Henter kildeforankrede tall …

Styringsanalyse

Nordre Follo

KITekst merket KI er skrevet av en språkmodell fra planene og tallene på siden, og kontrollert mot kildene.

Skrevet 05.10.2026 · bygger på 4 av kommunens dokumenter

Hovedbildet

KINordre Follo snudde økonomien i 2025. Driftsresultatet var et underskudd på nærmere 40 millioner kroner. Nå er det et overskudd på 157,7 millioner kroner.

Disposisjonsfondet passerte 1 milliard kroner. Konkret 1 048 millioner kroner. Det gir kommunen en buffer. Samtidig økte gjeldsgraden. Den endte på 118,2 prosent. Sammenlignbare kommuner i KOSTRA-gruppe 11 ligger på 90,1 prosent. Årsaken er høye investeringer. I 2025 var de 1,65 milliarder kroner brutto. Pengene gikk til skole, barnehage og sentrum. Alle direktørområder brukte mindre enn budsjettert. Årsaken var stram styring. Færre vikarer ble brukt. Stillinger sto ubesatt. Det var ansettelsesstopp. Andre tertialrapport 2025 viste noe annet. Direktørområdene hadde et merforbruk på 17,6 millioner kroner. Etter tiltak snudde bildet. Samlet mindreforbruk ble 27,3 millioner kroner. Gjeldsporteføljen nærmer seg nå 10 milliarder kroner. Investeringsbudsjettet ble revidert opp til 1 513,7 millioner kroner. Økonomiplanen for 2026–2029 ble vedtatt 17. desember 2025. Den krever omstilling på om lag 265 millioner kroner. Gjeldsgraden ventes å stige videre. Disposisjonsfondet gir likevel kommunestyret handlingsrom.

Administrasjon er den største posten utenom tjenestene. Dette er funksjon 120 i KOSTRA. Netto driftsutgifter var 219 904 tusen kroner i 2025. Det er 3 365 kroner per innbygger, 4,5 prosent av alle utgifter. Bruttotallet var 241 307 tusen kroner, 3 692 kroner per innbygger. Lønn til administrasjonen var 173 200 tusen kroner, 2 650 kroner per innbygger. Kommunen investerte også 13 367 tusen kroner i administrasjon, 205 kroner per innbygger. Politisk styring er funksjon 100. Netto driftsutgifter var 16 265 tusen kroner, 249 kroner per innbygger, 0,3 prosent av totalen. Kontroll og revisjon er funksjon 110. Utgiftene var 2 593 tusen kroner, 40 kroner per innbygger, 0,1 prosent. Eiendomsforvaltningens forvaltningsutgifter er funksjon 121. Bruttotallet var 31 679 tusen kroner, 485 kroner per innbygger, 0,5 prosent. Disse tallene viser hva som går til styring og forvaltning, før pengene når tjenestene.

Nordre Follo har 65 381 innbyggere i 2026. Av dem er 3 418 personer 80 år eller eldre. Folketallet har vokst 5 prosent siden 2023. Veksten bremser nå markert. I lavvekstbanen vokser folketallet bare 2,8 prosent fra 2026 til 2035. Samtidig øker de eldste kraftig. Gruppen 80 år og eldre øker 25,3 prosent i samme periode. Behovet vokser raskere enn befolkningen som bærer det. I et høyalternativ kan folketallet nå 76 557 i 2040. Usikkerheten er stor. Spennet går fra 67 623 til 72 400 samme år. Forventet levealder er 83,6 år i Nordre Follo. Landsgjennomsnittet var 82,4 år i 2024, ifølge FHI. Flere leveår gir flere år med behov for tjenester. Dette presset bør kommunestyret planlegge for nå.

Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt 10. desember 2025. Visjonen er «Nær og nyskapende». Planen er ærlig om situasjonen. Det er knapphet på arbeidskraft. Det økonomiske handlingsrommet er mindre. Psykisk uhelse øker blant barn og unge. Klimakrisen presser på. Befolkningsveksten presser arealene. Fire hovedmål skal møte dette: samskaping, livskvalitet, attraktive lokalsamfunn og ansvarlige klimavalg. Ti arealstrategier følger planen. Ski og Kolbotn skal fortettes. Markagrensen blir beholdt. Folkehelsebildet har også utfordringer kommunestyret bør ta tak i. Sosial ulikhet i helse gir geografiske forskjeller mellom områdene. Utenforskap rammer mange: 16,5 prosent av innbyggerne mellom 20 og 66 år står utenfor arbeid. Fysisk inaktivitet øker. Stillesitting og overvekt øker også. Barnefattigdommen vokser. Tidlig innsats for barn og unge møter flere av disse utfordringene samtidig.

Nordre Follo har likevel et godt utgangspunkt. Snuoperasjonen i 2025 var kraftig. Disposisjonsfondet er over 1 milliard kroner. Det gir kommunestyret et reelt handlingsrom. Alle direktørområder leverte mindreforbruk i fjor. Det viser at stram styring virker. Befolkningen har høyt utdanningsnivå. Medianinntekten er høy. Innbyggerne lever lenger enn landsgjennomsnittet. Økonomiplanen for 2026–2029 gir en tydelig retning. Den har konkrete måltall for resultatgrad, gjeldsgrad og disposisjonsfond. Samfunnsdelens fire hovedmål gir kommunestyret et felles språk for prioriteringene. Det handlingsrommet som er bygget opp, bør brukes nå. Det bør møte veksten i antall eldre før den treffer tjenestene for fullt.

Prioriteringer

KIHva analysen mener kommunen bør ta tak i først, og tallene den bygger på. Et grunnlag for diskusjon, ikke et vedtak.

