Kommune-baseline · KOSTRA og SSB
Bjerkreim kommune
Tall fra SSB og KOSTRA, oppdatert daglig. Rogaland · KOSTRA-gruppe G06. Kommunenr 1114.
Folkehelse · FHI-modellen
Folkehelse i Bjerkreim
5 hero-indikatorer med tidsserie, sammenlignet med landet, fylke, KOSTRA-gruppe, BA-region og helseregion.
AI-syntese · Folkehelse
Folkehelse i Bjerkreim
⚠ AI-generert tolkning av offentlige FHI-tall. Ikke autoritativ faguttalelse. Tall validert mot Folkehelse-databasen.
Generert: 22.05.2026
# Folkehelse i Bjerkreim — status og handlingspunkter
## Hovedbildet
Bjerkreim er en liten Rogalands-kommune med et blandet folkehelsebilde. Ungdommen rapporterer påfallende lite psykiske plager — godt under halvparten av landssnittet. Samtidig er levealderen litt under det man forventer for en kommune på Vestlandet, og andelen unge uføre er på vei opp. To sentrale indikatorer — barnefattigdom og frafall i videregående — mangler data, noe som i seg selv er verdt å diskutere.
## Det som går bra: ungdommens psykiske helse
Bare **6,2 %** av ungdom i Bjerkreim rapporterer psykiske plager (2025). Til sammenligning:
| Sammenligningsgruppe | Median |
|---|---|
| Norge | 13,9 % |
| Rogaland | 12,3 % |
| KOSTRA-gruppe 6 | 12,3 % |
| BA-region (Dalane) | 10,4 % |
Bjerkreim ligger altså på omtrent halvparten av landssnittet og godt under alle relevante peer-grupper. Dette er en styrke kommunen bør forstå og ta vare på — hva gjør dere riktig? Er det tette lokalsamfunn, frivillig aktivitet, skolekultur? Det er verdt å undersøke systematisk, slik at det ikke forvitrer i stillhet.
## Det som bekymrer
### 1. Ung uførhet stiger
**6,4 %** av 18–44-åringene i Bjerkreim mottar uføretrygd (2024), med en **oppgang på 9 %** i siste periode. Kommunen ligger riktignok under landsmedianen (7,1 %) og langt under BA-regionens 8,8 %, men sammenlignet med Rogaland (5,6 %) og Vestlandet (5,6 %) er dere et stykke over. En 9 % økning i en allerede liten kommune betyr at selv noen få nye tilfeller gir stort utslag — men trenden bør likevel ikke ignoreres. Spørsmålet for kommunestyret: har Nav-kontoret og fastlegene nok kapasitet til tidlig arbeidsrettet oppfølging?
### 2. Levealder under regionen
Forventet levealder er **81,9 år** (2024), noe som er:
- Under landsmedianen (82,3)
- Under Rogaland (82,7)
- Merkbart under Vestlandet (83,0) og Helseregion Vest (83,0)
- Nær BA-regionens median (82,0)
Avviket er ikke dramatisk, men for en landbrukskommune i Rogaland med relativt lav arbeidsledighet er det verdt å spørre: handler dette om tilgang til helsetjenester, avstand til sykehus, livsstilsfaktorer — eller er det rett og slett statistisk støy i en liten populasjon? Trenden er flat (-0,2 %), altså ingen forverring, men heller ingen forbedring.
### 3. Datahull på barnefattigdom og frafall
Det mangler data for **barn i lavinntektshusholdninger** og **frafall fra videregående skole**. Dette er to av de viktigste predikatorene for fremtidig folkehelse. Kommunestyret bør etterspørre disse tallene aktivt — enten via SSB, fylkeskommunen eller egne kartlegginger. Uten disse tallene flyr dere delvis i blinde.
## Fem punkter for kommunestyret
1. **Kartlegg hva som beskytter ungdommen** — psykisk helse-tallene er uvanlig gode. Finn ut hvorfor, og vern om det.
2. **Følg ung uførhet tett** — 9 % økning er et tidlig varsel. Be om kvartalsvis rapportering fra Nav.
3. **Fyll datahullene** — barnefattigdom og frafall-tall må på plass for neste folkehelseplanperiode.
4. **Vurder tilgjengelighet til helsetjenester** — levealderen under regionsnitt kan henge sammen med avstand og kapasitet.
5. **Bruk BA-regionsamarbeidet** — Dalane-kommunene deler mange av de samme utfordringene. Felles innsats på ung uførhet og forebygging gir mer kraft.
## Naboene i kortversjon
- **Gjesdal (1122):** Større kommune med tettere tilknytning til Stavanger-regionen. Sannsynligvis bedre tilgang til spesialisthelsetjenester. Data for sammenligning mangler i dette uttrekket.
