Kommune-baseline · KOSTRA og SSB
Sør-Aurdal kommune
Tall fra SSB og KOSTRA, oppdatert daglig. Innlandet. Kommunenr 3449.
Folkehelse · FHI-modellen
Folkehelse i Sør-Aurdal
5 hero-indikatorer med tidsserie, sammenlignet med landet, fylke, KOSTRA-gruppe, BA-region og helseregion.
AI-syntese · Folkehelse
Folkehelse i Sør-Aurdal
⚠ AI-generert tolkning av offentlige FHI-tall. Ikke autoritativ faguttalelse. Tall validert mot Folkehelse-databasen.
Generert: 22.05.2026
# Folkehelseoversikt: Sør-Aurdal kommune (3449)
## Hvordan står det til?
Sør-Aurdal har en forventet levealder på **81,8 år** (2024). Det er litt under landsmedianen på 82,3 år, men omtrent på linje med Innlandet-medianen (81,8). Trenden er flat — ingen vesentlig endring siste periode. Dere ligger altså verken bra eller dårlig på dette overordnede helsemålet, men heller ikke i noen positiv utvikling.
Det som derimot bør bekymre kommunestyret, er tallene for **uføretrygd blant unge voksne (18–44 år)**: **9,8 %** i 2024, med en stigende trend på 5,1 %. Til sammenligning:
| Sammenligningsgruppe | Median uføretrygd 18–44 |
|---|---|
| **Sør-Aurdal** | **9,8 %** |
| Innlandet fylke | 8,9 % |
| BA-region 026 | 8,2 % |
| Helseregion Sør-Øst | 7,8 % |
| Norge | 7,1 % |
Sør-Aurdal ligger altså nesten **3 prosentpoeng over landsmedianen** og godt over alle relevante sammenligningsgrupper. Og trenden peker oppover. Det betyr at en stadig større andel av den yngre arbeidsstyrken faller utenfor — med store konsekvenser for både den enkeltes liv og kommunens økonomi.
## Hva vet vi ikke?
Tre av fem nøkkelindikatorer **mangler data** for Sør-Aurdal:
- **Barn i lavinntektshusholdninger:** Ingen tall tilgjengelig.
- **Psykiske plager blant ungdom:** Dataene er *undertrykket* (trolig for lite utvalg til å publisere uten å bryte personvern). Landsmedianen er 13,9 % — men vi vet ikke hvor Sør-Aurdal ligger.
- **Frafall videregående skole:** Ingen tall tilgjengelig.
Disse hullene er i seg selv en utfordring. Uten tall på barnefattigdom, psykisk helse og frafall mangler kommunen grunnlag for å prioritere forebyggende tiltak der de trengs mest.
## Fem tema for kommunestyrets diskusjon
**1. Ung uførhet krever tverrfaglig innsats.** 9,8 % uføre under 45 er et varsel. Kommunen bør kartlegge om dette henger sammen med manglende tilpassede arbeidsplasser, psykisk helse, muskel-/skjelettplager, eller en kombinasjon. Tidlig innsats via NAV, fastlege og arbeidsgiver er avgjørende.
**2. Datahullene må tettes.** Når tre av fem hero-indikatorer mangler, flyr kommunen halvblind. Er det mulig å innhente tall fra Ungdata, fylkeskommunen eller SSB som gir et lokalt bilde — selv om nasjonale registre undertrykker?
**3. Psykisk helse blant unge — ukjent risiko.** At dataene er undertrykket betyr ikke at problemet er lite. I en liten kommune kan selv et fåtall ungdommer i krise utgjøre en stor andel. Helsesykepleier- og skolehelsetjeneste-dekningen bør gjennomgås.
**4. Levealder flater ut.** 81,8 år er akseptabelt, men mens mange kommuner opplever økning, har Sør-Aurdal stagnasjon (+0,2 %). Spørsmålet er om det finnes grupper i kommunen (lavt utdannede, aleneboende eldre menn) som trekker snittet ned.
**5. Arbeidsmarked og folkehelse henger sammen.** I en distriktskommune der ung uførhet stiger, er spørsmålet om det finnes nok variert arbeid. Folkehelse handler ikke bare om helsetjenester — det handler om å ha noe å gå til.