Prioritet 1 · 1–3 år

Bærekraftig økonomi og gjeldsstyring

Vedta et konkret tak på netto lånegjeld og sekvensér skole- og omsorgsutbyggingen slik at gjeldsgraden nærmer seg nivået i KOSTRA-gruppe 11.

Netto lånegjeld er 120,5 % av brutto driftsinntekter, mot 90,1 % i KOSTRA-gruppe 11, samtidig som investeringsnivået er 1,65 mrd. kroner brutto. Uten et vedtatt gjeldstak vil renteutgiftene binde opp handlingsrommet når omsorgstilbudet skal bygges ut.

Tallene bak

120,5 % · KOSTRA (kommunekassen)
90,1 % · Styringsdokument lest med KI (Framsikt)
1,65 mrd. kroner · Styringsdokument lest med KI (Framsikt)

2
Arbeid og inkludering
Etabler et målrettet kvalifiseringsløp mot unge innvandrere som står utenfor arbeid, utdanning og opplæring.
Les begrunnelsen
16,5 prosent av innbyggere 20-66 år (6000 personer) mottar kun trygd eller ingen ytelser. Blant unge innvandrere står 20,1 prosent utenfor arbeid, utdanning og opplæring, mot 7,5 prosent for øvrig befolkning — et gap som gjør denne gruppen til det mest treffsikre innsatsområdet.

Tallene

Hentet og regnet direkte fra kildene: kommuneregnskapet, KOSTRA, SSB, Folkehelseprofilen og statsbudsjettet. Hvert tall viser kilden når du klikker på det.

Bærekraftsbildet

3 av fire dimensjoner lar seg måle mot en navngitt kilde i dag. De øvrige står oppført med hva som mangler. Vi viser ikke et samlet tall: å veie disse sammen krever en vekting ingen har bestemt, og den ville sett like sikker ut som tallene den er bygget av.

Økonomisk

Netto driftsresultat2,45 %anbefaling ≥ 1,75 % · nådd
Anbefalingen bygger på formuesbevaring og gjelder sektoren som helhet, ikke den enkelte kommune. Fylkeskommunene har 4 %. — Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi, 2014
Disposisjonsfond15,15 %anbefaling ≥ 5 % · nådd
Anbefalt nivå varierer fra under 2 % til over 8 % avhengig av kommunens gjeldsnivå og investeringsplaner. 5 % er gjennomsnittet. TBU har ikke tallfestet noen anbefaling for disposisjonsfond. — Oslo Economics og Telemarksforsking, på oppdrag for KS, 2025
Netto lånegjeld120,55 %

Planene

Kommunens egne styringsdokumenter, hentet fra www.nordrefollo.kommune.no ↗.

Satsingene i planene

Sammenstilt fra satsingene Nordre Follo selv har vedtatt. Navn og beskrivelse står ordrett i dokumentene. Kommunen har 69 satsinger til; her står de som går igjen i flest dokumenter.

Ski sentrum gågate, torg og infrastruktur
Gjennomgående
Opparbeidelse av torg, gågate og infrastruktur under bakken i Ski sentrum. Tilrettelegging for fremtidig sentrumsutvikling inkludert Idrettsveien, Skoleveien og Sentrumsveien.
Arealdelen
Rekkefølgekrav til infrastruktur
Økonomi- og handlingsplanen
Ski sentrum gågate, torg og infrastruktur
Årsrapporten
Transformasjon av Ski sentrum
Risiko: Står både i kommuneplanen og i økonomi- og handlingsplanen.
Forebygging av psykisk uhelse hos barn og unge
To dokumenter
Følge opp nasjonal utvikling med økende psykisk uhelse, særlig hos barn og unge, inkludert økende skjermbruk. Barn og unge skal ha trygg oppvekst, være inkludert og delta aktivt.
Samfunnsdelen
Forebygging av psykisk uhelse hos barn og unge
Årsrapporten
Tidlig innsats for barn og unge

Kilder og alder

Når tallene ble hentet

Analysen ble skrevet: 05.10.2026
KOSTRA hentet: 04.10.2026
Folkehelseprofilen hentet: 05.10.2026
SSBs befolkningsframskriving hentet: 26.07.2026
Kommunens dokumenter sist sjekket: 05.09.2026

Endringer siden forrige analyse

Mellom analysen fra 08.09.2026 og den fra 05.10.2026 er det ingen endringer i spenningene, satsingene eller målene som mangler indikator.

Kildene analysen bygger på

Tallgrunnlag

KOSTRA (348 tall) (2025)
SSB befolkningsframskriving (2 tall) (2026)

Dokumenter

KI-innsikten (17 tall)
KI-oppsummeringen (16 tall)
KI-fremtidsbildet (15 tall)

Vedtatt økonomi- og handlingsplan

Faktisk vedtatt ØHP — fra Framsikt

Økonomi- og handlingsplan 2026-2029 — konkrete tall

Vedtatt 10.12.2025Åpne i Framsikt ↗Framsikt-skrapet ØHP 2026-2029 (vedtatt KST 10.12.2025) + tilleggsnotat 1 og 2

Investeringsprogram 2026-2029

Brutto investeringer i perioden

4,85 mrd kr

Låneopptak 2026 (utenom startlån)1 047 mill kr
Gjeldsgrad 2026134,9 %
Snitt gjeldsgrad i perioden — måles mot handlingsregelen på 109 %148,3 %

Driftsresultat per år — fra ØHP

År	Opprinnelig forslag	Etter Stortinget-forlik	Handlingsregel
2026	0,2 %	1,2 %	2,0 %
2027	0,7 %	1,5 %	2,0 %
2028	2,0 %	2,0 %	2,0 %
2029	2,0 %	2,0 %	2,0 %

Handlingsregelen krever minimum to prosent netto driftsresultat. Forskjellen mellom kommunedirektørens opprinnelige forslag og det som ble vedtatt etter budsjettavtalen på Stortinget (AP, SP, MDG, SV, Rødt) gir flere år innenfor handlingsregelen.

