2024
Vis region

Kommune-baseline · KOSTRA og SSB

kommune

Tall fra SSB og KOSTRA, oppdatert daglig. Nordland · KOSTRA-gruppe G05. Kommunenr 1867.

Folkehelse · FHI-modellen

Folkehelse i

5 hero-indikatorer med tidsserie, sammenlignet med landet, fylke, KOSTRA-gruppe, BA-region og helseregion.

PDF-eksport

AI-syntese · Folkehelse

Folkehelse i

⚠ AI-generert tolkning av offentlige FHI-tall. Ikke autoritativ faguttalelse. Tall validert mot Folkehelse-databasen.

Generert: 22.05.2026

# Folkehelseoversikt for Bø kommune

 

**Til: Kommunestyrerepresentantene i Bø (1867)**

 

---

 

## Hovedbildet

 

Bø kommune har en forventet levealder på **82,1 år** (2024). Det er omtrent på landssnittet (82,2) og *over* medianen for både Nordland fylke (82,0) og Nord-Norge som landsdel (81,6). I KOSTRA-gruppe G05 — altså kommuner det er naturlig å sammenligne dere med — ligger Bø også marginalt over medianen (82,1 mot 82,1). Trenden er stabil, med bare 0,2 % endring. Kort sagt: levealderen i Bø er på rett side av streken, men dere skiller dere ikke markant ut.

 

Det er det positive. Nå til det som bør bekymre dere.

 

## Fem utfordringer for kommunestyret

 

### 1. Uføretrygd blant unge voksne — et tydelig varsel

 

**10,1 %** av innbyggerne mellom 18 og 44 år mottar uføretrygd. Landsmedianen er 7,1 %, Nordland-medianen er 8,0 %, og i BA-region 070 (altså de nærmeste sammenligningskommunene) er medianen bare 6,4 %. Bø ligger altså **godt over alle referansepunktene** — 42 % høyere enn landsmedianen og 57 % høyere enn BA-regionen.

 

Det positive er at trenden peker nedover (-7,4 %), noe som tyder på at noe virker. Men nivået er fortsatt høyt. Spørsmålet kommunestyret bør stille: *Hva driver unge voksne i Bø ut av arbeidslivet — og hva kan kommunen gjøre annerledes med NAV, arbeidsgivere og helsetjenester lokalt?*

 

### 2. Psykisk helse blant ungdom — data er skjult, men naboverdiene er urovekkende

 

Bø sin verdi for psykiske plager blant ungdom er **undertrykt** av personvernhensyn (kvalitetsflagg: «suppressed»), noe som typisk betyr at tallgrunnlaget er for lite til å publiseres. Det betyr ikke at problemet er lite — det betyr at kommunen er for liten til at tallene kan vises uten å identifisere enkeltpersoner.

 

Konteksten forteller likevel noe: I BA-region 070 er medianen **15,4 %**, i Nordland **15,0 %**, og nasjonalt **13,9 %**. Ungdom i regionen rapporterer altså høyere psykiske plager enn landsgjennomsnittet. Kommunestyret bør be om lokale data fra skolehelsetjenesten og Ungdata for å danne seg et eget bilde.

 

### 3. Barnefattigdom — data mangler helt

 

Vi har **ingen tilgjengelige data** for andelen barn i lavinntektshusholdninger i Bø. Dette er i seg selv et problem: uten tall kan ikke kommunestyret prioritere. Anbefaling: etterspør oppdaterte tall fra SSB/Bufdir og inkluder dette i neste folkehelseoversikt.

 

### 4. Frafall fra videregående — også data mangler

 

Heller ikke her har vi tall for Bø. Frafall fra videregående skole er en av de sterkeste enkeltprediktorene for fremtidig utenforskap, inkludert uføretrygd. Gitt det høye uførenivået blant unge voksne (punkt 1), er det spesielt viktig å følge med på denne indikatoren. Kommunestyret bør be fylkeskommunen om gjennomføringsdata brutt ned på bostedskommune.

