Kommune-baseline · KOSTRA og SSB
Os kommune
Tall fra SSB og KOSTRA, oppdatert daglig. Innlandet · KOSTRA-gruppe G05. Kommunenr 3430.
Folkehelse · FHI-modellen
Folkehelse i Os
5 hero-indikatorer med tidsserie, sammenlignet med landet, fylke, KOSTRA-gruppe, BA-region og helseregion.
AI-syntese · Folkehelse
Folkehelse i Os
⚠ AI-generert tolkning av offentlige FHI-tall. Ikke autoritativ faguttalelse. Tall validert mot Folkehelse-databasen.
Generert: 22.05.2026
# Folkehelse i Os kommune — kort status for kommunestyret
## Det vi vet: Levealderen er god
Os har en forventet levealder på **82,3 år** (2024). Det er over landsmedianen (82,3) og merkbart høyere enn medianen for Innlandet fylke (81,8) og KOSTRA-gruppe G05 (82,1). Trenden er stabil — ingen endring av betydning siste periode.
Dette er det eneste harde tallet vi har. Og det forteller noe viktig: summen av levevaner, helsetjenester og levekår i Os gir et resultat som tåler sammenligning. Men levealder er et *etterslepende* mål — det sier mer om forrige generasjon enn om neste.
## Det vi ikke vet: fire blinde flekker
Her er det ærlige bildet av hva kommunestyret **mangler beslutningsgrunnlag** for:
**1. Barn i lavinntektshusholdninger** — ingen data tilgjengelig. Nasjonalt er barnefattigdom en av de sterkeste prediktorene for utenforskap og helseproblemer senere i livet. Uten tall for Os er det umulig å vite om kommunen har en skjult utfordring.
**2. Psykiske plager blant ungdom** — data er undertrykket (for små tall til å publisere uten risiko for gjenkjenning). Nasjonalt rapporterer ca. 13,7 % av ungdom psykiske plager. At tallet er undertrykket for Os betyr at kommunen er for liten til å få pålitelig statistikk gjennom Ungdata/FHI — *ikke* at problemet er fraværende.
**3. Uføretrygd blant unge voksne (18–44 år)** — også undertrykket. Innlandet som fylke har en median på 8,9 %, klart over landsmedianen (7,1 %). Det er grunn til å anta at småkommuner i Innlandet kan ligge høyere, men vi kan ikke bekrefte det for Os.
**4. Frafall fra videregående** — data mangler helt. For en distriktskommune med begrenset arbeidsmarked er fullført videregående spesielt viktig for fremtidig selvforsørgelse.
## Fem utfordringer kommunestyret bør diskutere
1. **Datagrunnlaget er for tynt til å styre etter.** Når fire av fem nøkkelindikatorer mangler eller er undertrykket, risikerer Os å fly blindt. Kommunen bør vurdere om egne kartlegginger (f.eks. Ungdata-oppfølging, samarbeid med NAV om uføre-tall på aggregert nivå) kan dekke hullene.
2. **Alderssammensetning og bærekraft.** God levealder i kombinasjon med lav folketetthet betyr typisk en aldrende befolkning. Kommunestyret bør etterspørre fremskrivninger av forsørgerbyrden og hva det betyr for helse- og omsorgstjenestene de neste ti årene.
3. **Ung uførhet i Innlandet.** Fylkesmedianen for uføretrygd (18–44) er 25 % over landssnittet. Selv om Os' egne tall er skjult, er dette et regionalt mønster som kommunen ikke kan anta at den er uberørt av. Tidlig innsats, arbeidsinkludering og psykisk helse-tilbud for unge voksne bør på dagsordenen.
4. **Psykisk helse uten lokal statistikk.** Uten Ungdata-tall for Os bør kommunen bruke kvalitative kilder — dialog med skolehelsetjenesten, helsesykepleier, fritidsklubber — for å danne seg et bilde. Lavterskeltilbud koster lite å vedlikeholde, men mye å gjenopprette når de er lagt ned.
5. **Interkommunalt samarbeid om folkehelse-data.** Os er del av BA-region BA022, men benchmark-dataene viser at svært få kommuner i regionen rapporterer (n=2 for uføretrygd, n=0 for psykisk helse). Et regionalt samarbeid om datainnhenting og analyse ville styrke alle kommunene.
## Nabokommunene — kort kommentar
- **Tynset (knr 3427):** Regionsenteret i Nord-Østerdal, større befolkning enn Os. Har trolig nok innbyggere til å unngå datatiltrykking på flere indikatorer — verdt å sammenligne tall med.