Omstillingstiltak i perioden

Total omstilling opprinnelig

244 mill kr

Fra Bærekraftig økonomi-vedtak200 mill kr
Tillegg utover BØ44 mill kr
Etter Stortinget-forlik216 mill kr

Vedtaket sier 'omstillingen vil bety endrede eller reduserte tjenester og antall medarbeidere'. Kommunen tar 87 mill i 2026 og 265 mill totalt — det er den raskeste omstillingen NFK har gjort

Konsekvensjusteringer 2026

Forsikring — uventet økning3,4 mill kr
SFO-bemanning økt5,0 mill kr
Vaksinasjon voksne1,0 mill kr
Pensjon + lønnsoppgjør 2026 (AFP + særalder)112,0 mill kr
Lønnsoppgjør + buffer økt10,0 mill kr
Strøm — innsparing redusert4,0 mill kr
NAV — sosialhjelp-satser opp5,8 mill kr
Helsesykepleier VGS — tilskudd bortfalt1,2 mill kr
Arealendringer + driftskonsekvenser av investeringer2,8 mill kr

Konsekvensjusteringer er kostnader kommunen er forpliktet til ut fra lov, avtaleverk eller vedtak — ikke politisk valgte. Pensjon, lønnsoppgjør og AFP er de største postene.

Inntekter — Stortinget-forlik

Frie inntekter — økning (Stortinget-forlik)+34,2 mill kr
Statsbudsjett — vekst 2029+72,0 mill kr
Skatteendringer kompensert+2,4 mill kr
Statsbudsjett — vekst 2027-2028 (per år)+45,0 mill kr
Statsbudsjett — vekst 2026+22,0 mill kr

Konkrete enkeltvedtak med finansiering

Oppegård bru — rehabilitering

Brutto: 87,7 millFinansiering: 36,9 millØkt lånebehov: +20,0 mill

Økte finansutgifter 1,6 mill kr/år fra 2027

Roald Amundsens hjem — statlig bevilgning

Kostnad: 40,0 millStat

Krever rask, koordinert behandling av kommunen — jubileum 2028

Bosetting flyktninger

Antall: 50

For 2026. Integreringstilskudd er volatilt

Helsestasjon K23 — oppussing

Kostnad: 3,8 millDisposisjonsfond

Strategiske anskaffelser

Omsetning: 3,0 mrd/årUten rammeavtale: 20 %

Over 600 mill kr årlig kjøpes uten rammeavtale — betydelig innsparingspotensial

Selvkost vann/avløp 2026

Vanngebyr normalhusholdning 2026

22 138 kr

Bidrag til driftsregnskap 2026152,2 mill kr
Reduksjon mot 2025-758 kr

Regulatoriske endringer

·Avskrivningstid ledningsnett: 40 → 80 år
·Kalkylerente: 5-årig Swap +0,5 % → 3-mnd NIBOR +0,7 %

Endringene reduserer dagens gebyrer men forskyver utgifter framover — kan gi gebyrsjokk om 20-30 år

Låneopptak-fullmakt 2026

Total ramme

1 467 mill kr

Investeringslån1 047 mill kr
Startlån Husbanken320 mill kr
Likviditetslån-ramme100 mill kr

Dokumentene

Samfunnsdelen setter retningen, arealdelen er juridisk bindende, økonomiplanen fordeler pengene, årsrapporten viser hva som ble levert, og folkehelseoversikten er kunnskapsgrunnlaget.

