
| Hjemmetjenester - personellbase knyttet til bofellesskap/samlokaliserte omsorgsboliger | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 10 242 | 257 |
| Hjemmetjenester - personellbase knyttet til bofellesskap/samlokaliserte omsorgsboliger | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 10 150 | 257 |
Kilde: KOSTRA / SSB tabell 12362. Tall er nominelle 2025-tall — ikke utgiftsbehov-justert. Hover på verdi for kilde-detaljer.
Slik styrer kommunen seg selv
Hva sier Kongsvingers egne planer?
Tallene over viser hva som faktisk skjer. På styring-siden henter vi det kommunen selv har skrevet — kommuneplan, økonomi- og handlingsplan, årsrapport — og kobler ord til tall.
Les hele styringsanalysen