Kommune-baseline · KOSTRA og SSB
Bø kommune
Tall fra SSB og KOSTRA, oppdatert daglig. Nordland · KOSTRA-gruppe G05. Kommunenr 1867.
Folkehelse · FHI-modellen
Folkehelse i Bø
5 hero-indikatorer med tidsserie, sammenlignet med landet, fylke, KOSTRA-gruppe, BA-region og helseregion.
AI-syntese · Folkehelse
Folkehelse i Bø
⚠ AI-generert tolkning av offentlige FHI-tall. Ikke autoritativ faguttalelse. Tall validert mot Folkehelse-databasen.
Generert: 22.05.2026
# Folkehelseoversikt for Bø kommune
**Til: Kommunestyrerepresentantene i Bø (1867)**
---
## Hovedbildet
Bø kommune har en forventet levealder på **82,1 år** (2024). Det er omtrent på landssnittet (82,2) og *over* medianen for både Nordland fylke (82,0) og Nord-Norge som landsdel (81,6). I KOSTRA-gruppe G05 — altså kommuner det er naturlig å sammenligne dere med — ligger Bø også marginalt over medianen (82,1 mot 82,1). Trenden er stabil, med bare 0,2 % endring. Kort sagt: levealderen i Bø er på rett side av streken, men dere skiller dere ikke markant ut.
Det er det positive. Nå til det som bør bekymre dere.
## Fem utfordringer for kommunestyret
### 1. Uføretrygd blant unge voksne — et tydelig varsel
**10,1 %** av innbyggerne mellom 18 og 44 år mottar uføretrygd. Landsmedianen er 7,1 %, Nordland-medianen er 8,0 %, og i BA-region 070 (altså de nærmeste sammenligningskommunene) er medianen bare 6,4 %. Bø ligger altså **godt over alle referansepunktene** — 42 % høyere enn landsmedianen og 57 % høyere enn BA-regionen.
Det positive er at trenden peker nedover (-7,4 %), noe som tyder på at noe virker. Men nivået er fortsatt høyt. Spørsmålet kommunestyret bør stille: *Hva driver unge voksne i Bø ut av arbeidslivet — og hva kan kommunen gjøre annerledes med NAV, arbeidsgivere og helsetjenester lokalt?*
### 2. Psykisk helse blant ungdom — data er skjult, men naboverdiene er urovekkende
Bø sin verdi for psykiske plager blant ungdom er **undertrykt** av personvernhensyn (kvalitetsflagg: «suppressed»), noe som typisk betyr at tallgrunnlaget er for lite til å publiseres. Det betyr ikke at problemet er lite — det betyr at kommunen er for liten til at tallene kan vises uten å identifisere enkeltpersoner.
Konteksten forteller likevel noe: I BA-region 070 er medianen **15,4 %**, i Nordland **15,0 %**, og nasjonalt **13,9 %**. Ungdom i regionen rapporterer altså høyere psykiske plager enn landsgjennomsnittet. Kommunestyret bør be om lokale data fra skolehelsetjenesten og Ungdata for å danne seg et eget bilde.
### 3. Barnefattigdom — data mangler helt
Vi har **ingen tilgjengelige data** for andelen barn i lavinntektshusholdninger i Bø. Dette er i seg selv et problem: uten tall kan ikke kommunestyret prioritere. Anbefaling: etterspør oppdaterte tall fra SSB/Bufdir og inkluder dette i neste folkehelseoversikt.
### 4. Frafall fra videregående — også data mangler
Heller ikke her har vi tall for Bø. Frafall fra videregående skole er en av de sterkeste enkeltprediktorene for fremtidig utenforskap, inkludert uføretrygd. Gitt det høye uførenivået blant unge voksne (punkt 1), er det spesielt viktig å følge med på denne indikatoren. Kommunestyret bør be fylkeskommunen om gjennomføringsdata brutt ned på bostedskommune.
### 5. Datahull gjør styring vanskelig
Tre av fem nøkkelindikatorer mangler eller er undertrykt. Det er ikke uvanlig for en liten kommune, men det gjør det vanskeligere å styre etter kunnskap. Et konkret grep: sørg for at Bø deltar aktivt i Ungdata-undersøkelser og at kommunen systematisk bestiller sine egne profiler fra FHI og SSB.
---
## Nabokommunene — kort kommentar
- **Hadsel (1866):** Nærmeste nabo i BA-region 070. Inngår i medianen for BA-regionen (levealder 81,7, uføre 6,4 %). Hadsel ser ut til å ha lavere uføreandel — verdt å undersøke hva de gjør annerledes.