SamfunnsdelKommuneplanens samfunnsdel — vedtatt 10. desember 20252025–2040, vedtatt 10.12.2025 · 12-årig strategisk planVis innholdSkjul
PDF · lest og analysert · Åpne dokumentet ↗
Sammendrag
KIKommuneplanens samfunnsdel for Nordre Follo 2025–2040 er kommunens overordnede strategiske styringsverktøy. Planen er strukturert rundt fire hovedmål: samskaping og innovasjon, livskvalitet og aktive liv, attraktive lokalsamfunn, og ansvarlige valg for klima, natur og miljø. Dokumentet signaliserer et taktskifte der kommunen erkjenner strammere økonomi, økende konkurranse om arbeidskraft, og behov for at innbyggerne tar større ansvar for egen helse og mestring. Visjonen «Nær og nyskapende» vektlegger både trygge lokalsamfunn og radikal innovasjon gjennom samarbeid med innbyggere, næringsliv og frivillighet. Tonen er ambisiøs men realistisk, med tydelig erkjennelse av utfordringer som psykisk uhelse, sosiale ulikheter, klimaendringer og demografisk press. Alle mål er knyttet til FNs bærekraftsmål, og planen følges opp gjennom økonomi- og handlingsplan, temaplaner og årsberetning med resultatindikatorer.
Satsinger i dokumentet
- Samskaping og innovasjon
  Kommunen skal rigges for radikal innovasjon, slippe til aktører som kan gjøre ting bedre, og samskape med innbyggere, næringsliv og frivillighet for å finne nye måter å organisere samfunnet på.
- Nordre Follo som ja-kommune
  God service, korte saksbehandlingsfrister, en kultur der man sier ja når man kan og nei når man må, fleksibilitet og vilje til å finne gode løsninger innenfor regelverket. Valgfrihet for innbyggerne med bidrag fra offentlige, ideelle og private aktører.
- Innbyggeransvar og mestring
  Innbyggerne må ta større ansvar for eget liv gjennom hele livet. Kommunen tilrettelegger og veileder slik at innbyggerne har verktøy og kunnskap for å ta gode valg. Grunnlaget for god helse legges utenfor helsetjenesten.
- Forebygging av psykisk uhelse hos barn og unge
  Følge opp nasjonal utvikling med økende psykisk uhelse, særlig hos barn og unge, inkludert økende skjermbruk. Barn og unge skal ha trygg oppvekst, være inkludert og delta aktivt.
- Redusere utenforskap og sosiale ulikheter
  Redusere systematiske forskjeller i levekår og livskvalitet. Inkludering, aktivitet og fellesskap reduserer risikoen for utenforskap og behovet for helsetjenester.
- Fortetting i prioriterte utbyggingsområder
  Boligbygging styres mot fortetting i Ski, Kolbotn og gangavstand fra jernbane/høyfrekvente bussruter. Høyest arealutnyttelse nær jernbanestasjonene. Små tettsteder (Skotbu, Kråkstad, Siggerud, Svartskog) skal ha nødvendig vekst.
- Arkitektonisk kvalitet og lokal identitet
  Fortettingsprosjekter skal ha høy kvalitet på arkitektur, møteplasser og uterom med universell utforming. Bygge videre på lokal identitet, integrere kulturminner i nye prosjekter.
- Styrke gang-, sykkel- og kollektivtilbudet
  Gode gang- og sykkelveiforbindelser, spesielt fra sentrum til tettsteder, turområder og viktige mål for barn og unge. Snarveier opprettholdes. Styrket kollektivtilbud.
- Arealnøytralitet
  Gjenbruke og fortette områder som allerede er utbygd fremfor å bygge ned natur eller landbruksområder. Når natur bygges ned, skal tilsvarende natur restaureres for å unngå netto tap. Markagrensen endres ikke.
- Vern av blågrønne strukturer og naturverdier
  Blågrønne strukturer, viktige naturverdier og økologiske funksjonsområder styrkes og sikres mot nedbygging og fragmentering. Nærturområder og grønnstrukturer i sentrum ivaretas og styrkes.
- Bedre vann- og fjordkvalitet
  Adressere negativ utvikling i Indre og Ytre Oslofjord og for dårlig økologisk og kjemisk tilstand i bekker, elver og innsjøer.
- Redusert klimagassutslipp og bærekraftig forbruk
  Redusere direkte og indirekte klimagassutslipp. Mindre energibruk, gjenbruk, deling av varer og lokaler, gjenvinning. Klimavennlige bygninger. Redusert og bærekraftig materielt forbruk.
- Næringsutvikling og relevante arbeidsplasser
  Flere arbeidsplasser innenfor kunnskapsbaserte tjenestenæringer. Utnytte kommunens fortrinn: beliggenhet, infrastruktur, Follobanen, innovasjonskraft og kompetansemiljøer.
- Nullvisjon for tap av matjord
  Bevare dyrket og dyrkbar mark med nullvisjon for tap av matjord, med tanke på matvaresikkerhet og beredskap.
- Folkehelse i arealplanlegging
  Folkehelse, barnets beste og samfunnssikkerhet legges til grunn for all kommunal arealplanlegging.
Mål i dokumentet (21)
- Samskaping og innovasjon: Vi utvikler Nordre Follo kommune sammen
- Kommuneorganisasjon: Vi har en kommuneorganisasjon som samskaper og som fremmer innovasjon og ansvarlig samfunnsutvikling
- Innbyggermedvirkning: Innbyggere og andre aktører bidrar aktivt til å løse samfunnets utfordringer
- Samfunnssikkerhet og beredskap: Vi tar felles ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap
- Livskvalitet og helse: Vi har god livskvalitet og lever aktive liv
- Mestring: Innbyggerne mestrer sin egen hverdag
- Utvikling og læring: Innbyggerne realiserer sitt potensial for utvikling og læring
- Inkludering og deltakelse: Innbyggerne er inkluderende og deltar i arbeids- og samfunnsliv
- Aktivitet og fritid: Innbyggerne er i aktivitet og bruker natur-, kultur- og fritidstilbud
- Attraktive lokalsamfunn: Vi har attraktive og levende lokalsamfunn
- Bomiljøer: Vi har mangfoldige bomiljøer
- Møteplasser og uterom: Vi har trygge og varierte møteplasser og arealer for lek og rekreasjon i nærmiljøene
- Kulturliv og næring: Vi har et levende kulturliv, og en næringsutvikling som gir relevante jobbmuligheter
- Jordvern: Vi tar vare på dyrket og dyrkbar mark
Indikatorer i dokumentet (1)
- Resultatindikatorer for måloppnåelse
Lest av oss 26.05.2026
ArealdelKommuneplanens arealdel 2026-2037 — forhold som avklares og belyses i reguleringsplanervedtatt 17.06.2026 · Juridisk bindende arealbrukVis innholdSkjul
