2024
Vis region

Kommune-baseline · KOSTRA og SSB

Skjåk kommune

Tall fra SSB og KOSTRA, oppdatert daglig. Innlandet · KOSTRA-gruppe G05. Kommunenr 3433.

Folkehelse · FHI-modellen

Folkehelse i Skjåk

5 hero-indikatorer med tidsserie, sammenlignet med landet, fylke, KOSTRA-gruppe, BA-region og helseregion.

PDF-eksport

AI-syntese · Folkehelse

Folkehelse i Skjåk

⚠ AI-generert tolkning av offentlige FHI-tall. Ikke autoritativ faguttalelse. Tall validert mot Folkehelse-databasen.

Generert: 22.05.2026

# Folkehelse i Skjåk — kort status for kommunestyret

 

## Det store bildet

 

Skjåk har én tydelig styrke og én tydelig bekymring.

 

**Styrken:** Innbyggerne i Skjåk lever lenger enn folk flest. Forventet levealder er **83,2 år** (2024), et helt år over landsmedianen (82,3) og godt over medianen i Innlandet (81,8). Skjåk ligger også klart over sin egen BA-region (81,9) og KOSTRA-gruppe G05 (82,1). Det tyder på at noe fungerer — enten det handler om fysisk aktivitet, sosialt nettverk, kosthold eller noe annet. Dette er verdt å forstå bedre, ikke bare feire.

 

**Bekymringen:** Andelen unge voksne (18–44 år) på uføretrygd er **8,3 %**, opp 9,3 % i trend. Det er over landsmedianen (7,1 %) og over medianen for KOSTRA-gruppe G05 (7,5 %). Samtidig ligger Skjåk litt under Innlandet-medianen (8,9 %), noe som sier mer om at hele fylket sliter med dette enn at Skjåk er friskmeldt. Ung uførhet er dyrt for den enkelte og for kommunen, og trenden peker feil vei.

 

## Hva vi ikke vet

 

Flere sentrale indikatorer **mangler data** for Skjåk:

 

- **Barn i lavinntektshusholdninger** — ingen tall tilgjengelig.

- **Psykiske plager blant ungdom** — supprimert (trolig for lavt innbyggertall til å publisere uten å identifisere enkeltpersoner).

- **Frafall i videregående** — mangler.

 

At tallene er supprimert betyr ikke at problemene ikke finnes — det betyr at Skjåk er for liten til at statistikken kan offentliggjøres. For kommunestyret innebærer det at dere i større grad må støtte dere på lokalkunnskap, skolehelsetjeneste og NAV-kontorets egne vurderinger.

 

## Fem ting kommunestyret bør diskutere

 

**1. Hva driver ung uførhet — og kan kommunen gjøre noe med det?**

8,3 % av 18–44-åringene er uføre. Er dette knyttet til arbeidsmarked, psykisk helse, muskel-skjelett, eller en kombinasjon? NAV og fastlegene har trolig et bilde. Kommunen bør be om en gjennomgang.

 

**2. Lokalkunnskapen må kompensere for manglende statistikk.**

Når sentrale indikatorer er supprimert, trenger kommunestyret andre kilder. Ungdataundersøkelsen (om den er gjennomført), skolehelsetjenestens rapporter og barnevernets vurderinger kan gi et bilde der statistikken tier.

 

**3. Hva forklarer den høye levealderen — og er den truet?**

83,2 år er et sterkt tall. Men med økende ung uførhet og manglende data om barnefattigdom og psykisk helse blant unge, er det verdt å spørre: holder dette for neste generasjon? God levealder i dag kan maskere problemer som bygger seg opp.

 

**4. Psykisk helse blant unge — supprimert er ikke det samme som fraværende.**

I KOSTRA-gruppe G05 rapporterer de to kommunene med publiserte tall en median på 6,6 % med psykiske plager, mens landsmedianen er 13,9 %. Skjåk kan ligge lavt, men like gjerne høyt. Uten data er det umulig å vite. Helsesykepleier-kapasiteten i skolen er det nærmeste kommunen har en puls på dette.

 

**5. Samarbeid i BA-regionen.**

BA-region 023 har bare 5–6 kommuner med publiserte tall. For småkommuner som Skjåk gir interkommunalt samarbeid — om alt fra psykologtjenester til ungdomstiltak — bedre grunnlag enn å stå alene.

 

## Blikk på naboene

 

- **Lesja** (knr 3432) er nærmeste nabo i samme dalføre og trolig mest sammenliknbar. Lesja deler sannsynligvis mange av de samme utfordringene med supprimert statistikk og begrenset arbeidsmarked.

- **Luster** (knr 4644) ligger i Vestland og har en annen kommuneøkonomi (kraftinntekter). Sammenlikning er mulig, men konteksten er ulik.

- **Stryn** (knr 4651) er noe større og har bredere næringsgrunnlag. Kan være relevant å se på som modell for hvordan liknende fjellkommuner jobber med unge uføre og psykisk helse.