- **Time (1121):** En av Jæren-kommunene med sterk landbruksøkonomi. Ligger i samme BA-region. Data for direkte sammenligning mangler her.
- **Eigersund (1101):** Regionsenteret i Dalane, og dermed den nærmeste tilbyderen av mange helsetjenester for Bjerkreim-innbyggere. Hvordan Eigersund prioriterer sitt tjenestetilbud påvirker Bjerkreim direkte.
*Merk: Sirdal og Hå er også oppført som naboer, men detaljerte folkehelsetall for naboene var ikke inkludert i dette datagrunnlaget. For en reell naboskapsanalyse bør de samme indikatorene hentes for alle fem.*
---
*Tallgrunnlag: FHI folkehelseprofil og egne beregninger per mai 2026. Verdier merket «MANGLER» var ikke tilgjengelige i datakilden.*
Befolkning
Demografi og struktur
Oppvekst
Barn, ungdom, utdanning
Levekår
Inntekt, arbeid, bolig
Helse
Sykdom, levevaner, tjenester
Miljø
Fysisk miljø og naturressurser
AI-innsikter er låst
Vil du se AI-syntetiserte innsikter for Bjerkreim?
Follo-kommunene har AI-svar på 50 standardspørsmål åpent tilgjengelig. Bjerkreim kan aktivere samme tjeneste — alle tall verifisert mot SSB og KOSTRA, kildeforankret, oppdatert nattlig.
Be om aktivering for Bjerkreim →Bjerkreim mot 2040
Rogaland · Demografisk framskriving
Lav (LLML) = lav fertilitet, levetid, innenlandsk flytting og innvandring. Høy (HHMH) = motsatt. Hoved (MMMM) er SSBs «mest sannsynlige» bane, men pendlerkommuner og storbyer har historisk vokst nærmere HHMH. AI-teksten under tar høyde for lokal kontekst.
Bjerkreim er i dag en liten jordbrukskommune i Rogaland, og SSB-framskrivingene viser et relativt stabilt befolkningsbilde mot 2040 — fra om lag 3 023 innbyggere i 2030 (MMMM) til mellom 2 820 (LLML) og 3 235 (HHMH) i 2040, med hovedalternativet på 3 038, altså tilnærmet nullvekst i tiårsperioden. Det mest markante trekket er aldringen: gruppen 80 år og eldre vokser fra 145 (MMMM, 2030) til 226 i 2040, en økning på om lag 56 prosent, mens barn i skolealder (6–15 år) synker fra 385 til 345 i hovedalternativet — og helt ned til 275 i lavalternativet. Spennet mellom lav- og høyalternativet er uvanlig bredt for en kommune av denne størrelsen: hele 415 innbyggere skiller ytterpunktene i 2040, noe som understreker at selv små endringer i tilflytting og fruktbarhet gir store utslag. Siden det ikke er kjente strukturelle vekstdrivere utover det som allerede ligger i SSBs forutsetninger, fremstår hovedalternativet (MMMM) som et rimelig planleggingsgrunnlag, men kommunen bør dimensjonere helse- og omsorgstjenester for den markante veksten i de eldste aldersgruppene uavhengig av hvilket alternativ som slår til. Framskrivingene er usikre og bør ikke leses som prediksjoner, men de peker tydelig på at forholdet mellom yrkesaktive (16–66 år) og eldre vil forskyves merkbart i årene framover.
Kilde: SSB framskriving 14288 (LLML/MMMM/HHMH).
Modell og metadata
Generert av Claude Opus 4.7 (Bedrock EU, Frankfurt) basert på 72 SSB-prognose-rader (LLML/MMMM/HHMH) + 0 forskningschunks + lokal kontekst. SSB tabell 14288. Fremtidsbilde, ikke prediksjon.
Bjerkreim
Tre nøkkeltall mot anbefalt nivå
Vis underliggende tall (i 1000 kr)
| Brutto driftsinntekter | 396 061 |
| Netto driftsresultat | 23 599 |
| Langsiktig gjeld ekskl. pensjon | 438 913 |
| Disposisjonsfond | 98 986 |
Kilde: SSB tabell 12364. Anbefalingstersklene stammer fra Teknisk beregningsutvalg og kommunelovens krav om finansielle handlingsregler.
Sentralitet (SSB klassifikasjon 128) måler nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Klasse 1 = Oslo-regionen, klasse 6 = mest perifert distrikt. Faglig analyse (Agenda Kaupang 2025) viser at sentralitet forklarer ~30% av variasjonen i kommunal styring — mer enn kommunestørrelse og inntekt.