## Kort om de tre nærmeste naboene
- **Nord-Aurdal (3451):** Valdres-naboen med Fagernes som regionsenter. Ingen av de fem indikatorene finnes i dette datasettet for sammenligning, men som del av BA-region 026 (median uføretrygd 8,2 %) ligger regionen samlet lavere enn Sør-Aurdal.
- **Søndre Land (3447):** Grenser mot sør/øst. Ingen direkte tall tilgjengelig her, men kommunen deler mange av de samme distriktsmessige utfordringene — arbeidsmarked, avstand til sykehus, og aldrende befolkning.
- **Nordre Land (3448):** Med Dokka som tettsted. Også en Innlandskommune med lignende strukturelle trekk. Samarbeid på tvers av kommunegrensene — spesielt på psykisk helse og NAV-tiltak for unge — kan gi mer effekt enn å jobbe alene.
---
*Tallgrunnlag: FHI/kommunehelsa, 2024–2025. Der data mangler er dette eksplisitt oppgitt. Analysen bruker kun verifiserte verdier fra datakilden.*
Befolkning
Demografi og struktur
Oppvekst
Barn, ungdom, utdanning
Levekår
Inntekt, arbeid, bolig
Helse
Sykdom, levevaner, tjenester
Miljø
Fysisk miljø og naturressurser
AI-innsikter er låst
Vil du se AI-syntetiserte innsikter for Sør-Aurdal?
Follo-kommunene har AI-svar på 50 standardspørsmål åpent tilgjengelig. Sør-Aurdal kan aktivere samme tjeneste — alle tall verifisert mot SSB og KOSTRA, kildeforankret, oppdatert nattlig.
Be om aktivering for Sør-Aurdal →Sør-Aurdal mot 2040
Innlandet · Demografisk framskriving
Lav (LLML) = lav fertilitet, levetid, innenlandsk flytting og innvandring. Høy (HHMH) = motsatt. Hoved (MMMM) er SSBs «mest sannsynlige» bane, men pendlerkommuner og storbyer har historisk vokst nærmere HHMH. AI-teksten under tar høyde for lokal kontekst.
Sør-Aurdal har i dag i underkant av 2 800 innbyggere og står overfor en demografisk utvikling preget av betydelig usikkerhet. SSB-framskrivingene indikerer at totalbefolkningen i 2040 kan ligge mellom 2 496 (LLML) og 2 828 (HHMH), med hovedalternativet på 2 669 — altså en nedgang på rundt 3–9 prosent fra dagens nivå avhengig av alternativ. Særlig markant er veksten i aldersgruppen 80 år og eldre, som i hovedalternativet øker fra dagens nivå til 313 i 2040 og videre til 375 i 2050, noe som vil legge press på helse- og omsorgstjenestene. Samtidig krymper arbeidsstyrken (16–66 år) i alle tre alternativer, fra rundt 1 640 i 2030 til mellom 1 428 og 1 527 i 2040, noe NOU 2023:17 «Nsatisfied demand» peker på som en sentral utfordring for distriktskommuners tjenesteproduksjon. Gitt at Sør-Aurdal ligger i et distrikt med historisk fraflytting og lav fødselsrate, er det grunn til å vekte utfallet nærmere LLML enn MMMM, med mindre lokale drivere som større næringsvirksomhet eller hytteutbygging med tilflyttereffekt endrer bildet. Disse tallene er framskrivinger, ikke prediksjoner, og det faktiske utfallet vil avhenge av lokale valg og nasjonal politikk.
Kilde: SSB framskriving 14288 (LLML/MMMM/HHMH).
Modell og metadata
Generert av Claude Opus 4.7 (Bedrock EU, Frankfurt) basert på 72 SSB-prognose-rader (LLML/MMMM/HHMH) + 0 forskningschunks + lokal kontekst. SSB tabell 14288. Fremtidsbilde, ikke prediksjon.
Sør-Aurdal
Tre nøkkeltall mot anbefalt nivå
Vis underliggende tall (i 1000 kr)
| Brutto driftsinntekter | 447 071 |
| Netto driftsresultat | 6 547 |
| Langsiktig gjeld ekskl. pensjon | 316 998 |
| Disposisjonsfond | 50 024 |
Kilde: SSB tabell 12364. Anbefalingstersklene stammer fra Teknisk beregningsutvalg og kommunelovens krav om finansielle handlingsregler.