 

---

 

*Basert på data tilgjengelig per mai 2026. Der indikatorer mangler, er dette eksplisitt markert. Alle sammenlikninger bruker medianer, ikke gjennomsnitt.*

AI-innsikter er låst

Vil du se AI-syntetiserte innsikter for Skjåk?

Follo-kommunene har AI-svar på 50 standardspørsmål åpent tilgjengelig. Skjåk kan aktivere samme tjeneste — alle tall verifisert mot SSB og KOSTRA, kildeforankret, oppdatert nattlig.

Be om aktivering for Skjåk
Fremtidsbilde · 2040SSB-prognoseDemografisk synteseAI · Opus 4.7

Skjåk mot 2040

Innlandet · Demografisk framskriving

Befolkning · SSBs spenn
Tre SSB-alternativer fra tabell 14288 (2024-basisår)
Lav (LLML)Hoved (MMMM)Høy (HHMH)
2030
Lav1 989
Hoved2 029
Høy2 065
SSB-spenn: 76 (4%)
2040
Lav1 764
Hoved1 884
Høy1 994
SSB-spenn: 230 (12%)
2050
Lav1 570
Hoved1 767
Høy1 954
SSB-spenn: 384 (22%)

Lav (LLML) = lav fertilitet, levetid, innenlandsk flytting og innvandring. Høy (HHMH) = motsatt. Hoved (MMMM) er SSBs «mest sannsynlige» bane, men pendlerkommuner og storbyer har historisk vokst nærmere HHMH. AI-teksten under tar høyde for lokal kontekst.

Befolkningsbane mot 2050
Spennet mellom lav og høy framskriving (sky-skygge) vokser med tiden — usikkerheten øker desto lenger frem vi ser.

Skjåk kommune har i dag om lag 2 100 innbyggere og står overfor en demografisk utvikling preget av gradvis nedgang og aldring. SSB-framskrivingen indikerer at totalbefolkningen i 2040 kan ligge mellom 1 764 (LLML) og 1 994 (HHMH), med hovedalternativet på 1 884 — en nedgang på rundt 10 prosent fra dagens nivå i hovedalternativet. Særlig markant er veksten i aldersgruppen 80 år og eldre, som i 2040 anslås til mellom 238 (LLML) og 287 (HHMH), opp fra dagens nivå, noe som vil øke presset på helse- og omsorgstjenestene. Samtidig krymper den yrkesaktive befolkningen (16–66 år) i alle tre alternativer, fra dagens nivå ned mot 991–1 050 i 2040, noe som kan gjøre det krevende å opprettholde tjenestetilbudet og rekruttere fagfolk. Gitt at Skjåk ligger i et distrikt med historisk fraflytting og lav fødselsrate, er det grunn til å anta at utviklingen kan havne nærmere LLML-alternativet enn hovedalternativet, med mindre lokale vekstdrivere som større næringsvirksomhet eller hytteutbygging endrer bildet. Framskrivinger er imidlertid ikke prediksjoner, og lokale grep kan påvirke hvilket scenario som faktisk realiseres.

Kilde: SSB framskriving 14288 (LLML/MMMM/HHMH).

Modell og metadata

Generert av Claude Opus 4.7 (Bedrock EU, Frankfurt) basert på 72 SSB-prognose-rader (LLML/MMMM/HHMH) + 0 forskningschunks + lokal kontekst. SSB tabell 14288. Fremtidsbilde, ikke prediksjon.

Finansiell helseRegnskap 2025SSB-tabell 12364 · KOSTRA

Skjåk

Tre nøkkeltall mot anbefalt nivå

Oppfyller 2 av 3 anbefalinger
2/ 3
To av tre oppfylt. Generelt god finansiell helse, men ett område trenger oppmerksomhet.
Netto driftsresultat
4.9%
Anbefalt: ≥ 1,75% · ✓ Oppfylt
Driftsinntekter minus driftsutgifter og finansposter, som andel av brutto driftsinntekter. Vekt 50% i samlet finansiell helse.
Lånegjeld
117%
Anbefalt: ≤ 75% · ✗ Ikke oppfylt
Langsiktig gjeld ekskl. pensjon, som andel av brutto driftsinntekter. Vekt 25%.
Disposisjonsfond
17.7%
Anbefalt: ≥ 10% · ✓ Oppfylt
Fri egenkapital fra tidligere års overskudd, som andel av brutto driftsinntekter. Vekt 25%.
Vis underliggende tall (i 1000 kr)
Brutto driftsinntekter374 329
Netto driftsresultat18 240
Langsiktig gjeld ekskl. pensjon439 169
Disposisjonsfond66 202

Kilde: SSB tabell 12364. Anbefalingstersklene stammer fra Teknisk beregningsutvalg og kommunelovens krav om finansielle handlingsregler.

Strukturell kontekst · SSB sentralitet 2020
6/ 6Mest perifer (distrikt)

Sentralitet (SSB klassifikasjon 128) måler nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Klasse 1 = Oslo-regionen, klasse 6 = mest perifert distrikt. Faglig analyse (Agenda Kaupang 2025) viser at sentralitet forklarer ~30% av variasjonen i kommunal styring — mer enn kommunestørrelse og inntekt.