- **Øksnes (1868):** Også i BA-regionen. Små kommuner med lignende næringsstruktur. Sammenligning på uføre og ungdomshelse kan avdekke om utfordringene er strukturelle (regionale) eller lokale.
- **Sortland (1870):** Regionsenteret. Har trolig bedre datatilgang og bredere tjenestetilbud. Kan være en naturlig partner for interkommunalt samarbeid om ungdomshelse og arbeidsinkludering.
---
**Oppsummert:** Bø har akseptabel levealder, men et uførenivå blant unge voksne som krever oppmerksomhet — og betydelige datahull som gjør det vanskelig å styre kunnskapsbasert. Tre konkrete grep: (1) forstå driverne bak ung uførhet, (2) tett datahullene, (3) samarbeid med nabokommunene om ungdomshelse.
Befolkning
Demografi og struktur
Oppvekst
Barn, ungdom, utdanning
Levekår
Inntekt, arbeid, bolig
Helse
Sykdom, levevaner, tjenester
Miljø
Fysisk miljø og naturressurser
AI-innsikter er låst
Vil du se AI-syntetiserte innsikter for Bø?
Follo-kommunene har AI-svar på 50 standardspørsmål åpent tilgjengelig. Bø kan aktivere samme tjeneste — alle tall verifisert mot SSB og KOSTRA, kildeforankret, oppdatert nattlig.
Be om aktivering for Bø →Bø mot 2040
Nordland · Demografisk framskriving
Lav (LLML) = lav fertilitet, levetid, innenlandsk flytting og innvandring. Høy (HHMH) = motsatt. Hoved (MMMM) er SSBs «mest sannsynlige» bane, men pendlerkommuner og storbyer har historisk vokst nærmere HHMH. AI-teksten under tar høyde for lokal kontekst.
SSB-framskrivingene indikerer at Bø kommune i 2040 kan ha mellom 2 464 (LLML) og 2 845 (HHMH) innbyggere, med hovedalternativet (MMMM) på 2 659 — altså et spenn der lavt alternativ innebærer merkbar nedgang mens høyt alternativ gir moderat vekst sammenlignet med 2030-nivået. Uavhengig av alternativ peker alderssammensetningen i samme retning: gruppen 80 år og eldre vokser fra 273–291 i 2030 til 301–360 i 2040, mens yrkesaktiv alder (16–66) faller fra 1 499–1 565 til 1 370–1 505, noe som innebærer at forsørgerbyrden øker i alle scenarioer. For en distriktskommune i Nordland med historisk fraflyttingsmønster og lav fødselsrate er det grunn til å anta at utviklingen kan ligge nærmere LLML enn MMMM, med mindre lokale vekstdrivere som større næringsvirksomhet eller hytteutbygging endrer flyttebalansen. NOU 2020:15 («Det handler om satisfactoNorge») peker nettopp på at småkommuner i distriktene møter en dobbel utfordring der tjenestebehovet øker raskere enn skatteinngang og rekrutteringsgrunnlag. Det er likevel viktig å understreke at framskrivinger er usikre — særlig for små kommuner der enkeltfaktorer som én ny arbeidsplass eller endret infrastruktur kan forskyve utviklingen merkbart.
Kilde: SSB framskriving 14288 (LLML/MMMM/HHMH).
Modell og metadata
Generert av Claude Opus 4.7 (Bedrock EU, Frankfurt) basert på 72 SSB-prognose-rader (LLML/MMMM/HHMH) + 0 forskningschunks + lokal kontekst. SSB tabell 14288. Fremtidsbilde, ikke prediksjon.
Bø
Tre nøkkeltall mot anbefalt nivå
Vis underliggende tall (i 1000 kr)
| Brutto driftsinntekter | 376 315 |
| Netto driftsresultat | −54 670 |
| Langsiktig gjeld ekskl. pensjon | 511 460 |
| Disposisjonsfond | 1 968 |
Kilde: SSB tabell 12364. Anbefalingstersklene stammer fra Teknisk beregningsutvalg og kommunelovens krav om finansielle handlingsregler.
Sentralitet (SSB klassifikasjon 128) måler nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Klasse 1 = Oslo-regionen, klasse 6 = mest perifert distrikt. Faglig analyse (Agenda Kaupang 2025) viser at sentralitet forklarer ~30% av variasjonen i kommunal styring — mer enn kommunestørrelse og inntekt.
Tjenester etter utgift
Topp 10 tjenester etter netto driftsutgift per innbygger
Klikk en stolpe for detaljer · hover for tooltip
Kilde: KOSTRA / SSB tabell 12362. Nominelle 2025-tall, ikke utgiftsbehov-justert. Bruk peer-sammenligning under for kontekst.
