KIIndre Fosen har et smalt økonomisk grunnlag i dette materialet. Tallene gjelder bare 2025 og noen få funksjoner. Netto driftsresultat, gjeld og fond er ikke med.
Utvikling over flere år kan derfor ikke leses ut. Det som finnes, viser hva styring og støtte koster. Administrasjon er den største posten. Brutto driftsutgifter var 47323 tusen kroner, eller 4729 kroner per innbygger. Det er 3,9 % av totale utgifter. Netto var 42871 tusen kroner, eller 4285 kroner per innbygger. Det utgjør 5,5 % av totale utgifter. Politisk styring kostet 6331 tusen kroner, både brutto og netto. Det er 633 kroner per innbygger. Kontroll og revisjon kostet 1764 tusen kroner, eller 176 kroner per innbygger. Kommunestyret bør be om regnskapstall for flere år. Først da kan en trend vises.
Rangeringer mot andre kommuner ligger ikke i grunnlaget. Tjenestene sammenlignes derfor med hverandre. Tall for skole, helse og omsorg mangler. Bildet dekker bare styring og støtte. Politisk styring utgjorde 0,5 % av totale utgifter brutto. Netto andel var 0,8 %. Korrigert brutto var 4538 tusen kroner, eller 454 kroner per innbygger. Lønn fratrukket sykelønnsrefusjon var 3880 tusen kroner. Det gir 388 kroner per innbygger. Kontroll og revisjon utgjorde 0,1 % brutto og 0,2 % netto. Her er forskjellen stor mellom brutto og korrigert. Brutto var 1764 tusen kroner. Korrigert brutto var 117 tusen kroner, eller 12 kroner per innbygger. Lønn var 92 tusen kroner, eller 9 kroner per innbygger. Kommunestyret bør spørre hva forskjellen består av. Administrasjon har korrigert brutto på 40303 tusen kroner. Det er 4028 kroner per innbygger. Lønn fratrukket sykelønnsrefusjon var 24401 tusen kroner. Det er 2439 kroner per innbygger og 3,5 % av utgiftene. Investeringene i administrasjon var 542 tusen kroner. Det er 54 kroner per innbygger og 2,7 %. Forvaltning av eiendom kostet 10264 tusen kroner brutto. Det er 1026 kroner per innbygger og 0,9 %.
Folketallet er 10 006 i 2026. Tallet er registrert av SSB. Fra 2022 til 2026 økte det med 1,1 %. SSBs hovedalternativ MMMM peker en annen vei. Fra 2026 til 2035 faller folketallet med 2,8 %. I 2040 er det 9640 innbyggere. I 2050 er det 9484. Samtidig blir kommunen eldre. Gruppen 80 år og eldre vokser med 35,0 % fra 2026 til 2035. I samme framskriving øker antallet fra 715 til 1030. Samfunnsdelen sier at andelen 80 år og eldre dobles innen 2040. Kommunestyret bør lese planen og SSB-tallene side om side. Færre innbyggere gir normalt lavere inntekter. Flere eldre gir større behov. Folkehelsebildet for 2024 er sammensatt. Noen indikatorer gir sterke resultater. Andre viser tydelige og økende utfordringer.
Samfunnsdelen 2024-2035 har visjonen «Sterkere sammen». Den har fire satsingsområder. Det første er bærekraftig tjenestetilbud. Så følger næring- og samfunnsutvikling. De to siste er inkluderende samfunn og god samferdsel og infrastruktur. Befolkningsvekst er hovedmålet. Framskrivingen peker mot nedgang. Der ligger den største spenningen. Målet krever tiltak som snur kurven. Bolig, arbeidsplasser og tjenester må trekke folk til. Samtidig må tjenestene tåle flere eldre. Bærekraftig tjenestetilbud møter derfor mest press. Arealdelen 2025-2036 ble vedtatt 19.06.2026 i sak 042/26. Den er rettslig bindende. Den krever detaljregulering i byggeområder og i faresoner. Byggegrensen er 100 m langs sjøen og verna vassdrag. Langs stillestående vann og elva Skauga er den 50 m. Langs øvrige elver og bekker er den 15 m. Nye boenheter skal ha minst 50 m² uteoppholdsareal. Teknisk infrastruktur, grønnstruktur og felles lekeareal skal være etablert før områdene tas i bruk. Kravene gir kvalitet. De kan også bremse boligbyggingen. Kommunestyret må veie dette mot vekstmålet.
Kommunen har et tydelig styringsdokument. Visjonen og hovedmålet er klare. Folketallet vokste med 1,1 % fra 2022 til 2026. Kommunen starter dermed ikke fra nedgang. Arealdelen gir forutsigbare rammer for utbygging. Dyrka jord vernes med krav om matjordplan ved omdisponering. Nye boliger og fritidsboliger må ha 10 meter byggegrense mot dyrka jord. Det gir vern av matjord og klare spilleregler for utbyggere. Tiden fram mot 2035 er en fordel. Gruppen 80 år og eldre vokser gradvis, fra 715 til 1030. Kommunen kan planlegge tjenestene i god tid. Muligheten ligger i å møte veksten tidlig. Folkehelsen har sterke sider på noen indikatorer. Kommunestyret kan bygge videre på dem i det forebyggende arbeidet. Da kan flere eldre bo hjemme lenger, og presset på tjenestene kan dempes.