Kommune-baseline · KOSTRA og SSB
Skjåk kommune
Tall fra SSB og KOSTRA, oppdatert daglig. Innlandet · KOSTRA-gruppe G05. Kommunenr 3433.
Folkehelse · FHI-modellen
Folkehelse i Skjåk
5 hero-indikatorer med tidsserie, sammenlignet med landet, fylke, KOSTRA-gruppe, BA-region og helseregion.
AI-syntese · Folkehelse
Folkehelse i Skjåk
⚠ AI-generert tolkning av offentlige FHI-tall. Ikke autoritativ faguttalelse. Tall validert mot Folkehelse-databasen.
Generert: 22.05.2026
# Folkehelse i Skjåk — kort status for kommunestyret
## Det store bildet
Skjåk har én tydelig styrke og én tydelig bekymring.
**Styrken:** Innbyggerne i Skjåk lever lenger enn folk flest. Forventet levealder er **83,2 år** (2024), et helt år over landsmedianen (82,3) og godt over medianen i Innlandet (81,8). Skjåk ligger også klart over sin egen BA-region (81,9) og KOSTRA-gruppe G05 (82,1). Det tyder på at noe fungerer — enten det handler om fysisk aktivitet, sosialt nettverk, kosthold eller noe annet. Dette er verdt å forstå bedre, ikke bare feire.
**Bekymringen:** Andelen unge voksne (18–44 år) på uføretrygd er **8,3 %**, opp 9,3 % i trend. Det er over landsmedianen (7,1 %) og over medianen for KOSTRA-gruppe G05 (7,5 %). Samtidig ligger Skjåk litt under Innlandet-medianen (8,9 %), noe som sier mer om at hele fylket sliter med dette enn at Skjåk er friskmeldt. Ung uførhet er dyrt for den enkelte og for kommunen, og trenden peker feil vei.
## Hva vi ikke vet
Flere sentrale indikatorer **mangler data** for Skjåk:
- **Barn i lavinntektshusholdninger** — ingen tall tilgjengelig.
- **Psykiske plager blant ungdom** — supprimert (trolig for lavt innbyggertall til å publisere uten å identifisere enkeltpersoner).
- **Frafall i videregående** — mangler.
At tallene er supprimert betyr ikke at problemene ikke finnes — det betyr at Skjåk er for liten til at statistikken kan offentliggjøres. For kommunestyret innebærer det at dere i større grad må støtte dere på lokalkunnskap, skolehelsetjeneste og NAV-kontorets egne vurderinger.
## Fem ting kommunestyret bør diskutere
**1. Hva driver ung uførhet — og kan kommunen gjøre noe med det?**
8,3 % av 18–44-åringene er uføre. Er dette knyttet til arbeidsmarked, psykisk helse, muskel-skjelett, eller en kombinasjon? NAV og fastlegene har trolig et bilde. Kommunen bør be om en gjennomgang.
**2. Lokalkunnskapen må kompensere for manglende statistikk.**
Når sentrale indikatorer er supprimert, trenger kommunestyret andre kilder. Ungdataundersøkelsen (om den er gjennomført), skolehelsetjenestens rapporter og barnevernets vurderinger kan gi et bilde der statistikken tier.
**3. Hva forklarer den høye levealderen — og er den truet?**
83,2 år er et sterkt tall. Men med økende ung uførhet og manglende data om barnefattigdom og psykisk helse blant unge, er det verdt å spørre: holder dette for neste generasjon? God levealder i dag kan maskere problemer som bygger seg opp.
**4. Psykisk helse blant unge — supprimert er ikke det samme som fraværende.**
I KOSTRA-gruppe G05 rapporterer de to kommunene med publiserte tall en median på 6,6 % med psykiske plager, mens landsmedianen er 13,9 %. Skjåk kan ligge lavt, men like gjerne høyt. Uten data er det umulig å vite. Helsesykepleier-kapasiteten i skolen er det nærmeste kommunen har en puls på dette.
**5. Samarbeid i BA-regionen.**
BA-region 023 har bare 5–6 kommuner med publiserte tall. For småkommuner som Skjåk gir interkommunalt samarbeid — om alt fra psykologtjenester til ungdomstiltak — bedre grunnlag enn å stå alene.
## Blikk på naboene
- **Lesja** (knr 3432) er nærmeste nabo i samme dalføre og trolig mest sammenliknbar. Lesja deler sannsynligvis mange av de samme utfordringene med supprimert statistikk og begrenset arbeidsmarked.