PDF · lest og analysert · Åpne dokumentet ↗
Sammendrag
KIDokumentet er bestemmelses-/retningslinjedelen «Forhold som skal avklares i videre reguleringsarbeid» (plan- og bygningsloven § 11-9 pkt. 8) fra Nordre Follo kommunes kommuneplan arealdel. Det angir hvilke utredninger og hvilken dokumentasjon forslagsstiller må levere i privat detaljreguleringsarbeid for at kommunen skal kunne fatte et forsvarlig planvedtak, organisert i fire hovedtema: byutvikling, natur og miljø, helse og samfunnssikkerhet. Prioriteringene som signaliseres er blant annet hensynet til barn og unge, estetikk og terrengtilpasning, uteareal og bokvalitet, naturmangfold og arealnøytralitet, matjordvern, helhetlig overvanns- og flomhåndtering, folkehelse, universell utforming og aldersvennlig samfunn. Dokumentet inneholder ikke mål kommunen setter for seg selv eller indikatorer den måler egen tjenesteproduksjon på — det er et normativt krav-/prosessdokument rettet mot planforslag. Stilen er formell og juridisk-imperativ, gjennomgående formulert som «Det skal …» med henvisning til kommuneplanbestemmelser, statlige retningslinjer og kommunale veiledere.
Satsinger i dokumentet
- Arealnøytralitet
  Prinsippet i § 12.4 om arealnøytralitet. Dersom en reguleringsplan tillater at natur eller et områdes økologiske funksjon går tapt i strid med prinsippet, skal det utarbeides en plan for økologisk kompensasjon.
ØHPØkonomi- og handlingsplan 2026-2029 (Framsikt)2026–2029 · 4-årig økonomi + årsbudsjettVis innholdSkjul
HTML · lest og analysert · Åpne dokumentet ↗
Sammendrag
KIØkonomi- og handlingsplan 2026-2029 for Nordre Follo kommune, vedtatt av kommunestyret 17.12.2025. Dokumentet fastsetter finansielle handlingsregler (resultatgrad, gjeldsgrad, disposisjonsfond), et omfattende gebyrregulativ basert på selvkostprinsippet, og et ambisiøst investeringsbudsjett med store prosjekter innen skole, helse/omsorg og sentrumsutvikling. Kommunen er i en krevende økonomisk situasjon med negativt netto driftsresultat i 2024-2025, og planen forutsetter omstilling på ca. 265 mill. kroner i perioden for å nå måltallene. Gjeldsgraden utvikler seg negativt som følge av høye investeringer, men disposisjonsfondet gir bufferkapasitet. Planen inkluderer også budsjetter for interkommunale selskaper som Follo landbrukskontor, Krise- og incestsenteret i Follo IKS, Øst 110-sentral IKS og kontrollutvalget.
Satsinger i dokumentet
- Omstilling 265 mill. kroner
  Omstilling, innsparing og stram prioritering i planperioden 2026-2029 for å forbedre netto driftsresultat og sikre fremtidig tjenestetilbud og politisk handlingsrom
- Hebekk omsorgsboliger
  70 omsorgsboliger med fellesarealer, aktivitetssenter og kafé for mennesker med demenssykdommer. Bygges i kommunal regi med detaljregulering og samspillsgruppe. Forventet ferdigstilt 2028.
ÅrsrapportÅrsberetning 2025 (Framsikt)2025 · Plan vs. virkelighetVis innholdSkjul
HTML · lest og analysert · Åpne dokumentet ↗
Sammendrag
KINordre Follo kommunes årsberetning for 2025 viser en markant økonomisk snuoperasjon — fra et negativt driftsresultat på nærmere 40 mill. kroner til et positivt netto driftsresultat på 157,7 mill. kroner. Disposisjonsfondet passerte 1 mrd. kroner (1 048 mill.), men gjeldsgraden økte til 118,2 % og er bekymringsfull høy sammenlignet med KOSTRA-gruppe 11 (90,1 %). Alle direktørområder hadde mindreforbruk, drevet av stram økonomistyring, vakante stillinger, redusert vikarbruk og ansettelsesstopp. Kommunen har et høyt investeringsnivå (1,65 mrd. kroner brutto) med store skole-, barnehage- og sentrumsprosjekter. Rapporten signaliserer en kommune i krevende omstilling mot bærekraftig økonomi, med tydelig fokus på kostnadsreduksjon, innovasjon (KI-satsing), klimatiltak og velferdsmodell for fremtiden. Tonen er nøktern og resultatorientert, med gjentatt vekt på at jobben ikke er ferdig.
Satsinger i dokumentet
- Bærekraftig økonomi
  Bredt omstillingsprogram med kostnadsreduksjon, ansettelsesstopp, innkjøpsstopp, redusert vikarbruk og stram økonomistyring for å tilpasse drift til eksisterende rammer. Alle direktørområder har gjennomført betydelige kostnadsreduksjoner.
- Bærekraftig velferdsmodell
  Langsiktig arbeid med å utvikle en velferdsmodell som er bærekraftig når andelen eldre dobles og det ikke kommer flere inn i arbeidslivet. Inkluderer innovasjon, nye radikale løsninger og velferdsteknologi.
FolkehelseFolkehelsa i Nordre Follo 2023Lovpålagt oversikt (folkehelseloven §5)Alder ukjent: dato mangler i registeretVis innholdSkjul
PDF · lest og analysert · Åpne dokumentet ↗
Sammendrag
KIFolkehelseoversikten for Nordre Follo 2023 beskriver helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen, og er et lovpålagt grunnlagsdokument for planstrategien. Kommunen fremstår som robust med generelt høyt utdanningsnivå, høy medianinntekt og forventet levealder over landsgjennomsnittet. Likevel avdekkes fire hovedutfordringer: sosial ulikhet i helse med systematiske geografiske forskjeller i levekår, økende psykisk uhelse særlig blant barn og unge, utenforskap med 16,5 prosent av befolkningen 20–66 år utenfor arbeid, og økende fysisk inaktivitet, stillesitting og overvekt. Dokumentet har en tydelig sosial-bærekraft-profil og understreker at tidlig innsats for barn og unge er avgjørende for å sikre sosial bærekraft i fremtiden. Tonen er kunnskapsbasert og nøktern, med vekt på at utfordringsbildet er preget av sammensatte 'gjenstridige problemer' som krever tverrsektoriell innsats.
Satsinger i dokumentet
- Tidlig innsats for barn og unge
  Kommunen identifiserer tidlig innsats for barn og unge som et viktig satsningsområde for å sikre sosial bærekraft i fremtiden. Gode oppvekstsvilkår har stor betydning for barn og unges helse, utvikling og læring.
- Utjevning av sosiale helseforskjeller