Sentralitet (SSB klassifikasjon 128) måler nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Klasse 1 = Oslo-regionen, klasse 6 = mest perifert distrikt. Faglig analyse (Agenda Kaupang 2025) viser at sentralitet forklarer ~30% av variasjonen i kommunal styring — mer enn kommunestørrelse og inntekt.
Tjenester etter utgift
Topp 10 tjenester etter netto driftsutgift per innbygger
Klikk en stolpe for detaljer · hover for tooltip
Kilde: KOSTRA / SSB tabell 12362. Nominelle 2025-tall, ikke utgiftsbehov-justert. Bruk peer-sammenligning under for kontekst.
Sammenligning med andre kommuner
Årgang 2025Hvordan Sør-Aurdal ligger på topp-tjenester (netto driftsutgift per innbygger) sammenliknet med peer-grupper. Avvik er beregnet mot medianen i hver gruppe.
| Tjenesteområde | Sør-Aurdal | KOSTRA-gruppe | ASSS-10 | Fylke(Innlandet) | Norge |
|---|---|---|---|---|---|
| Eiendomsforvaltning, kommunefunksjon FGK6a | 9 377 | —— | 7 112+32% | 7 364+27% | 7 684+22% |
| Administrasjon, kommunefunksjon FGK1b | 8 685 | —— | 5 113+70% | 6 918+26% | 6 874+26% |
| Barnehagefunksjon FGK7 | 7 466 | —— | 12 847-42% | 9 819-24% | 10 871-31% |
| Administrasjonfunksjon 120 | 7 087 | —— | 3 822+85% | 5 564+27% | 5 794+22% |
| Diagnose, behandling, habilitering og rehabiliteringfunksjon 241 | 4 450 | —— | 3 041+46% | 4 373+2% | 4 380+2% |
| Barnevernfunksjon FGK13 | 2 833 | —— | 3 356-16% | 3 140-10% | 3 005-6% |
| Beredskap mot branner og andre ulykkerfunksjon 339 | 2 095 | —— | 838+150% | 1 476+42% | 1 380+52% |
| Brann- og ulykkesvernfunksjon FGK17 | 1 926 | —— | 926+108% | 1 424+35% | 1 455+32% |
Avvik beregnet mot peer-gruppens median (mer robust enn snitt). Tall er utgiftskorrigert 2025-kroner i NOK. Kilde: KOSTRA/SSB tabell 12362 + KMD Grønt hefte 2025 Tabell A-K (Prop. 1 S 2024-2025).
KOSTRA-nøkkeltall
Årgang 2025Viser 20 av 315 tjenesteområder · sortert høyest til lavest
| Tjenesteområde | Måleart | Verdi | Funksjon |
|---|---|---|---|
| Helse- og omsorg | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 57 246 | FGK9 |
| Helse- og omsorg | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 52 348 | FGK9 |
| Helse- og omsorg | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 47 892 | FGK9 |
| Helse- og omsorg | Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon | 46 677 | FGK9 |
| Grunnskole | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 23 723 | FGK8b |
| Grunnskole | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 22 709 | FGK8b |
| Grunnskole | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 19 813 | FGK8b |
| Grunnskole | Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon | 18 159 | FGK8b |
| Grunnskole | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 17 557 | 202 |
| Grunnskole | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 16 554 | 202 |
| Grunnskole | Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon | 15 707 | 202 |
| Grunnskole | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 14 992 | 202 |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 14 671 | 253 |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 14 668 | 253 |
| Administrasjon, kommune | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 14 370 | FGK1b |
| Administrasjon, kommune | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 14 214 | FGK1b |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon | 13 537 | 253 |
| Eiendomsforvaltning, kommune | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 13 465 | FGK6a |
| Eiendomsforvaltning, kommune | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 13 003 | FGK6a |
| Hjemmetjenester - personellbase knyttet til bofellesskap/samlokaliserte omsorgsboliger | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 12 942 | 257 |
Kilde: KOSTRA / SSB tabell 12362. Tall er nominelle 2025-tall — ikke utgiftsbehov-justert. Hover på verdi for kilde-detaljer.
Slik styrer kommunen seg selv
Hva sier Sør-Aurdals egne planer?
Tallene over viser hva som faktisk skjer. På styring-siden henter vi det kommunen selv har skrevet — kommuneplan, økonomi- og handlingsplan, årsrapport — og kobler ord til tall.
Les hele styringsanalysen