Tjenester etter utgift
Topp 10 tjenester etter netto driftsutgift per innbygger
Klikk en stolpe for detaljer · hover for tooltip
Kilde: KOSTRA / SSB tabell 12362. Nominelle 2025-tall, ikke utgiftsbehov-justert. Bruk peer-sammenligning under for kontekst.
Sammenligning med andre kommuner
Årgang 2025Hvordan Bjerkreim ligger på topp-tjenester (netto driftsutgift per innbygger) sammenliknet med peer-grupper. Avvik er beregnet mot medianen i hver gruppe.
| Tjenesteområde | Bjerkreim | KOSTRA-gruppe(G06) | ASSS-10 | Fylke(Rogaland) | Norge |
|---|---|---|---|---|---|
| Administrasjon, kommunefunksjon FGK1b | 11 783 | 8 134+45% | 5 113+130% | 6 148+92% | 6 874+71% |
| Barnehagefunksjon FGK7 | 11 216 | 10 307+9% | 12 847-13% | 13 117-14% | 10 871+3% |
| Administrasjonfunksjon 120 | 11 111 | 7 280+53% | 3 822+191% | 5 252+112% | 5 794+92% |
| Eiendomsforvaltning, kommunefunksjon FGK6a | 5 189 | 7 713-33% | 7 112-27% | 7 387-30% | 7 684-32% |
| Diagnose, behandling, habilitering og rehabiliteringfunksjon 241 | 2 848 | 4 739-40% | 3 041-6% | 2 895-2% | 4 380-35% |
| Barnevernfunksjon FGK13 | 2 669 | 3 021-12% | 3 356-20% | 3 219-17% | 3 005-11% |
| Amortisering av tidligere års premieavvikfunksjon 171 | 2 478 | 2 744-10% | 2 438+2% | 2 345+6% | 2 548-3% |
| Barneverntjenestefunksjon 244 | 1 730 | 1 282+35% | 1 071+62% | 1 107+56% | 1 213+43% |
Avvik beregnet mot peer-gruppens median (mer robust enn snitt). Tall er utgiftskorrigert 2025-kroner i NOK. Kilde: KOSTRA/SSB tabell 12362 + KMD Grønt hefte 2025 Tabell A-K (Prop. 1 S 2024-2025).
Samfunnsindikatorer
Demografi, økonomi og sysselsetting fra SSB — kontekst for kommunens tjenestebehov og rammebetingelser. Avvik mot Norge-median i kursiv.
Areal og tetthet
Areal (km²)
577km²
Norge-median: 580 km²-1%
Årgang 2025 · SSB 11342
Befolkningstetthet
5pers/km²
Norge-median: 10 pers/km²-50%
Årgang 2025 · SSB 11342
Sysselsetting
Sysselsatte i undervisning
113personer
Norge-median: 248 personer-54%
Årgang 2025 · SSB 11617
KOSTRA-nøkkeltall
Årgang 2025Viser 20 av 315 tjenesteområder · sortert høyest til lavest
| Tjenesteområde | Måleart | Verdi | Funksjon |
|---|---|---|---|
| Helse- og omsorg | Brutto investeringsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 53 330 | FGK9 |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Brutto investeringsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 53 169 | 253 |
| Helse- og omsorg | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 43 319 | FGK9 |
| Helse- og omsorg | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 34 527 | FGK9 |
| Helse- og omsorg | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 33 345 | FGK9 |
| Grunnskole | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 31 804 | FGK8b |
| Grunnskole | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 30 200 | FGK8b |
| Grunnskole | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 30 183 | FGK8b |
| Helse- og omsorg | Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon | 28 573 | FGK9 |
| Grunnskole | Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon | 25 907 | FGK8b |
| Grunnskole | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 25 796 | 202 |
| Grunnskole | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 24 954 | 202 |
| Grunnskole | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 24 721 | 202 |
| Grunnskole | Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon | 23 255 | 202 |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 20 520 | 253 |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 15 643 | 253 |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 14 938 | 253 |
| Administrasjon, kommune | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 13 309 | FGK1b |
| Administrasjon, kommune | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 13 224 | FGK1b |
| Barnehage | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 13 173 | FGK7 |
Kilde: KOSTRA / SSB tabell 12362. Tall er nominelle 2025-tall — ikke utgiftsbehov-justert. Hover på verdi for kilde-detaljer.
Slik styrer kommunen seg selv
Hva sier Bjerkreims egne planer?
Tallene over viser hva som faktisk skjer. På styring-siden henter vi det kommunen selv har skrevet — kommuneplan, økonomi- og handlingsplan, årsrapport — og kobler ord til tall.
Les hele styringsanalysen