2024
Vis region

Kommune-baseline · KOSTRA og SSB

Bjerkreim kommune

Tall fra SSB og KOSTRA, oppdatert daglig. Rogaland · KOSTRA-gruppe G06. Kommunenr 1114.

Folkehelse · FHI-modellen

Folkehelse i Bjerkreim

5 hero-indikatorer med tidsserie, sammenlignet med landet, fylke, KOSTRA-gruppe, BA-region og helseregion.

PDF-eksport

AI-syntese · Folkehelse

Folkehelse i Bjerkreim

⚠ AI-generert tolkning av offentlige FHI-tall. Ikke autoritativ faguttalelse. Tall validert mot Folkehelse-databasen.

Generert: 22.05.2026

# Folkehelse i Bjerkreim — status og handlingspunkter

 

## Hovedbildet

 

Bjerkreim er en liten Rogalands-kommune med et blandet folkehelsebilde. Ungdommen rapporterer påfallende lite psykiske plager — godt under halvparten av landssnittet. Samtidig er levealderen litt under det man forventer for en kommune på Vestlandet, og andelen unge uføre er på vei opp. To sentrale indikatorer — barnefattigdom og frafall i videregående — mangler data, noe som i seg selv er verdt å diskutere.

 

## Det som går bra: ungdommens psykiske helse

 

Bare **6,2 %** av ungdom i Bjerkreim rapporterer psykiske plager (2025). Til sammenligning:

 

| Sammenligningsgruppe | Median |

|---|---|

| Norge | 13,9 % |

| Rogaland | 12,3 % |

| KOSTRA-gruppe 6 | 12,3 % |

| BA-region (Dalane) | 10,4 % |

 

Bjerkreim ligger altså på omtrent halvparten av landssnittet og godt under alle relevante peer-grupper. Dette er en styrke kommunen bør forstå og ta vare på — hva gjør dere riktig? Er det tette lokalsamfunn, frivillig aktivitet, skolekultur? Det er verdt å undersøke systematisk, slik at det ikke forvitrer i stillhet.

 

## Det som bekymrer

 

### 1. Ung uførhet stiger

 

**6,4 %** av 18–44-åringene i Bjerkreim mottar uføretrygd (2024), med en **oppgang på 9 %** i siste periode. Kommunen ligger riktignok under landsmedianen (7,1 %) og langt under BA-regionens 8,8 %, men sammenlignet med Rogaland (5,6 %) og Vestlandet (5,6 %) er dere et stykke over. En 9 % økning i en allerede liten kommune betyr at selv noen få nye tilfeller gir stort utslag — men trenden bør likevel ikke ignoreres. Spørsmålet for kommunestyret: har Nav-kontoret og fastlegene nok kapasitet til tidlig arbeidsrettet oppfølging?

 

### 2. Levealder under regionen

 

Forventet levealder er **81,9 år** (2024), noe som er:

- Under landsmedianen (82,3)

- Under Rogaland (82,7)

- Merkbart under Vestlandet (83,0) og Helseregion Vest (83,0)

- Nær BA-regionens median (82,0)

 

Avviket er ikke dramatisk, men for en landbrukskommune i Rogaland med relativt lav arbeidsledighet er det verdt å spørre: handler dette om tilgang til helsetjenester, avstand til sykehus, livsstilsfaktorer — eller er det rett og slett statistisk støy i en liten populasjon? Trenden er flat (-0,2 %), altså ingen forverring, men heller ingen forbedring.

 

### 3. Datahull på barnefattigdom og frafall

 

Det mangler data for **barn i lavinntektshusholdninger** og **frafall fra videregående skole**. Dette er to av de viktigste predikatorene for fremtidig folkehelse. Kommunestyret bør etterspørre disse tallene aktivt — enten via SSB, fylkeskommunen eller egne kartlegginger. Uten disse tallene flyr dere delvis i blinde.

 

## Fem punkter for kommunestyret

 

1. **Kartlegg hva som beskytter ungdommen** — psykisk helse-tallene er uvanlig gode. Finn ut hvorfor, og vern om det.