Mål i dokumentet (28)

Økonomi: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter på 0,2 prosent i 2026, 0,8 prosent i 2027 og 1,5 prosent i resten av perioden
Måltall: 0,2% (2026), 0,8% (2027), 1,5% (2028-2029)
Økonomi: Netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter (gjeldsgrad) skal ikke overstige 109 prosent i gjennomsnitt i økonomiplanperioden 2024-2027, og reduseres til 100 prosent innen 2033
Måltall: ≤109% gjennomsnitt 2024-2027, 100% innen 2033
Økonomi: Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter skal øke i hele perioden og vil i 2029 være på 16,7 prosent hvis omstilling gjennomføres som forutsatt
Måltall: 16,7% i 2029
Økonomi: Omstilling på om lag 265 mill. kroner i perioden for å forbedre netto driftsresultat
Måltall: 265 mill. kroner
Investeringer: Investeringsbudsjett 2026-2029 skal fremstå som realistisk og bærekraftig
Investeringer: Det beregnes finanskostnader av kun 85 prosent av foreslått investeringsbudsjett
Måltall: 85%
Helse og omsorg: 80 heldøgns omsorgsplasser på Greverud, utvidelsen bør ferdigstilles innen utgangen av 2032
Måltall: 80 plasser, ferdig 2032
Helse og omsorg: 70 omsorgsboliger med fellesarealer, aktivitetssenter og kafé på Hebekk, forventet ferdigstilt i 2028
Måltall: 70 omsorgsboliger, ferdig 2028
Skole: Ny åtteparallell ungdomsskole på Fløysbonn med kapasitet til å ta imot elevene fra Østli, Sofiemyr og Tårnåsen barneskoler, ferdigstillelse til skolestart 2028
Måltall: 8-parallell, ferdig 2028
Barnehage: Åtteavdelings barnehage i Ski (Lilleskogen) med ferdigstillelse til barnehageoppstart høsten 2029
Måltall: 8 avdelinger, ferdig 2029
Digitalisering: Bruke innovasjon, nyskaping og teknologi for å effektivisere og fornye tjenestene for våre innbyggere og ansatte
Vann og avløp: Sikre kommunen en fullverdig reservevannsløsning i tråd med pålegg fra Mattilsynet gjennom kommunesamarbeidet Ås-Frogn
Måltall: 200 mill. kroner (100 mill. 2028 + 100 mill. 2029)
Klima: Gradvis overgang til elektrisk maskinpark, men av beredskapshensyn vil det fortsatt være behov for fossile maskiner
Gebyr: Gebyrene skal justeres med den kommunale deflatoren for 2026 (3,5 prosent), med unntak hvis det foreligger særskilte forhold
Måltall: 3,5%
Landbruk: Samarbeidskommunene skal arbeide for å styrke og videreutvikle et bærekraftig landbruk i Follo
Landbruk: Bidra til bærekraftig arealdisponering, varig vern av dyrka og dyrkbar jord, og opprettholdelse av produktive skogarealer
Landbruk: Bidra til økt matproduksjon, næringsutvikling og verdiskaping i jordbruket
Landbruk: Gjennomføre risikobasert kontroll av minimum 10 prosent av alle foretak som mottar produksjonstilskudd
Måltall: Minimum 10%
Miljø/vannkvalitet: Bidra til et klima- og miljøvennlig jordbruk i Follo, og til å nå miljømålet om god økologisk og kjemisk tilstand for kommunenes innsjøer samt Oslofjorden
Landbruk: Gjennomføre risikobasert kontroll av minimum 5 prosent av alle foretak som mottar tilskudd fra RMP
Måltall: Minimum 5%
Skogbruk: Bidra til et skogbruk i Follo som skaffer tilveie fornybare råvarer, er økonomisk lønnsomt, og ivaretar miljøverdier
Vold og overgrep: Synliggjøre og bekjempe vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep
Forebygging: Vold skal avdekkes langt tidligere enn det gjøres i dag, og vi ønsker å nå ut til personalet i barnehager og skoler
Vold og overgrep: Utvide tilbudet til menn med nybygg, byggestart rundt påske 2026 og ferdigstillelse desember 2026
Sikkerhet: Øke sikkerheten for ansatte og beboere, legge til rette for at det alltid er minimum to personer på jobb
Måltall: Minimum 2 personer på jobb
Kontroll: Budsjettramme 2026 for kontrollarbeidet i Nordre Follo kommune på kr 2 836 000
Måltall: 2 836 000 kr
Beredskap: Øst 110-sentral IKS driftsbudsjett for 2026 med nettoramme på kr 71 379 000, tilsvarende 88,47 kr pr. innbygger
Måltall: 88,47 kr pr. innbygger
Follo landbrukskontor økonomi: Netto driftsresultat skal være tilnærmet null over tid. Driftsfondet skal ikke overstige 15 prosent av årlig budsjettsum
Måltall: ≤15%

Indikatorer i dokumentet (25)

