Bømlo kommune

# Folkehelseoversikt Bømlo kommune (2024)

## Hovedbilde: Bømlo lever lenge — men noen varsellamper blinker

Bømlo-folk lever lenge. Med en forventet levealder på **83,1 år** ligger kommunen godt over landsmedianen (82,3 år) og omtrent på nivå med Vestland-medianen (83,0 år). Sammenlignet med KOSTRA-gruppe G09 — altså kommuner det er rimelig å sammenligne med — er Bømlo klart over medianen på 82,4 år. Dette er et godt utgangspunkt.

Men levealder alene forteller ikke hele historien. Og det er nettopp i de andre indikatorene vi ser utfordringer.

## Det vi vet — og det vi ikke vet

La oss være ærlige: **datagrunnlaget har hull.** Tall for barnefattigdom og frafall i videregående mangler helt. Psykiske plager blant ungdom er undertrykket (sannsynligvis fordi tallene er for små til å publiseres uten å identifisere enkeltpersoner). Dette er ikke uvanlig for en kommune med Bømlos størrelse, men det betyr at kommunestyret tar beslutninger med ufullstendig kart.

Det vi *har* tall på, gir likevel nok å diskutere.

## Fem saker for kommunestyret

**1. Uføretrygd blant unge voksne: trenden peker feil vei**

6,1 % av 18–44-åringene i Bømlo er uføretrygdet. Det er riktignok under landsmedianen (7,1 %) og under KOSTRA-gruppens median (6,8 %), men det er *over* Vestland-medianen (5,9 %) og Vestlands-medianen (5,6 %). Viktigere: **trenden er opp med 5,8 %**. Når unge voksne faller ut av arbeidslivet, er det en indikator på at noe svikter — enten i helsetjenestene, i overgangen fra skole til arbeid, eller i arbeidsmarkedet lokalt. Spørsmålet kommunestyret bør stille: Hva gjør vi for å fange opp 25-åringen som er på vei mot uførhet?

**2. Ungdoms psykiske helse: vi vet ikke nok**

At tall for psykiske plager blant ungdom er undertrykket, betyr at Bømlo mangler et viktig styringssignal. Nasjonalt rapporterer ca. 13,7 % av ungdom om psykiske plager. Vestlands-medianen ligger på 12,3 %. Kommunen bør vurdere om lokale Ungdata-undersøkelser eller andre kartlegginger kan gi bedre innsikt — uten å vente på nasjonale tall som kanskje aldri blir publisert for Bømlos størrelse.

**3. Barnefattigdom: totalt blindfelt**

Ingen tall foreligger. I en tid der barnefattigdom øker nasjonalt, er dette et hull kommunestyret aktivt bør tette — enten via NAV-statistikk, samarbeid med oppvekstsektoren, eller ved å bestille egne analyser. Man kan ikke styre det man ikke måler.

**4. Frafall i videregående: kobling til uføretrend**

Også her mangler data. Men frafall henger tett sammen med uføretrygd senere i livet. Når uføreandelen blant unge stiger, bør kommunen undersøke om frafallet også gjør det — selv om ansvaret formelt ligger hos fylkeskommunen.

**5. Levealderen er høy — men er den jevnt fordelt?**

83,1 år er et gjennomsnitt. Spørsmålet er om det skjuler forskjeller mellom bygder, inntektsgrupper eller utdanningsnivåer. En stabil, høy levealder kan maskere at noen grupper sakker akterut mens andre drar snittet opp.

## Hva betyr dette i praksis?

Bømlo har et godt folkehelseregnskap på overflaten, men tre trekk bør bekymre: en stigende uføretrend blant unge, betydelige datahull, og usikkerhet om fordeling. Kommunestyret trenger ikke nødvendigvis nye tiltak — men trenger *bedre data* for å vite om eksisterende tiltak virker.

## Nabokommunene

**Stord (4614):** Som Bømlos nærmeste nabo og regionsenter i Sunnhordland deler Stord mange av de samme arbeidsmarkeds- og helsetjeneste-forholdene. Tall for Stord finnes ikke i dette datagrunnlaget, men sammenligning bør være fast praksis — særlig på uføre og frafall, der kommunene deler mye av det samme ungdomsmiljøet.

**Fitjar (4615):** Liten nabokommune med sannsynligvis mange av de samme dataundertryknings-utfordringene som Bømlo. Interkommunalt samarbeid om Ungdata og levekårsundersøkelser kan gi begge kommuner bedre tall.

**Sveio (4612):** Ligger i grenselandet mot Haugesund-regionen og kan ha andre pendlemønstre. Interessant å sammenligne uføreandel — trekker Sveio-ungdom mot Haugesund-arbeidsmarkedet i større grad, og gir det andre utfall?

---

*Tallene i dette notatet er hentet fra nasjonale registre (2024/2025). Der data mangler, er dette eksplisitt markert. Kommunen bør etterspørre oppdaterte tall for barnefattigdom og frafall fra SSB/FHI.*