Tjenester etter utgift

Topp 10 tjenester etter netto driftsutgift per innbygger

Klikk en stolpe for detaljer · hover for tooltip

Kilde: KOSTRA / SSB tabell 12362. Nominelle 2025-tall, ikke utgiftsbehov-justert. Bruk peer-sammenligning under for kontekst.

Sammenligning med andre kommuner

Årgang 2025

Hvordan Skjåk ligger på topp-tjenester (netto driftsutgift per innbygger) sammenliknet med peer-grupper. Avvik er beregnet mot medianen i hver gruppe.

Skjåk indeks: 1.163
Utgiftskorrigert modus. Tallene er justert for hver kommunes strukturelle utgiftsbehov (KMD Grønt hefte). Sammenligningen blir mer rettferdig — kommuner med høyere demografisk byrde (flere eldre, spredt bosetting, etc.) blir ikke automatisk «dyre». Peer-medianene beregnes av faktisk utgift delt på indeks for hver kommune i gruppen, deretter median.
TjenesteområdeSkjåkKOSTRA-gruppe(G05)ASSS-10Fylke(Innlandet)Norge
Administrasjon, kommunefunksjon FGK1b11 16611 854-6%5 113+118%6 918+61%6 874+62%
Barnehagefunksjon FGK79 6779 065+7%12 847-25%9 819-1%10 871-11%
Administrasjonfunksjon 1209 54810 247-7%3 822+150%5 564+72%5 794+65%
Diagnose, behandling, habilitering og rehabiliteringfunksjon 2416 3786 096+5%3 041+110%4 373+46%4 380+46%
Barnevernfunksjon FGK133 2782 561+28%3 356-2%3 140+4%3 005+9%
Barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernetfunksjon 2521 7941 242+44%1 947-8%1 637+10%1 480+21%
Amortisering av tidligere års premieavvikfunksjon 1711 6992 992-43%2 438-30%2 781-39%2 548-33%
Brann- og ulykkesvernfunksjon FGK171 4741 897-22%926+59%1 424+3%1 455+1%

Avvik beregnet mot peer-gruppens median (mer robust enn snitt). Tall er utgiftskorrigert 2025-kroner i NOK. Kilde: KOSTRA/SSB tabell 12362 + KMD Grønt hefte 2025 Tabell A-K (Prop. 1 S 2024-2025).

Samfunnsindikatorer

Demografi, økonomi og sysselsetting fra SSB — kontekst for kommunens tjenestebehov og rammebetingelser. Avvik mot Norge-median i kursiv.

Areal og tetthet

Areal (km²)

1 965km²

Norge-median: 580 km²+239%

Årgang 2025 · SSB 11342

Sysselsetting

Sysselsatte i offentlig administrasjon

48personer

Norge-median: 133 personer-64%

Årgang 2025 · SSB 11617

Sysselsatte i helse- og sosialtjenester

195personer

Norge-median: 507 personer-62%

Årgang 2025 · SSB 11617

KOSTRA-nøkkeltall

Årgang 2025

Viser 20 av 323 tjenesteområder · sortert høyest til lavest

TjenesteområdeMåleartVerdiFunksjon
Helse- og omsorgBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde59 448FGK9
Helse- og omsorgKorrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde51 199FGK9
Helse- og omsorgLønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon45 154FGK9
Helse- og omsorgNetto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde43 915FGK9
GrunnskoleBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde21 482FGK8b
GrunnskoleKorrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde20 551FGK8b
GrunnskoleNetto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde19 602FGK8b
Eiendomsforvaltning, kommuneBrutto investeringsutgifter på funksjon/tjenesteområde18 844FGK6a
Helse- og omsorgstjenester i institusjonBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde17 314253
GrunnskoleLønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon16 262FGK8b
Helse- og omsorgstjenester i institusjonKorrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde16 041253
Hjemmetjenester - ambulerende virksomhet med merBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde15 487258
GrunnskoleBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde15 244202
Helse- og omsorgstjenester i institusjonLønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon14 374253
Eiendomsforvaltning, kommuneBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde14 330FGK6a
Eiendomsforvaltning, kommuneKorrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde14 325FGK6a
GrunnskoleKorrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde14 320202
GrunnskoleNetto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde14 039202
Administrasjon, kommuneBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde13 923FGK1b
Helse- og omsorgstjenester i institusjonNetto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde13 827253

Kilde: KOSTRA / SSB tabell 12362. Tall er nominelle 2025-tall — ikke utgiftsbehov-justert. Hover på verdi for kilde-detaljer.

Slik styrer kommunen seg selv

Hva sier Skjåks egne planer?

Tallene over viser hva som faktisk skjer. På styring-siden henter vi det kommunen selv har skrevet — kommuneplan, økonomi- og handlingsplan, årsrapport — og kobler ord til tall.

Les hele styringsanalysen

Tall fra SSB (PxWebApi v2) og KOSTRA, oppdatert daglig kl 02:00. Alle tall vises med kilde, måleenhet og hentet-dato. Ingen AI-generert påstand uten eksplisitt forskningskilde.