Slik står Bremanger · august 2026

Gjennomfør en helhetlig tjenestestrukturanalyse med konkrete scenarier for samlokalisering og nedlegging av desentraliserte enheter innen 2027.

Bremanger har et høyt utgiftsnivå knyttet til desentralisert tjenestestruktur, samtidig som folketallet faller fra 3 347 i 2025 til en prognose på 3 186 i 2029. Netto driftsresultat er -2,4 % i 2025, og gjennomsnittlig kun 0,3 % i planperioden — godt under målet på 1,75 %. Kommunen erkjenner selv at dagens organisering ikke er bærekraftig uten befolkningsvekst.

Faseinndel investeringsporteføljen og skyv minst ett stort prosjekt (kulturhus/fiskerihamn) til etter 2028 for å bremse gjeldsveksten på 125,5 MNOK.

Gjeldsgraden er allerede 92 % og lånegjelda vil vokse med 125,5 MNOK i planperioden. Med fallende innbyggertall øker gjeld per innbygger dramatisk. VA-lån alene vil utgjøre 97 MNOK ved periodens slutt. Kommunen planlegger samtidig ny ungdomsskole, fiskerihamn i Kalvåg og kulturhus — dette er ikke forenlig med et netto driftsresultat på 0,3 %.

Etabler målbare KPI-er for rekrutteringspakken (antall netto tilflyttede, besatte stillinger) og sett en stoppmekanisme dersom folketallet fortsetter å falle etter 12 måneder.

Kommunen finansierer rekrutteringspakken fra disposisjonsfond i hele økonomiplanperioden for å motvirke folketallsnedgang fra ca. 4 000 rundt 2000 til 3 361 i 2025 — en 25-årig trend. Forsørgerbyrden er allerede 78,97, noe som betyr at en stadig mindre andel yrkesaktive skal finansiere tjenestene. Uten dokumentert effekt risikerer kommunen å bruke opp fond uten å snu trenden.

Innfør systematisk tverrfaglig innsats mot overvekt (29,6 %) og ensomhet (19,9 %) blant ungdom, med kobling til skolehelsetjeneste og fritidstilbud.

29,6 % overvekt blant ungdom er betydelig, og 19,9 % rapporterer ensomhet. Med en liten kommune og høy forsørgerbyrde (78,97) er det avgjørende å sikre at unge vokser opp med god helse — de utgjør fremtidens arbeidskraft lokalt. Planstrategien peker også på utfordringer med mobbing i skolen, som henger sammen med ensomhet og psykisk uhelse.

Prioriter VA-oppgradering i Svelgen og Kalvåg med risikobasert rekkefølge, og knytt dette til beredskapsplanen for ekstremvær og begrenset vegsamband.

Kommunen har et stort etterslep på VA-infrastruktur med samlet VA-lån på 97 MNOK ved periodeslutt. Planstrategien identifiserer lav vannkvalitetskontroll som en utfordring, og kommunen er sårbar for ekstremvær grunnet begrenset vegsamband og spredt bosetting. Med klimagassutslipp på ca. 290 000 tonn CO2-ekvivalenter (primært fra industri) er klimarelaterte investeringer også viktige for å ivareta konsesjonsinntektene som kommuneøkonomien hviler på.