- **Tolga (knr 3426):** Liten kommune med lignende utfordringsbilde som Os. Sannsynlig at også Tolga opplever undertrykket statistikk. Et felles folkehelsearbeid kunne gi begge bedre grunnlag.
- **Engerdal (knr 3425):** En av Innlandets minste kommuner. Data mangler sannsynligvis i enda større grad enn for Os, noe som forsterker argumentet for interkommunalt samarbeid.
---
**Oppsummert:** Os har god levealder, men mangler data på nesten alt annet. Det er ikke et bevis på at alt er bra — det er et varsel om at kommunen trenger bedre verktøy for å forstå sin egen befolknings helse. Det er vanskelig å prioritere riktig når man ikke vet hvor skoen trykker.
Befolkning
Demografi og struktur
Oppvekst
Barn, ungdom, utdanning
Levekår
Inntekt, arbeid, bolig
Helse
Sykdom, levevaner, tjenester
Miljø
Fysisk miljø og naturressurser
AI-innsikter er låst
Vil du se AI-syntetiserte innsikter for Os?
Follo-kommunene har AI-svar på 50 standardspørsmål åpent tilgjengelig. Os kan aktivere samme tjeneste — alle tall verifisert mot SSB og KOSTRA, kildeforankret, oppdatert nattlig.
Be om aktivering for Os →Os mot 2040
Innlandet · Demografisk framskriving
Lav (LLML) = lav fertilitet, levetid, innenlandsk flytting og innvandring. Høy (HHMH) = motsatt. Hoved (MMMM) er SSBs «mest sannsynlige» bane, men pendlerkommuner og storbyer har historisk vokst nærmere HHMH. AI-teksten under tar høyde for lokal kontekst.
Os kommune har i dag i underkant av 1 900 innbyggere og står overfor en demografisk utvikling med stor usikkerhet. SSB-framskrivingene indikerer at totalbefolkningen i 2040 kan ligge mellom 1 773 (lavalternativet LLML) og 2 024 (høyalternativet HHMH), med hovedalternativet MMMM på 1 904 — altså tilnærmet uendret. Den mest markante endringen er veksten i gruppen 80 år og eldre, som i 2040 anslås til mellom 186 (LLML) og 224 (HHMH), opp fra dagens nivå, mens yrkesaktiv befolkning (16–66 år) synker i alle tre alternativer — fra dagens nivå ned mot 1 007–1 088. Gitt at Os ligger i et distrikt preget av historisk fraflytting og lav fødselsrate, er det grunn til å anta at utviklingen kan havne nærmere lavalternativet enn hovedalternativet, med mindre lokale vekstdrivere som større næringsaktører eller hytteutbygging endrer bildet. NOU 2023:17 (Nsatisfare er vi nok? — Demografiutfordringer i distriktene) peker på at nettopp slike mindre distriktskommuner vil oppleve et økende misforhold mellom tjenestebehovet til en aldrende befolkning og tilgangen på arbeidskraft, noe Os' framskrivinger illustrerer tydelig. Det er viktig å understreke at framskrivinger ikke er prediksjoner, og lokale grep kan påvirke hvilket scenario som faktisk materialiserer seg.
Kilde: SSB framskriving 14288 (LLML/MMMM/HHMH).
Modell og metadata
Generert av Claude Opus 4.7 (Bedrock EU, Frankfurt) basert på 72 SSB-prognose-rader (LLML/MMMM/HHMH) + 0 forskningschunks + lokal kontekst. SSB tabell 14288. Fremtidsbilde, ikke prediksjon.
Os
Tre nøkkeltall mot anbefalt nivå
Vis underliggende tall (i 1000 kr)
| Brutto driftsinntekter | 293 450 |
| Netto driftsresultat | −6 989 |
| Langsiktig gjeld ekskl. pensjon | 392 910 |
| Disposisjonsfond | 1 283 |
Kilde: SSB tabell 12364. Anbefalingstersklene stammer fra Teknisk beregningsutvalg og kommunelovens krav om finansielle handlingsregler.
Sentralitet (SSB klassifikasjon 128) måler nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Klasse 1 = Oslo-regionen, klasse 6 = mest perifert distrikt. Faglig analyse (Agenda Kaupang 2025) viser at sentralitet forklarer ~30% av variasjonen i kommunal styring — mer enn kommunestørrelse og inntekt.
Tjenester etter utgift
Topp 10 tjenester etter netto driftsutgift per innbygger
Klikk en stolpe for detaljer · hover for tooltip
Kilde: KOSTRA / SSB tabell 12362. Nominelle 2025-tall, ikke utgiftsbehov-justert. Bruk peer-sammenligning under for kontekst.