 

### 5. Datahull gjør styring vanskelig

 

Tre av fem nøkkelindikatorer mangler eller er undertrykt. Det er ikke uvanlig for en liten kommune, men det gjør det vanskeligere å styre etter kunnskap. Et konkret grep: sørg for at Bø deltar aktivt i Ungdata-undersøkelser og at kommunen systematisk bestiller sine egne profiler fra FHI og SSB.

 

---

 

## Nabokommunene — kort kommentar

 

- **Hadsel (1866):** Nærmeste nabo i BA-region 070. Inngår i medianen for BA-regionen (levealder 81,7, uføre 6,4 %). Hadsel ser ut til å ha lavere uføreandel — verdt å undersøke hva de gjør annerledes.

- **Øksnes (1868):** Også i BA-regionen. Små kommuner med lignende næringsstruktur. Sammenligning på uføre og ungdomshelse kan avdekke om utfordringene er strukturelle (regionale) eller lokale.

- **Sortland (1870):** Regionsenteret. Har trolig bedre datatilgang og bredere tjenestetilbud. Kan være en naturlig partner for interkommunalt samarbeid om ungdomshelse og arbeidsinkludering.

 

---

 

**Oppsummert:** Bø har akseptabel levealder, men et uførenivå blant unge voksne som krever oppmerksomhet — og betydelige datahull som gjør det vanskelig å styre kunnskapsbasert. Tre konkrete grep: (1) forstå driverne bak ung uførhet, (2) tett datahullene, (3) samarbeid med nabokommunene om ungdomshelse.

AI-innsikter er låst

Vil du se AI-syntetiserte innsikter for ?

Follo-kommunene har AI-svar på 50 standardspørsmål åpent tilgjengelig. kan aktivere samme tjeneste — alle tall verifisert mot SSB og KOSTRA, kildeforankret, oppdatert nattlig.

Be om aktivering for
Fremtidsbilde · 2040SSB-prognoseDemografisk synteseAI · Opus 4.7

mot 2040

Nordland · Demografisk framskriving

Befolkning · SSBs spenn
Tre SSB-alternativer fra tabell 14288 (2024-basisår)
Lav (LLML)Hoved (MMMM)Høy (HHMH)
2030
Lav2 615
Hoved2 686
Høy2 754
SSB-spenn: 139 (5%)
2040
Lav2 464
Hoved2 659
Høy2 845
SSB-spenn: 381 (14%)
2050
Lav2 309
Hoved2 630
Høy2 952
SSB-spenn: 643 (24%)

Lav (LLML) = lav fertilitet, levetid, innenlandsk flytting og innvandring. Høy (HHMH) = motsatt. Hoved (MMMM) er SSBs «mest sannsynlige» bane, men pendlerkommuner og storbyer har historisk vokst nærmere HHMH. AI-teksten under tar høyde for lokal kontekst.

Befolkningsbane mot 2050
Spennet mellom lav og høy framskriving (sky-skygge) vokser med tiden — usikkerheten øker desto lenger frem vi ser.

SSB-framskrivingene indikerer at Bø kommune i 2040 kan ha mellom 2 464 (LLML) og 2 845 (HHMH) innbyggere, med hovedalternativet (MMMM) på 2 659 — altså et spenn der lavt alternativ innebærer merkbar nedgang mens høyt alternativ gir moderat vekst sammenlignet med 2030-nivået. Uavhengig av alternativ peker alderssammensetningen i samme retning: gruppen 80 år og eldre vokser fra 273–291 i 2030 til 301–360 i 2040, mens yrkesaktiv alder (16–66) faller fra 1 4991 565 til 1 3701 505, noe som innebærer at forsørgerbyrden øker i alle scenarioer. For en distriktskommune i Nordland med historisk fraflyttingsmønster og lav fødselsrate er det grunn til å anta at utviklingen kan ligge nærmere LLML enn MMMM, med mindre lokale vekstdrivere som større næringsvirksomhet eller hytteutbygging endrer flyttebalansen. NOU 2020:15 («Det handler om satisfactoNorge») peker nettopp på at småkommuner i distriktene møter en dobbel utfordring der tjenestebehovet øker raskere enn skatteinngang og rekrutteringsgrunnlag. Det er likevel viktig å understreke at framskrivinger er usikre — særlig for små kommuner der enkeltfaktorer som én ny arbeidsplass eller endret infrastruktur kan forskyve utviklingen merkbart.

