Slik står Kongsvinger · august 2026

Kongsvinger kommunes kunnskapsgrunnlag er et overordnet faktagrunnlag som integrerer folkehelseoversikten, og dekker ti hovedtema fra økonomi og befolkningsutvikling til helsetilstand. Kommunen er en lavinntektskommune med frie inntekter på 93,5 % av landsgjennomsnittet, og står overfor store demografiske utfordringer med en aldrende befolkning (22,38 % over 67 år, medianalder 47), synkende forsørgerevne og vedvarende lavinntektsproblematikk. Dokumentet synliggjør tydelige sosiale helseforskjeller der lavere utdanning henger sammen med dårligere helse, høyere andel barn i lavinntekt (17,4 % mot 11,5 % nasjonalt) og signifikant høyere psykisk uhelse og livsstilsrelatert sykdomsbyrde enn landssnittet. Tonen er nøktern og faktabasert, med vekt på at hard prioritering, langsiktig planlegging og regionalt samarbeid er nødvendig for å møte utfordringene.

• Regionalt næringssamarbeid gjennom 7sterke og Klosser

  Felles næringsstrategi for Kongsvingerregionen med mål om 100 nye arbeidsplasser netto per år. 7sterke representerer ca. 100 bedrifter, 4000 arbeidsplasser og 12 mrd i omsetning. Klosser Innovasjon driver innovasjonsstøtte, klyngeprogrammer og kartlegging av kompetansebehov.

• Høgskolesenteret i Kongsvinger og Innlandet Science Park

  Satsing på høyere utdanning, forskning og kompetansetiltak rettet mot privat og offentlig sektor. 1000 studenter tilknyttet. Etablering av Innlandet Science Park for å samlokalisere forskning, utdanning, oppstartsmiljøer og industri.

• Kompetanseheving i industrien

  Kartlegging av kompetansebehov i industrien, styrking av samarbeid mellom grunnskole, videregående, fagskole, høgskole og næringsliv. Fokus på fagarbeidere innen automasjon og industrifag, samt etter- og videreutdanning for å møte generasjonsskifte og nye krav innen bærekraft, digitalisering og KI.

• Klimaplan og klimanøytralitet

  Systematisk arbeid med mål, tiltak og rapportering på klimaområdet. Fire hovedkilder til utslipp: veitrafikk, annen mobil forbrenning, jordbruk og avfall. Per 2022 er 18 % reduksjon oppnådd, mål er 52 % innen 2030.

• Plan for naturmangfold

  Arbeid med plan for naturmangfold startet i 2023, med økonomisk støtte fra Miljødirektoratet. Planen skal vedtas senest 1. april 2025.

• Flomsikring ved Gjemselund

  Helhetlig flomsikring av sentrum nord som er flomutsatt ved 200 års flom. Prosjektet fikk tilsagn fra NVE i 2021, og inneholder geoteknisk prosjekt, teknisk forprosjekt og form-/stedsidentitetsstudie. Flomsikringen vil legge til rette for utbyggingsprosjekter i sentrum.

• Folkehelsearbeid og utjevning av sosiale helseforskjeller

  Systematisk folkehelsearbeid med fokus på å redusere sosiale helseforskjeller, forebygge psykisk og somatisk sykdom, og fremme god helseatferd. Basert på Folkehelseundersøkelsen 2023 og folkehelseloven. Særlig oppmerksomhet på sammenhengen mellom utdanningsnivå og helse.

• Bekjempelse av ungt utenforskap

  22,8 % av unge 20-29 år utenfor skole og arbeidsliv (2021), herav 13 % med trygdeordning og 10 % helt uten ytelser. Regional arbeidskraftreserve på 7600 personer. Mobilisering gjennom samarbeid mellom NAV, karrieresentre, næringsliv og utdanning.

• Boligsosial planlegging og boligstruktur

  Ny boligsosial lov trådte i kraft 1.7.2023. Ubalanse mellom boligstruktur (54 % eneboliger) og husholdningsstruktur (43,3 % aleneboende). Behov for flere livsløpsboliger og bredere boligmarked for å redusere press på kommunale bo- og helsetjenester.

• Omstilling av kommunale tjenester

  Prognosert 25 % økt behov innen pleie og omsorg mot 2032, mens redusert behov i oppvekst bare dekker 60 % av gapet. Grunnleggende omstillingsprosess nødvendig innen alle kommunens tjenesteområder, med fokus på bærekraftig helse- og mestringstjeneste og tøffere prioriteringer.

• Forebygging av livsstilsrelatert sykdom

  Høy andel røykere, fysisk inaktivitet, overvekt og psykisk uhelse sammenlignet med landssnittet. Betydelig høyere dødelighet av hjerte-/karsykdommer og diabetes. Mye av sykdomsbyrden kan påvirkes gjennom forebyggende helsearbeid og fremming av god helseatferd.

• Samfunnssikkerhet og beredskap

  Hovedrevisjon av Overordnet Helhetlig ROS i 2024. Endret trusselbilde med hybride trusler, internasjonal uro og klimarelaterte hendelser. Initiert flere regionale samarbeid om beredskap. Fokus på samvirke i tråd med Totalforsvarskommisjonen.