Sammenligning med andre kommuner
Årgang 2025Hvordan Os ligger på topp-tjenester (netto driftsutgift per innbygger) sammenliknet med peer-grupper. Avvik er beregnet mot medianen i hver gruppe.
| Tjenesteområde | Os | KOSTRA-gruppe(G05) | ASSS-10 | Fylke(Innlandet) | Norge |
|---|---|---|---|---|---|
| Administrasjon, kommunefunksjon FGK1b | 12 364 | 11 854+4% | 5 113+142% | 6 918+79% | 6 874+80% |
| Administrasjonfunksjon 120 | 11 320 | 10 247+10% | 3 822+196% | 5 564+103% | 5 794+95% |
| Barnehagefunksjon FGK7 | 9 641 | 9 065+6% | 12 847-25% | 9 819-2% | 10 871-11% |
| Eiendomsforvaltning, kommunefunksjon FGK6a | 8 212 | 9 543-14% | 7 112+15% | 7 364+12% | 7 684+7% |
| Diagnose, behandling, habilitering og rehabiliteringfunksjon 241 | 6 250 | 6 096+3% | 3 041+106% | 4 373+43% | 4 380+43% |
| Amortisering av tidligere års premieavvikfunksjon 171 | 3 645 | 2 992+22% | 2 438+50% | 2 781+31% | 2 548+43% |
| Barnevernfunksjon FGK13 | 2 328 | 2 561-9% | 3 356-31% | 3 140-26% | 3 005-23% |
| Beredskap mot branner og andre ulykkerfunksjon 339 | 1 586 | 1 843-14% | 838+89% | 1 476+7% | 1 380+15% |
Avvik beregnet mot peer-gruppens median (mer robust enn snitt). Tall er utgiftskorrigert 2025-kroner i NOK. Kilde: KOSTRA/SSB tabell 12362 + KMD Grønt hefte 2025 Tabell A-K (Prop. 1 S 2024-2025).
Samfunnsindikatorer
Demografi, økonomi og sysselsetting fra SSB — kontekst for kommunens tjenestebehov og rammebetingelser. Avvik mot Norge-median i kursiv.
Areal og tetthet
Areal (km²)
1 007km²
Norge-median: 580 km²+74%
Årgang 2025 · SSB 11342
Sysselsetting
Sysselsatte i offentlig administrasjon
44personer
Norge-median: 133 personer-67%
Årgang 2025 · SSB 11617
Sysselsatte i helse- og sosialtjenester
200personer
Norge-median: 507 personer-61%
Årgang 2025 · SSB 11617
KOSTRA-nøkkeltall
Årgang 2025Viser 20 av 319 tjenesteområder · sortert høyest til lavest
| Tjenesteområde | Måleart | Verdi | Funksjon |
|---|---|---|---|
| Helse- og omsorg | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 66 186 | FGK9 |
| Helse- og omsorg | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 62 491 | FGK9 |
| Helse- og omsorg | Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon | 55 357 | FGK9 |
| Helse- og omsorg | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 49 227 | FGK9 |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 29 528 | 253 |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 28 208 | 253 |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon | 25 807 | 253 |
| Grunnskole | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 17 220 | FGK8b |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 16 568 | 253 |
| Grunnskole | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 16 524 | FGK8b |
| Administrasjon, kommune | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 16 451 | FGK1b |
| Administrasjon, kommune | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 15 589 | FGK1b |
| Grunnskole | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 15 398 | FGK8b |
| Administrasjon | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 14 929 | 120 |
| Administrasjon, kommune | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 14 755 | FGK1b |
| Administrasjon | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 14 103 | 120 |
| Administrasjon | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 13 509 | 120 |
| Hjemmetjenester - personellbase knyttet til bofellesskap/samlokaliserte omsorgsboliger | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 13 206 | 257 |
| Hjemmetjenester - personellbase knyttet til bofellesskap/samlokaliserte omsorgsboliger | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 13 200 | 257 |
| Hjemmetjenester - personellbase knyttet til bofellesskap/samlokaliserte omsorgsboliger | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 13 153 | 257 |
Kilde: KOSTRA / SSB tabell 12362. Tall er nominelle 2025-tall — ikke utgiftsbehov-justert. Hover på verdi for kilde-detaljer.
Slik styrer kommunen seg selv
Hva sier Oss egne planer?
Tallene over viser hva som faktisk skjer. På styring-siden henter vi det kommunen selv har skrevet — kommuneplan, økonomi- og handlingsplan, årsrapport — og kobler ord til tall.
Les hele styringsanalysen