Kilde: SSB framskriving 14288 (LLML/MMMM/HHMH).

Modell og metadata

Generert av Claude Opus 4.7 (Bedrock EU, Frankfurt) basert på 72 SSB-prognose-rader (LLML/MMMM/HHMH) + 0 forskningschunks + lokal kontekst. SSB tabell 14288. Fremtidsbilde, ikke prediksjon.

Finansiell helseRegnskap 2025SSB-tabell 12364 · KOSTRA

Tre nøkkeltall mot anbefalt nivå

Oppfyller 0 av 3 anbefalinger
0/ 3
Ingen anbefalinger oppfylt. Krevende finansiell situasjon — alle tre nøkkeltall ligger utenfor anbefalt nivå.
Netto driftsresultat
-14.5%
Anbefalt: ≥ 1,75% · ✗ Ikke oppfylt
Driftsinntekter minus driftsutgifter og finansposter, som andel av brutto driftsinntekter. Vekt 50% i samlet finansiell helse.
Lånegjeld
136%
Anbefalt: ≤ 75% · ✗ Ikke oppfylt
Langsiktig gjeld ekskl. pensjon, som andel av brutto driftsinntekter. Vekt 25%.
Disposisjonsfond
0.5%
Anbefalt: ≥ 10% · ✗ Ikke oppfylt
Fri egenkapital fra tidligere års overskudd, som andel av brutto driftsinntekter. Vekt 25%.
Vis underliggende tall (i 1000 kr)
Brutto driftsinntekter376 315
Netto driftsresultat−54 670
Langsiktig gjeld ekskl. pensjon511 460
Disposisjonsfond1 968

Kilde: SSB tabell 12364. Anbefalingstersklene stammer fra Teknisk beregningsutvalg og kommunelovens krav om finansielle handlingsregler.

Strukturell kontekst · SSB sentralitet 2020
6/ 6Mest perifer (distrikt)

Sentralitet (SSB klassifikasjon 128) måler nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Klasse 1 = Oslo-regionen, klasse 6 = mest perifert distrikt. Faglig analyse (Agenda Kaupang 2025) viser at sentralitet forklarer ~30% av variasjonen i kommunal styring — mer enn kommunestørrelse og inntekt.

Tjenester etter utgift

Topp 10 tjenester etter netto driftsutgift per innbygger

Klikk en stolpe for detaljer · hover for tooltip

Kilde: KOSTRA / SSB tabell 12362. Nominelle 2025-tall, ikke utgiftsbehov-justert. Bruk peer-sammenligning under for kontekst.

Sammenligning med andre kommuner

Årgang 2025

Hvordan ligger på topp-tjenester (netto driftsutgift per innbygger) sammenliknet med peer-grupper. Avvik er beregnet mot medianen i hver gruppe.

