Hadsel kommune

# Folkehelse i Hadsel — en kort statusrapport

**Til: Kommunestyrerepresentanter i Hadsel (1866)**

---

Hadsel er en kommune som på flere områder ligger nær gjennomsnittet, men med ett tydelig varsel som bør få oppmerksomhet: ungdomshelse. Her er de viktigste funnene.

## 1. Levealder: nær snittet, men litt under

Forventet levealder i Hadsel er **81,6 år** (2024). Det er noe under landsmedianen (82,3) og under medianen for sammenliknbare kommuner i KOSTRA-gruppe G07 (82,4). Trenden er flat — tilnærmet uendret siste periode.

Hadsel ligger omtrent midt i Nord-Norge-bildet (median 81,6) og tett på BA-region-medianen (81,7). Det betyr at kommunen deler utfordringene med resten av landsdelen, men at det finnes et gap opp mot nasjonalt nivå på drøyt et halvt år. Det gapet har ikke krympet.

## 2. Psykiske plager blant ungdom: klart over snittet — hovedbekymringen

**17,4 %** av ungdom i Hadsel rapporterer psykiske plager (2025). Til sammenlikning:

| Kontekst | Median |

|---|---|

| Landet | 13,9 % |

| Nordland fylke | 15,0 % |

| KOSTRA-gruppe G07 | 14,7 % |

| BA-region (BA070) | 15,4 % |

Hadsel ligger **3,5 prosentpoeng over landsmedianen** og godt over alle relevante sammenlikningsgrupper. Dette er det sterkeste avviket i datagrunnlaget. Vi mangler trenddata, så vi vet ikke om det blir bedre eller verre — men nivået alene er bekymringsfullt.

## 3. Uføretrygd (18–44 år): positiv utvikling

**7,1 %** av innbyggerne 18–44 år mottar uføretrygd (2024). Det er praktisk talt likt landsmedianen (7,1 %) og lavere enn Nordland-medianen (8,0 %). Trenden er **nedadgående (-5,1 %)**, noe som er oppmuntrende. Hadsel gjør det her bedre enn både fylket og landsdelen (7,6 %).

Verdt å merke seg: BA-regionen har en enda lavere median (6,4 %), så det er fortsatt rom for forbedring relativt til de nærmeste naboene.

## 4. Barnefattigdom og frafall: data mangler

Vi har **ikke tall** for barn i lavinntektshusholdninger eller frafall fra videregående skole i dette datagrunnlaget. Disse to indikatorene henger ofte tett sammen med ungdomshelse og uførhet. Kommunestyret bør etterspørre oppdaterte tall fra administrasjonen, slik at beslutninger ikke tas med blindsoner.

---

## Fem punkter til diskusjon i kommunestyret

1. **Ungdomshelse som satsingsområde.** 17,4 % med psykiske plager er langt over snittet. Hva er kapasiteten i skolehelsetjenesten og psykisk helsetjeneste for unge? Er lavterskeltilbudet tilstrekkelig?

2. **Hva forklarer gapet i ungdomshelse?** Ligger det i skolemiljø, fritidstilbud, boforhold eller tilgang på tjenester? Ungdataundersøkelsen kan gi mer detalj — har kommunen analysert den grundig?

3. **Hold fast på uføre-trenden.** Nedgangen på 5,1 % er positiv. Hva har fungert? Arbeidsrettede tiltak, NAV-samarbeid, tidlig innsats? Sørg for at det som virker ikke mister ressurser.

4. **Fyll datahullene.** Uten tall for barnefattigdom og frafall mangler to av de viktigste sosiale determinantene for folkehelse. Be om en oppdatert levekårsoversikt.

5. **Levealder og forebygging.** Et halvt års levealdersgap mot landssnittet er ikke dramatisk, men heller ikke noe som lukkes av seg selv. Sett det i sammenheng med tilgang til spesialisthelsetjenester i regionen.

---

## Naboene — kort om de nærmeste

- **Sortland (1870):** Regionsenteret i Vesterålen og den største naboen. Sortland har typisk bedre tilgang på helsetjenester, men deler trolig de samme ungdomshelse-utfordringene gitt det felles BA-region-bildet (median 15,4 %).

- **Bø (1867):** Liten kommune med begrenset egenproduksjon av helsedata. Samarbeid med Hadsel og Sortland om ungdomstilbud kan gi stordriftsfordeler.

- **Lødingen (1851) og Vågan (1865):** Lødingen er liten og sårbar for enkeltårssvingninger i statistikken. Vågan (Svolvær) har et noe annet næringsgrunnlag (reiseliv) som kan gi andre folkehelseutfordringer. Felles for alle: landsdelen deler et levealdersgap mot sør, og interkommunalt samarbeid om forebygging er fornuftig bruk av knappe ressurser.