2. **Følg ung uførhet tett** — 9 % økning er et tidlig varsel. Be om kvartalsvis rapportering fra Nav.

3. **Fyll datahullene** — barnefattigdom og frafall-tall må på plass for neste folkehelseplanperiode.

4. **Vurder tilgjengelighet til helsetjenester** — levealderen under regionsnitt kan henge sammen med avstand og kapasitet.

5. **Bruk BA-regionsamarbeidet** — Dalane-kommunene deler mange av de samme utfordringene. Felles innsats på ung uførhet og forebygging gir mer kraft.

 

## Naboene i kortversjon

 

- **Gjesdal (1122):** Større kommune med tettere tilknytning til Stavanger-regionen. Sannsynligvis bedre tilgang til spesialisthelsetjenester. Data for sammenligning mangler i dette uttrekket.

- **Time (1121):** En av Jæren-kommunene med sterk landbruksøkonomi. Ligger i samme BA-region. Data for direkte sammenligning mangler her.

- **Eigersund (1101):** Regionsenteret i Dalane, og dermed den nærmeste tilbyderen av mange helsetjenester for Bjerkreim-innbyggere. Hvordan Eigersund prioriterer sitt tjenestetilbud påvirker Bjerkreim direkte.

 

*Merk: Sirdal og Hå er også oppført som naboer, men detaljerte folkehelsetall for naboene var ikke inkludert i dette datagrunnlaget. For en reell naboskapsanalyse bør de samme indikatorene hentes for alle fem.*

 

---

 

*Tallgrunnlag: FHI folkehelseprofil og egne beregninger per mai 2026. Verdier merket «MANGLER» var ikke tilgjengelige i datakilden.*

AI-innsikter er låst

Vil du se AI-syntetiserte innsikter for Bjerkreim?

Follo-kommunene har AI-svar på 50 standardspørsmål åpent tilgjengelig. Bjerkreim kan aktivere samme tjeneste — alle tall verifisert mot SSB og KOSTRA, kildeforankret, oppdatert nattlig.

Be om aktivering for Bjerkreim
Fremtidsbilde · 2040SSB-prognoseDemografisk synteseAI · Opus 4.7

Bjerkreim mot 2040

Rogaland · Demografisk framskriving

Befolkning · SSBs spenn
Tre SSB-alternativer fra tabell 14288 (2024-basisår)
Lav (LLML)Hoved (MMMM)Høy (HHMH)
2030
Lav2 949
Hoved3 023
Høy3 092
SSB-spenn: 143 (5%)
2040
Lav2 820
Hoved3 038
Høy3 235
SSB-spenn: 415 (14%)
2050
Lav2 661
Hoved3 026
Høy3 367
SSB-spenn: 706 (23%)

Lav (LLML) = lav fertilitet, levetid, innenlandsk flytting og innvandring. Høy (HHMH) = motsatt. Hoved (MMMM) er SSBs «mest sannsynlige» bane, men pendlerkommuner og storbyer har historisk vokst nærmere HHMH. AI-teksten under tar høyde for lokal kontekst.

Befolkningsbane mot 2050
Spennet mellom lav og høy framskriving (sky-skygge) vokser med tiden — usikkerheten øker desto lenger frem vi ser.