Netto resultatgrad (netto driftsresultat i % av driftsinntekter)
Mål: Minimum 2 % · Utgangspunkt: 2,4 % i 2025 (konsern)
Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter
Mål: Minimum 8 % · Utgangspunkt: 14,9 % i 2025 (konsern)
Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter
Mål: Maks 109 % snitt, 100 % innen 2033 · Utgangspunkt: 118,2 % i 2025; snitt 2022-2025: 112 %
Frie inntekter per innbygger
Utgangspunkt: 75 533 kr i 2025 (+9,0 % fra 2024)
Netto driftsresultat (mill. kroner)
Utgangspunkt: 157,7 mill. kr i 2025
Disposisjonsfond (mill. kroner)
Utgangspunkt: 1 048 mill. kr per 31.12.2025
Samlet gjeld (mrd. kroner)
Utgangspunkt: 10,5 mrd. kr per 31.12.2025
Brutto investeringer (mill. kroner)
Utgangspunkt: 1 650 mill. kr i 2025
Kildesorteringsgrad
Mål: 50-60 % · Utgangspunkt: 29,6 % i 2025
Andel lette elektriske kommunale kjøretøy
Utgangspunkt: 77,5 % i 2025 (opp fra 68,4 % i 2024)
Klimagassutslipp fra geografisk område
Mål: 55 % reduksjon innen 2030 (ref. 2009) · Utgangspunkt: 3 % reduksjon i 2024
Saltforbruk (tonn)
Utgangspunkt: 500 tonn i 2025 (ned fra 814 i 2024)
Andel heltidsansatte i Helse og mestring (turnus)
Utgangspunkt: 43,1 % i 2025 (opp fra 39,6 % i 2024)
Andel ansatte i heltidsstilling totalt
Utgangspunkt: 57,7 % i 2025
Kjønnsfordeling ansatte (andel kvinner)
Utgangspunkt: 77 % kvinner av 5 833 ansatte i 2025
Kvinners grunnlønn i % av menns (ujustert)
Utgangspunkt: 101,4 % i Nordre Follo (landssnitt 96,5 %)
Antall uønskede hendelser/avvik
Utgangspunkt: 11 823 i 2025
Antall varslingssaker behandlet
Utgangspunkt: 9 saker i 2025
Hendelser trakassering og mobbing
Utgangspunkt: 357 i 2025 (opp fra 181 i 2024)
Gjennomsnittlig rente for total låneportefølje
Utgangspunkt: 4,01 % per 31.12.2025
Ledig likviditet (mrd. kroner)
Utgangspunkt: 1,4 mrd. kr per 31.12.2025
Andel fastrente i låneporteføljen
Mål: Minimum 33 % · Utgangspunkt: 44 % per 31.12.2025
Antall aktive lærlinger
Utgangspunkt: Om lag 75 aktive til enhver tid i 2025
Rehabiliterte VA-ledninger (km)
Utgangspunkt: 2,0 km vann, 2,0 km spillvann, 1,9 km overvann i 2025
CO2-reduksjon fra fossilfrie/utslippsfrie anleggsplasser (tonn CO2e)
Utgangspunkt: Ca. 130 tonn CO2e redusert i 2025

Indikatorer i dokumentet (30)

Forventet levealder, menn
Utgangspunkt: 81,4 år (Nordre Follo), signifikant bedre enn landet (80,1 år)
Forventet levealder, kvinner
Utgangspunkt: 84,7 år (Nordre Follo), signifikant bedre enn landet (83,9 år)
Utdanningsforskjeller i forventet levealder
Utgangspunkt: 5,5 år forskjell (videregående/høyere vs. grunnskole), høyere enn landet (5,1 år)
Andel barn 0-17 år i familier med vedvarende lavinntekt (nasjonal grense)
Utgangspunkt: 7,4 prosent, signifikant bedre enn landet (11,5 prosent)
Andel barn 0-17 år i familier med vedvarende lavinntekt (kommunal grense)
Utgangspunkt: 10,7 prosent
Andel med videregående eller høyere utdanning 30-39 år
Utgangspunkt: 83 prosent, signifikant bedre enn landet (81 prosent)
Andel som gjennomfører videregående opplæring
Utgangspunkt: 83 prosent, signifikant bedre enn landet (79 prosent)
Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 10. trinn
Utgangspunkt: 44,7 poeng, signifikant bedre enn landet (43,4 poeng)
Andel elever med laveste mestringsnivå i lesing, 5. trinn
Utgangspunkt: 18 prosent, signifikant bedre enn landet (23 prosent)
Unge 15-29 år utenfor arbeid, utdanning og opplæring
Utgangspunkt: 9,5 prosent, ikke signifikant forskjellig fra landet (9,5 prosent)
Andel av arbeidsstyrken 18-66 år på arbeidsavklaringspenger (AAP)
Utgangspunkt: 3,4 prosent (1300 personer)
Andel personer 18-66 år som mottar uføreytelser
Utgangspunkt: 2,4 prosent, lavere enn landet (3,4 prosent)
Andel ungdomsskoleelever med psykiske plager
Utgangspunkt: 14 prosent (2022), økt fra 13 prosent (2015)
Antall som oppsøker fastlege/legevakt med psykiske symptomer, 15-24 år
Utgangspunkt: 153 per 1000 (2018-2020), økt fra 111 per 1000 (2010-2012)
Andel voksne (18+) som oppgir psykiske plager
Utgangspunkt: 13 prosent totalt; 34 prosent i aldersgruppen 18-29 år
Selvmord, tidlig død menn 0-44 år
Utgangspunkt: 13,4 per 100.000 (2013-2022), økt fra 10,1 (2007-2016), over landsnivå (10,9)
Selvmord, tidlig død kvinner 0-44 år
Utgangspunkt: 6,4 per 100.000 (2013-2022), økt fra 4,6 (2007-2016), over landsnivå (5,3)
Andel ungdomsskoleelever med skjermbruk over 4 timer/dag utenom skole
Utgangspunkt: 44 prosent (2022), økt fra 31 prosent (2018)
Andel overvektige (inkl. fedme) kvinner ved første svangerskapskontroll
Utgangspunkt: 35 prosent, noe lavere enn landet (39 prosent)
Andel overvekt/fedme ved sesjon 1 (17 år)
Utgangspunkt: 18 prosent, signifikant bedre enn landet (22 prosent)
Brukere av legemidler mot type-2 diabetes, 30-74 år
Utgangspunkt: 40,6 per 1000, økt fra 33 per 1000 (2014-2016)
Tidlig død av kreft (0-74 år)
Utgangspunkt: 94,8 per 100.000 per år, lavere enn landet (106,2)
Hudkreft nye tilfeller (menn og kvinner)
Utgangspunkt: 98 menn og 88 kvinner per 100.000, stigende trend, over landsnivå
Andel barn 0-17 år med barnevernstiltak
Utgangspunkt: 2,9 prosent, signifikant bedre enn landet (3,9 prosent)
Andel ungdomsskoleelever i fritidsorganisasjon
Utgangspunkt: 64 prosent, signifikant bedre enn landet (58 prosent). Lav SØR: 48 %, Høy SØR: 73 %
Levekårsindeks per skolekrets (8 delindekser)
Utgangspunkt: Systematiske geografiske forskjeller mellom skolekretser (Haugjordet vs. Ingieråsen)
Andel 0-44 år som bruker legemidler mot ADHD
Utgangspunkt: 15,7 per 1000, økt fra 11,5 (2013-2015). 33,5 prosent høyere enn sammenlignbare kommuner
Andel ungdomsskoleelever som er plaget av ensomhet
Utgangspunkt: 20 prosent (jenter 27 %, gutter 13 %), signifikant bedre enn landet (23 %)
Andel demens, fremskrevet til 2050
Utgangspunkt: 1,83 prosent (2020), fremskrevet til 3,81 prosent (2050), økning på 108 prosent
Årsmiddelkonsentrasjon fint svevestøv PM 2,5
Mål: Under 10 μg/m³ (forurensningsforskriften) · Utgangspunkt: 7 μg/m³, signifikant dårligere enn landet (4,8 μg/m³)