- **Luster** (knr 4644) ligger i Vestland og har en annen kommuneøkonomi (kraftinntekter). Sammenlikning er mulig, men konteksten er ulik.
- **Stryn** (knr 4651) er noe større og har bredere næringsgrunnlag. Kan være relevant å se på som modell for hvordan liknende fjellkommuner jobber med unge uføre og psykisk helse.
---
*Basert på data tilgjengelig per mai 2026. Der indikatorer mangler, er dette eksplisitt markert. Alle sammenlikninger bruker medianer, ikke gjennomsnitt.*
Befolkning
Demografi og struktur
Oppvekst
Barn, ungdom, utdanning
Levekår
Inntekt, arbeid, bolig
Helse
Sykdom, levevaner, tjenester
Miljø
Fysisk miljø og naturressurser
AI-innsikter er låst
Vil du se AI-syntetiserte innsikter for Skjåk?
Follo-kommunene har AI-svar på 50 standardspørsmål åpent tilgjengelig. Skjåk kan aktivere samme tjeneste — alle tall verifisert mot SSB og KOSTRA, kildeforankret, oppdatert nattlig.
Be om aktivering for Skjåk →Skjåk mot 2040
Innlandet · Demografisk framskriving
Lav (LLML) = lav fertilitet, levetid, innenlandsk flytting og innvandring. Høy (HHMH) = motsatt. Hoved (MMMM) er SSBs «mest sannsynlige» bane, men pendlerkommuner og storbyer har historisk vokst nærmere HHMH. AI-teksten under tar høyde for lokal kontekst.
Skjåk kommune har i dag om lag 2 100 innbyggere og står overfor en demografisk utvikling preget av gradvis nedgang og aldring. SSB-framskrivingen indikerer at totalbefolkningen i 2040 kan ligge mellom 1 764 (LLML) og 1 994 (HHMH), med hovedalternativet på 1 884 — en nedgang på rundt 10 prosent fra dagens nivå i hovedalternativet. Særlig markant er veksten i aldersgruppen 80 år og eldre, som i 2040 anslås til mellom 238 (LLML) og 287 (HHMH), opp fra dagens nivå, noe som vil øke presset på helse- og omsorgstjenestene. Samtidig krymper den yrkesaktive befolkningen (16–66 år) i alle tre alternativer, fra dagens nivå ned mot 991–1 050 i 2040, noe som kan gjøre det krevende å opprettholde tjenestetilbudet og rekruttere fagfolk. Gitt at Skjåk ligger i et distrikt med historisk fraflytting og lav fødselsrate, er det grunn til å anta at utviklingen kan havne nærmere LLML-alternativet enn hovedalternativet, med mindre lokale vekstdrivere som større næringsvirksomhet eller hytteutbygging endrer bildet. Framskrivinger er imidlertid ikke prediksjoner, og lokale grep kan påvirke hvilket scenario som faktisk realiseres.
Kilde: SSB framskriving 14288 (LLML/MMMM/HHMH).
Modell og metadata
Generert av Claude Opus 4.7 (Bedrock EU, Frankfurt) basert på 72 SSB-prognose-rader (LLML/MMMM/HHMH) + 0 forskningschunks + lokal kontekst. SSB tabell 14288. Fremtidsbilde, ikke prediksjon.
Skjåk
Tre nøkkeltall mot anbefalt nivå
Vis underliggende tall (i 1000 kr)
| Brutto driftsinntekter | 374 329 |
| Netto driftsresultat | 18 240 |
| Langsiktig gjeld ekskl. pensjon | 439 169 |
| Disposisjonsfond | 66 202 |
Kilde: SSB tabell 12364. Anbefalingstersklene stammer fra Teknisk beregningsutvalg og kommunelovens krav om finansielle handlingsregler.
Sentralitet (SSB klassifikasjon 128) måler nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Klasse 1 = Oslo-regionen, klasse 6 = mest perifert distrikt. Faglig analyse (Agenda Kaupang 2025) viser at sentralitet forklarer ~30% av variasjonen i kommunal styring — mer enn kommunestørrelse og inntekt.
Tjenester etter utgift
Topp 10 tjenester etter netto driftsutgift per innbygger
Klikk en stolpe for detaljer · hover for tooltip
Kilde: KOSTRA / SSB tabell 12362. Nominelle 2025-tall, ikke utgiftsbehov-justert. Bruk peer-sammenligning under for kontekst.