Bjerkreim er i dag en liten jordbrukskommune i Rogaland, og SSB-framskrivingene viser et relativt stabilt befolkningsbilde mot 2040 — fra om lag 3 023 innbyggere i 2030 (MMMM) til mellom 2 820 (LLML) og 3 235 (HHMH) i 2040, med hovedalternativet på 3 038, altså tilnærmet nullvekst i tiårsperioden. Det mest markante trekket er aldringen: gruppen 80 år og eldre vokser fra 145 (MMMM, 2030) til 226 i 2040, en økning på om lag 56 prosent, mens barn i skolealder (6–15 år) synker fra 385 til 345 i hovedalternativet — og helt ned til 275 i lavalternativet. Spennet mellom lav- og høyalternativet er uvanlig bredt for en kommune av denne størrelsen: hele 415 innbyggere skiller ytterpunktene i 2040, noe som understreker at selv små endringer i tilflytting og fruktbarhet gir store utslag. Siden det ikke er kjente strukturelle vekstdrivere utover det som allerede ligger i SSBs forutsetninger, fremstår hovedalternativet (MMMM) som et rimelig planleggingsgrunnlag, men kommunen bør dimensjonere helse- og omsorgstjenester for den markante veksten i de eldste aldersgruppene uavhengig av hvilket alternativ som slår til. Framskrivingene er usikre og bør ikke leses som prediksjoner, men de peker tydelig på at forholdet mellom yrkesaktive (16–66 år) og eldre vil forskyves merkbart i årene framover.

Kilde: SSB framskriving 14288 (LLML/MMMM/HHMH).

Modell og metadata

Generert av Claude Opus 4.7 (Bedrock EU, Frankfurt) basert på 72 SSB-prognose-rader (LLML/MMMM/HHMH) + 0 forskningschunks + lokal kontekst. SSB tabell 14288. Fremtidsbilde, ikke prediksjon.

Finansiell helseRegnskap 2025SSB-tabell 12364 · KOSTRA

Bjerkreim

Tre nøkkeltall mot anbefalt nivå

Oppfyller 2 av 3 anbefalinger
2/ 3
To av tre oppfylt. Generelt god finansiell helse, men ett område trenger oppmerksomhet.
Netto driftsresultat
6.0%
Anbefalt: ≥ 1,75% · ✓ Oppfylt
Driftsinntekter minus driftsutgifter og finansposter, som andel av brutto driftsinntekter. Vekt 50% i samlet finansiell helse.
Lånegjeld
111%
Anbefalt: ≤ 75% · ✗ Ikke oppfylt
Langsiktig gjeld ekskl. pensjon, som andel av brutto driftsinntekter. Vekt 25%.
Disposisjonsfond
25.0%
Anbefalt: ≥ 10% · ✓ Oppfylt
Fri egenkapital fra tidligere års overskudd, som andel av brutto driftsinntekter. Vekt 25%.
Vis underliggende tall (i 1000 kr)
Brutto driftsinntekter396 061
Netto driftsresultat23 599
Langsiktig gjeld ekskl. pensjon438 913
Disposisjonsfond98 986

Kilde: SSB tabell 12364. Anbefalingstersklene stammer fra Teknisk beregningsutvalg og kommunelovens krav om finansielle handlingsregler.

Strukturell kontekst · SSB sentralitet 2020
4/ 6Halvperifer

Sentralitet (SSB klassifikasjon 128) måler nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Klasse 1 = Oslo-regionen, klasse 6 = mest perifert distrikt. Faglig analyse (Agenda Kaupang 2025) viser at sentralitet forklarer ~30% av variasjonen i kommunal styring — mer enn kommunestørrelse og inntekt.

Tjenester etter utgift

Topp 10 tjenester etter netto driftsutgift per innbygger

Klikk en stolpe for detaljer · hover for tooltip

Kilde: KOSTRA / SSB tabell 12362. Nominelle 2025-tall, ikke utgiftsbehov-justert. Bruk peer-sammenligning under for kontekst.

Sammenligning med andre kommuner

Årgang 2025

Hvordan Bjerkreim ligger på topp-tjenester (netto driftsutgift per innbygger) sammenliknet med peer-grupper. Avvik er beregnet mot medianen i hver gruppe.