indeks: 1.201
Utgiftskorrigert modus. Tallene er justert for hver kommunes strukturelle utgiftsbehov (KMD Grønt hefte). Sammenligningen blir mer rettferdig — kommuner med høyere demografisk byrde (flere eldre, spredt bosetting, etc.) blir ikke automatisk «dyre». Peer-medianene beregnes av faktisk utgift delt på indeks for hver kommune i gruppen, deretter median.
TjenesteområdeKOSTRA-gruppe(G05)ASSS-10Fylke(Nordland)Norge
Barnehagefunksjon FGK77 6319 065-16%12 847-41%10 208-25%10 871-30%
Administrasjon, kommunefunksjon FGK1b6 85811 854-42%5 113+34%9 663-29%6 874-0%
Administrasjonfunksjon 1206 06610 247-41%3 822+59%8 983-32%5 794+5%
Eiendomsforvaltning, kommunefunksjon FGK6a4 7239 543-51%7 112-34%7 926-40%7 684-39%
Diagnose, behandling, habilitering og rehabiliteringfunksjon 2414 1026 096-33%3 041+35%5 321-23%4 380-6%
Amortisering av tidligere års premieavvikfunksjon 1713 9942 992+33%2 438+64%3 014+33%2 548+57%
Barnevernfunksjon FGK131 7272 561-33%3 356-49%2 997-42%3 005-43%
Beredskap mot branner og andre ulykkerfunksjon 3391 7011 843-8%838+103%1 418+20%1 380+23%

Avvik beregnet mot peer-gruppens median (mer robust enn snitt). Tall er utgiftskorrigert 2025-kroner i NOK. Kilde: KOSTRA/SSB tabell 12362 + KMD Grønt hefte 2025 Tabell A-K (Prop. 1 S 2024-2025).

Samfunnsindikatorer

Demografi, økonomi og sysselsetting fra SSB — kontekst for kommunens tjenestebehov og rammebetingelser. Avvik mot Norge-median i kursiv.

Areal og tetthet

Areal (km²)

235km²

Norge-median: 580 km²-59%

Årgang 2025 · SSB 11342

Befolkningstetthet

11pers/km²

Norge-median: 10 pers/km²+10%

Årgang 2025 · SSB 11342

Sysselsetting

Sysselsatte i undervisning

77personer

Norge-median: 248 personer-69%

Årgang 2025 · SSB 11617

Sysselsatte i helse- og sosialtjenester

307personer

Norge-median: 507 personer-39%

Årgang 2025 · SSB 11617

KOSTRA-nøkkeltall

Årgang 2025

Viser 20 av 318 tjenesteområder · sortert høyest til lavest

TjenesteområdeMåleartVerdiFunksjon
Helse- og omsorgBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde64 681FGK9
Helse- og omsorgKorrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde55 364FGK9
Helse- og omsorgNetto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde50 060FGK9
Helse- og omsorgLønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon48 236FGK9
Helse- og omsorgstjenester i institusjonBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde24 882253
GrunnskoleBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde24 491FGK8b
Helse- og omsorgstjenester i institusjonKorrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde24 192253
GrunnskoleKorrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde23 678FGK8b
Helse- og omsorgstjenester i institusjonLønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon21 205253
GrunnskoleNetto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde21 195FGK8b
GrunnskoleLønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon20 515FGK8b
Helse- og omsorgstjenester i institusjonNetto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde20 487253
GrunnskoleBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde18 455202
GrunnskoleKorrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde17 644202
GrunnskoleNetto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde16 448202
Hjemmetjenester - ambulerende virksomhet med merBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde16 255258
GrunnskoleLønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon16 192202
Hjemmetjenester - ambulerende virksomhet med merNetto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde14 707258
Hjemmetjenester - ambulerende virksomhet med merKorrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde14 094258
PensjonBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde13 625172

Kilde: KOSTRA / SSB tabell 12362. Tall er nominelle 2025-tall — ikke utgiftsbehov-justert. Hover på verdi for kilde-detaljer.

Slik styrer kommunen seg selv

Hva sier s egne planer?

Tallene over viser hva som faktisk skjer. På styring-siden henter vi det kommunen selv har skrevet — kommuneplan, økonomi- og handlingsplan, årsrapport — og kobler ord til tall.

Les hele styringsanalysen

Tall fra SSB (PxWebApi v2) og KOSTRA, oppdatert daglig kl 02:00. Alle tall vises med kilde, måleenhet og hentet-dato. Ingen AI-generert påstand uten eksplisitt forskningskilde.