Stad kommune

# Folkehelseoversikt for Stad kommune

**Til: Kommunestyrerepresentant, Stad (4649)**

**Basert på: Siste tilgjengelige data per 2024–2025**

---

## Hovedbildet: Stad lever lenger — men unge voksne sliter mer

Stad har en forventet levealder på **83,1 år** (2024). Det er nesten ett år over landssnittet (82,2) og på linje med Vestlands-medianen (83,0). Trenden er stabil. Dette er et godt utgangspunkt — men tallet alene skjuler det som skjer i yngre aldersgrupper.

## Fem ting kommunestyret bør diskutere

### 1. Uføretrygd blant unge voksne: opp 9,6 prosent

Andelen på uføretrygd i gruppen 18–44 år er **5,9 %**. Det er under landssnittet (7,3 %) og under KOSTRA-gruppe G09 (6,8 %), så Stad er ikke blant de verste. Men **trenden er bekymringsfull: opp 9,6 prosent**. Det betyr at stadig flere unge voksne i Stad faller utenfor arbeidslivet. Innenfor BA-regionen (BA052) ligger medianen på 5,1 % — Stad ligger altså litt over sine nærmeste naboer.

**Spørsmål til kommunestyret:** Har vi nok lavterskel arbeidstrening og psykisk helsetilbud for aldersgruppen 18–30? Hva gjør NAV-kontoret konkret med tidlig intervensjon?

### 2. Psykisk helse blant ungdom: vi vet ikke nok

Ungdata-tall for psykiske plager blant ungdom i Stad er **undertrykt** — det vil si at tallene er for små til å publiseres av personvernhensyn. Vi kan derfor ikke si noe sikkert om nivået. Til sammenligning er landsmedianen 13,9 % og Vestlands-medianen hele 21,9 % (men basert på kun én kommune, så lite robust).

**Spørsmål til kommunestyret:** Bør Stad gjennomføre en lokal Ungdata-undersøkelse med tilstrekkelig deltakelse til å gi publiserbare tall? Uten data styrer vi i blinde.

### 3. Barnefattigdom og frafall: data mangler helt

Vi har **ingen tall** for barn i lavinntektshusholdninger eller frafall fra videregående skole i Stad. Dette er to av de viktigste indikatorene for oppvekstvilkår og fremtidig folkehelse. Mangelen kan skyldes at kommunen er ny (sammenslåing Eid/Selje 2020) og at tidsserier ikke er ferdig koblet.

**Spørsmål til kommunestyret:** Kan administrasjonen innhente oppdaterte tall fra SSB/IMDi for barnefattigdom og fra fylkeskommunen for frafall? Disse hullene gjør det vanskelig å prioritere forebyggende tiltak.

### 4. Levealderen er god — men hvem drar den opp?

83,1 år er et fint snitt. Men gjennomsnittet kan skjule forskjeller mellom bygder, kjønn og sosioøkonomiske grupper. I små kommuner kan én sterk aldersgruppe (f.eks. eldre kvinner) løfte hele snittet, mens menn i tunge yrker kan ha et helt annet bilde.

**Spørsmål til kommunestyret:** Har vi brutt ned levealder etter kjønn og geografi internt i kommunen? Forskjellen mellom menn og kvinner er ofte 3–4 år — det er i seg selv en folkehelseutfordring.

### 5. Ung uførhet + datamangel = blindsone for forebygging

Kombinasjonen av stigende ung uførhet og manglende data på barndom og ungdom skaper en blindsone. Hvis vi ikke vet hvor mange barn som vokser opp i lavinntekt, og ikke vet omfanget av psykiske plager blant ungdom, kan vi heller ikke sette inn tidlig innsats der den trengs mest. Forebygging uten data er gjetning.

---

## Naboene: kort sammenligning

- **Stryn (4651) og Gloppen (4650):** Ligger i samme BA-region (BA052, median levealder 83,0). Uføre-medianen i regionen er 5,1 % — altså litt lavere enn Stad. Det kan være verdt å se hva disse kommunene gjør annerledes på arbeidsinkludering.

- **Vanylven (1511), Volda (1577) og Sande (1514):** Ligger i Møre og Romsdal, altså utenfor Stads fylke og helseregion. Direkte sammenligning er vanskeligere, men disse er naturlige samarbeidspartnere for interkommunale tiltak — særlig innen psykisk helse for ungdom, der alle småkommuner sliter med å få store nok tall til å styre etter.

---

**Oppsummert:** Stad har en god grunnhelse målt i levealder, men økende ung uførhet og store datahull gjør at kommunestyret bør be om bedre tallgrunnlag — særlig for barnefattigdom, frafall og ungdoms psykiske helse — før neste runde med folkehelseplanlegging.