Bjerkreim indeks: 1.106
Utgiftskorrigert modus. Tallene er justert for hver kommunes strukturelle utgiftsbehov (KMD Grønt hefte). Sammenligningen blir mer rettferdig — kommuner med høyere demografisk byrde (flere eldre, spredt bosetting, etc.) blir ikke automatisk «dyre». Peer-medianene beregnes av faktisk utgift delt på indeks for hver kommune i gruppen, deretter median.
TjenesteområdeBjerkreimKOSTRA-gruppe(G06)ASSS-10Fylke(Rogaland)Norge
Administrasjon, kommunefunksjon FGK1b11 7838 134+45%5 113+130%6 148+92%6 874+71%
Barnehagefunksjon FGK711 21610 307+9%12 847-13%13 117-14%10 871+3%
Administrasjonfunksjon 12011 1117 280+53%3 822+191%5 252+112%5 794+92%
Eiendomsforvaltning, kommunefunksjon FGK6a5 1897 713-33%7 112-27%7 387-30%7 684-32%
Diagnose, behandling, habilitering og rehabiliteringfunksjon 2412 8484 739-40%3 041-6%2 895-2%4 380-35%
Barnevernfunksjon FGK132 6693 021-12%3 356-20%3 219-17%3 005-11%
Amortisering av tidligere års premieavvikfunksjon 1712 4782 744-10%2 438+2%2 345+6%2 548-3%
Barneverntjenestefunksjon 2441 7301 282+35%1 071+62%1 107+56%1 213+43%

Avvik beregnet mot peer-gruppens median (mer robust enn snitt). Tall er utgiftskorrigert 2025-kroner i NOK. Kilde: KOSTRA/SSB tabell 12362 + KMD Grønt hefte 2025 Tabell A-K (Prop. 1 S 2024-2025).

Samfunnsindikatorer

Demografi, økonomi og sysselsetting fra SSB — kontekst for kommunens tjenestebehov og rammebetingelser. Avvik mot Norge-median i kursiv.

Areal og tetthet

Areal (km²)

577km²

Norge-median: 580 km²-1%

Årgang 2025 · SSB 11342

Befolkningstetthet

5pers/km²

Norge-median: 10 pers/km²-50%

Årgang 2025 · SSB 11342

Sysselsetting

Sysselsatte i undervisning

113personer

Norge-median: 248 personer-54%

Årgang 2025 · SSB 11617

KOSTRA-nøkkeltall

Årgang 2025

Viser 20 av 315 tjenesteområder · sortert høyest til lavest

TjenesteområdeMåleartVerdiFunksjon
Helse- og omsorgBrutto investeringsutgifter på funksjon/tjenesteområde53 330FGK9
Helse- og omsorgstjenester i institusjonBrutto investeringsutgifter på funksjon/tjenesteområde53 169253
Helse- og omsorgBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde43 319FGK9
Helse- og omsorgNetto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde34 527FGK9
Helse- og omsorgKorrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde33 345FGK9
GrunnskoleBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde31 804FGK8b
GrunnskoleKorrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde30 200FGK8b
GrunnskoleNetto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde30 183FGK8b
Helse- og omsorgLønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon28 573FGK9
GrunnskoleLønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon25 907FGK8b
GrunnskoleBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde25 796202
GrunnskoleNetto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde24 954202
GrunnskoleKorrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde24 721202
GrunnskoleLønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon23 255202
Helse- og omsorgstjenester i institusjonBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde20 520253
Helse- og omsorgstjenester i institusjonKorrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde15 643253
Helse- og omsorgstjenester i institusjonNetto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde14 938253
Administrasjon, kommuneKorrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde13 309FGK1b
Administrasjon, kommuneBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde13 224FGK1b
BarnehageBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde13 173FGK7

Kilde: KOSTRA / SSB tabell 12362. Tall er nominelle 2025-tall — ikke utgiftsbehov-justert. Hover på verdi for kilde-detaljer.

Slik styrer kommunen seg selv

Hva sier Bjerkreims egne planer?

Tallene over viser hva som faktisk skjer. På styring-siden henter vi det kommunen selv har skrevet — kommuneplan, økonomi- og handlingsplan, årsrapport — og kobler ord til tall.

Les hele styringsanalysen

Tall fra SSB (PxWebApi v2) og KOSTRA, oppdatert daglig kl 02:00. Alle tall vises med kilde, måleenhet og hentet-dato. Ingen AI-generert påstand uten eksplisitt forskningskilde.