Sammenligning med andre kommuner
Årgang 2025Hvordan Skjåk ligger på topp-tjenester (netto driftsutgift per innbygger) sammenliknet med peer-grupper. Avvik er beregnet mot medianen i hver gruppe.
| Tjenesteområde | Skjåk | KOSTRA-gruppe(G05) | ASSS-10 | Fylke(Innlandet) | Norge |
|---|---|---|---|---|---|
| Administrasjon, kommunefunksjon FGK1b | 11 166 | 11 854-6% | 5 113+118% | 6 918+61% | 6 874+62% |
| Barnehagefunksjon FGK7 | 9 677 | 9 065+7% | 12 847-25% | 9 819-1% | 10 871-11% |
| Administrasjonfunksjon 120 | 9 548 | 10 247-7% | 3 822+150% | 5 564+72% | 5 794+65% |
| Diagnose, behandling, habilitering og rehabiliteringfunksjon 241 | 6 378 | 6 096+5% | 3 041+110% | 4 373+46% | 4 380+46% |
| Barnevernfunksjon FGK13 | 3 278 | 2 561+28% | 3 356-2% | 3 140+4% | 3 005+9% |
| Barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernetfunksjon 252 | 1 794 | 1 242+44% | 1 947-8% | 1 637+10% | 1 480+21% |
| Amortisering av tidligere års premieavvikfunksjon 171 | 1 699 | 2 992-43% | 2 438-30% | 2 781-39% | 2 548-33% |
| Brann- og ulykkesvernfunksjon FGK17 | 1 474 | 1 897-22% | 926+59% | 1 424+3% | 1 455+1% |
Avvik beregnet mot peer-gruppens median (mer robust enn snitt). Tall er utgiftskorrigert 2025-kroner i NOK. Kilde: KOSTRA/SSB tabell 12362 + KMD Grønt hefte 2025 Tabell A-K (Prop. 1 S 2024-2025).
Samfunnsindikatorer
Demografi, økonomi og sysselsetting fra SSB — kontekst for kommunens tjenestebehov og rammebetingelser. Avvik mot Norge-median i kursiv.
Areal og tetthet
Areal (km²)
1 965km²
Norge-median: 580 km²+239%
Årgang 2025 · SSB 11342
Sysselsetting
Sysselsatte i offentlig administrasjon
48personer
Norge-median: 133 personer-64%
Årgang 2025 · SSB 11617
Sysselsatte i helse- og sosialtjenester
195personer
Norge-median: 507 personer-62%
Årgang 2025 · SSB 11617
KOSTRA-nøkkeltall
Årgang 2025Viser 20 av 323 tjenesteområder · sortert høyest til lavest
| Tjenesteområde | Måleart | Verdi | Funksjon |
|---|---|---|---|
| Helse- og omsorg | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 59 448 | FGK9 |
| Helse- og omsorg | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 51 199 | FGK9 |
| Helse- og omsorg | Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon | 45 154 | FGK9 |
| Helse- og omsorg | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 43 915 | FGK9 |
| Grunnskole | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 21 482 | FGK8b |
| Grunnskole | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 20 551 | FGK8b |
| Grunnskole | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 19 602 | FGK8b |
| Eiendomsforvaltning, kommune | Brutto investeringsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 18 844 | FGK6a |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 17 314 | 253 |
| Grunnskole | Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon | 16 262 | FGK8b |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 16 041 | 253 |
| Hjemmetjenester - ambulerende virksomhet med mer | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 15 487 | 258 |
| Grunnskole | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 15 244 | 202 |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon | 14 374 | 253 |
| Eiendomsforvaltning, kommune | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 14 330 | FGK6a |
| Eiendomsforvaltning, kommune | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 14 325 | FGK6a |
| Grunnskole | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 14 320 | 202 |
| Grunnskole | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 14 039 | 202 |
| Administrasjon, kommune | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 13 923 | FGK1b |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 13 827 | 253 |
Kilde: KOSTRA / SSB tabell 12362. Tall er nominelle 2025-tall — ikke utgiftsbehov-justert. Hover på verdi for kilde-detaljer.
Slik styrer kommunen seg selv
Hva sier Skjåks egne planer?
Tallene over viser hva som faktisk skjer. På styring-siden henter vi det kommunen selv har skrevet — kommuneplan, økonomi- og handlingsplan, årsrapport — og kobler ord til tall.
Les hele styringsanalysen