Helsepersonell — hva dagens dekning krever

Holder Nordre Follo dagens dekning, krever eldrebefolkningen i 2040 om lag 2 238 avtalte årsverk i omsorgstjenestene, mot 1 440 i 2025. Det er 5,1 % av de yrkesaktive i 2040, mot 3,4 % i dag.

Avtalte årsverk i omsorgstjenestene i Nordre Follo i 2025, og hva samme dekning krever i 2040
Yrkesgruppe	2025	2040	Økning
Sykepleier	355	552	+197
Helsefagarbeider mv.	485	754	+269
Vernepleier	61	95	+34
Alle i omsorgstjenestene	1 440	2 238	+798

Regnestykket ganger dagens årsverk med veksten i utgiftene til pleie og omsorg for innbyggere 67 år og eldre. Utgiftene følger satsene til Det tekniske beregningsutvalget (TBU), årskull for årskull, så en 90-åring teller 5,8 ganger så mye som en 70-åring. Befolkningen følger SSBs hovedalternativ.

Tabellen viser hva dagens dekning krever. Om årsverkene lar seg rekruttere, avgjøres i et arbeidsmarked kommunen deler med nabokommunene og sykehusene, så mangelen kan ikke regnes ut per kommune.
Tjenestene hjelper også innbyggere under 67 år, og den delen følger ikke eldrebølgen. Tallene er derfor trolig for høye, mest for vernepleiere, som ofte arbeider i tjenester for yngre brukere.
Dekningen er holdt fast. Får en mindre andel av de eldre tjenester, blir tallene lavere — enten fordi en omlegging virker, eller fordi terskelen er hevet.
Avtalte årsverk er kontraktsfestede timer, ikke bemanning i tjeneste. SSB oppgir ingen variant uten lange fravær i denne tabellen.
Leger og helsesekretærer har ikke egne grupper i SSB 14534 og står bare i det nasjonale anslaget.

Hovedbildet

Prioriteringer

Bærekraftig økonomi og gjeldsstyring

Arbeid og inkludering

Tallene

Bærekraftsbildet

Økonomisk

Planene

Satsingene i planene

Ski sentrum gågate, torg og infrastruktur

Forebygging av psykisk uhelse hos barn og unge

Kilder og alder

Når tallene ble hentet

Endringer siden forrige analyse

Kildene analysen bygger på

Psykisk helse barn og unge

KI og velferdsteknologi

Fysisk aktivitet og folkehelse

Tre mulige retninger

Sosial

Miljø

Institusjonell— ikke målt

Der kommunen skiller seg positivt ut

Statsbudsjettets ramme for kommunen

I faste kroner, mot demografikostnaden

Vedtatt økonomi- og handlingsplan

Investeringsprogram 2026-2029

Driftsresultat per år — fra ØHP

Omstillingstiltak i perioden

Konsekvensjusteringer 2026

Inntekter — Stortinget-forlik

Konkrete enkeltvedtak med finansiering

Selvkost vann/avløp 2026

Regulatoriske endringer

Låneopptak-fullmakt 2026

Utgifter mot KOSTRA-gruppen

Helse- og omsorg funksjon FGK9

Grunnskole funksjon FGK8b

Barnehage funksjon FGK7

Eiendomsforvaltning, kommune funksjon FGK6a

Helse- og omsorgstjenester i institusjon funksjon 253

Hjemmetjenester - ambulerende virksomhet med mer funksjon 258

Hjemmetjenester - personellbase knyttet til bofellesskap/samlokaliserte omsorgsboliger funksjon 257

Sosialsektoren samlet funksjon FGK12

Arbeidskraft og deltakelse

Helsepersonell — nasjonal ramme

Hva tiltakene er verdt

›Nasjonale rammer

Nordre Follo som ja-kommune

Fortetting i prioriterte utbyggingsområder

Arealnøytralitet

Vern av blågrønne strukturer og naturverdier

Hebekk omsorgsboliger

Vann- og avløpsnett oppgradering og reservevann

Dokumentene

Sammendrag

Satsinger i dokumentet

Sammendrag

Satsinger i dokumentet

Sammendrag

Satsinger i dokumentet

Sammendrag

Satsinger i dokumentet

Sammendrag

Satsinger i dokumentet

Helsepersonell — hva dagens dekning krever

Nasjonale rammer