Sammenligning med andre kommuner
Årgang 2025Hvordan Bø ligger på topp-tjenester (netto driftsutgift per innbygger) sammenliknet med peer-grupper. Avvik er beregnet mot medianen i hver gruppe.
| Tjenesteområde | Bø | KOSTRA-gruppe(G05) | ASSS-10 | Fylke(Nordland) | Norge |
|---|---|---|---|---|---|
| Barnehagefunksjon FGK7 | 7 631 | 9 065-16% | 12 847-41% | 10 208-25% | 10 871-30% |
| Administrasjon, kommunefunksjon FGK1b | 6 858 | 11 854-42% | 5 113+34% | 9 663-29% | 6 874-0% |
| Administrasjonfunksjon 120 | 6 066 | 10 247-41% | 3 822+59% | 8 983-32% | 5 794+5% |
| Eiendomsforvaltning, kommunefunksjon FGK6a | 4 723 | 9 543-51% | 7 112-34% | 7 926-40% | 7 684-39% |
| Diagnose, behandling, habilitering og rehabiliteringfunksjon 241 | 4 102 | 6 096-33% | 3 041+35% | 5 321-23% | 4 380-6% |
| Amortisering av tidligere års premieavvikfunksjon 171 | 3 994 | 2 992+33% | 2 438+64% | 3 014+33% | 2 548+57% |
| Barnevernfunksjon FGK13 | 1 727 | 2 561-33% | 3 356-49% | 2 997-42% | 3 005-43% |
| Beredskap mot branner og andre ulykkerfunksjon 339 | 1 701 | 1 843-8% | 838+103% | 1 418+20% | 1 380+23% |
Avvik beregnet mot peer-gruppens median (mer robust enn snitt). Tall er utgiftskorrigert 2025-kroner i NOK. Kilde: KOSTRA/SSB tabell 12362 + KMD Grønt hefte 2025 Tabell A-K (Prop. 1 S 2024-2025).
Samfunnsindikatorer
Demografi, økonomi og sysselsetting fra SSB — kontekst for kommunens tjenestebehov og rammebetingelser. Avvik mot Norge-median i kursiv.
Areal og tetthet
Areal (km²)
235km²
Norge-median: 580 km²-59%
Årgang 2025 · SSB 11342
Befolkningstetthet
11pers/km²
Norge-median: 10 pers/km²+10%
Årgang 2025 · SSB 11342
Sysselsetting
Sysselsatte i undervisning
77personer
Norge-median: 248 personer-69%
Årgang 2025 · SSB 11617
Sysselsatte i helse- og sosialtjenester
307personer
Norge-median: 507 personer-39%
Årgang 2025 · SSB 11617
KOSTRA-nøkkeltall
Årgang 2025Viser 20 av 318 tjenesteområder · sortert høyest til lavest
| Tjenesteområde | Måleart | Verdi | Funksjon |
|---|---|---|---|
| Helse- og omsorg | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 64 681 | FGK9 |
| Helse- og omsorg | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 55 364 | FGK9 |
| Helse- og omsorg | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 50 060 | FGK9 |
| Helse- og omsorg | Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon | 48 236 | FGK9 |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 24 882 | 253 |
| Grunnskole | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 24 491 | FGK8b |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 24 192 | 253 |
| Grunnskole | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 23 678 | FGK8b |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon | 21 205 | 253 |
| Grunnskole | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 21 195 | FGK8b |
| Grunnskole | Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon | 20 515 | FGK8b |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 20 487 | 253 |
| Grunnskole | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 18 455 | 202 |
| Grunnskole | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 17 644 | 202 |
| Grunnskole | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 16 448 | 202 |
| Hjemmetjenester - ambulerende virksomhet med mer | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 16 255 | 258 |
| Grunnskole | Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon | 16 192 | 202 |
| Hjemmetjenester - ambulerende virksomhet med mer | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 14 707 | 258 |
| Hjemmetjenester - ambulerende virksomhet med mer | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 14 094 | 258 |
| Pensjon | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 13 625 | 172 |
Kilde: KOSTRA / SSB tabell 12362. Tall er nominelle 2025-tall — ikke utgiftsbehov-justert. Hover på verdi for kilde-detaljer.
Slik styrer kommunen seg selv
Hva sier Bøs egne planer?
Tallene over viser hva som faktisk skjer. På styring-siden henter vi det kommunen selv har skrevet — kommuneplan, økonomi- og handlingsplan, årsrapport — og kobler ord til tall.
Les hele styringsanalysen