2024
Vis region

Kommune-baseline · KOSTRA og SSB

Nordreisa kommune

Tall fra SSB og KOSTRA, oppdatert daglig. Troms · KOSTRA-gruppe G06. Kommunenr 5544.

Folkehelse · FHI-modellen

Folkehelse i Nordreisa

5 hero-indikatorer med tidsserie, sammenlignet med landet, fylke, KOSTRA-gruppe, BA-region og helseregion.

PDF-eksport

AI-syntese · Folkehelse

Folkehelse i Nordreisa

⚠ AI-generert tolkning av offentlige FHI-tall. Ikke autoritativ faguttalelse. Tall validert mot Folkehelse-databasen.

Generert: 22.05.2026

# Folkehelse i Nordreisa — kort status for kommunestyret

 

Nordreisa har mye å bygge videre på, men tallene viser noen tydelige utfordringer som fortjener politisk oppmerksomhet. Her er det viktigste.

 

---

 

## Levealder: litt under snittet

 

Forventet levealder i Nordreisa er **80,8 år** (2024). Det er omtrent ett og et halvt år lavere enn landsmedianen på 82,3 år, og ligger også under medianen for KOSTRA-gruppe G06 (82,6 år) — altså kommuner av lignende størrelse og struktur.

 

Trøsten er at Nordreisa ligger nær medianen for Troms (81,8) og Nord-Norge (81,6), og trenden er relativt flat (+0,5 %). Dere følger altså landsdelen, men landsdelen som helhet henger etter resten av landet. Gapet på nesten 1,5 år mot landet er ikke dramatisk i seg selv, men det representerer en systematisk forskjell i helse og levekår som bør tas på alvor.

 

## Ung uførhet: tydelig varsellampe

 

Den mest bekymringsfulle indikatoren er **uføretrygd blant 18–44-åringer: 8,5 %** — og trenden peker **oppover med over 20 %**. Til sammenligning:

 

| Sammenligningsgruppe | Median |

|---|---|

| Landet | 7,1 % |

| Troms | 7,9 % |

| KOSTRA-gruppe G06 | 7,2 % |

| Nord-Norge | 7,6 % |

 

Nordreisa ligger altså **over alle referansegrupper**, og forskjellen mot KOSTRA-gruppen (1,2 prosentpoeng) er påfallende. At stadig flere unge voksne faller utenfor arbeidslivet, handler sjelden om én enkelt årsak — det er gjerne et samspill mellom psykisk helse, manglende utdanning, arbeidsmarked og oppvekstvilkår.

 

## Data som mangler

 

Flere nøkkelindikatorer har vi **ikke tall for**:

 

- **Barn i lavinntektshusholdninger** — data mangler.

- **Psykiske plager blant ungdom** — kvalitetsflagget viser «suppressed» (for få respondenter til å publisere). Vi vet altså at Ungdata-tallene finnes, men at personvernet hindrer offentliggjøring. Landsnittet er 13,7 %, og Nord-Norge-medianen (15,0 %) ligger høyere.

- **Frafall videregående** — data mangler.

 

At disse tallene mangler betyr ikke at utfordringene er fraværende — det betyr at kommunen har begrenset styringsgrunnlag. Det er i seg selv en utfordring.

 

---

 

## Fem punkter for kommunestyret

 

1. **Ung uførhet krever tverrsektoriell innsats.** 8,5 % og stigende er ikke bærekraftig. Hva vet NAV-kontoret om årsakene lokalt? Er det psykisk helse, muskel-/skjelett, eller manglende tilpassede arbeidsplasser? Kommunestyret bør be om en konkret analyse.

 

2. **Datagrunnlaget har hull.** Når barnefattigdom og frafall fra videregående ikke er tilgjengelig, flyr kommunen delvis i blinde. Vurder om det finnes lokale datakilder (skolehelsetjenesten, barnevern, NAV) som kan gi et bilde — selv om det ikke er perfekt statistikk.

 

3. **Levealdersgapet mot sammenlignbare kommuner.** Nesten to år kortere levealder enn KOSTRA-medianen bør utløse spørsmål om forebygging: Er det lege-/helsetjenestedekning, livsstilsfaktorer, eller sosiale forskjeller som driver dette?

 

4. **Ungdoms psykiske helse er en blindsone.** Tallene er suppressed, men det nasjonale bildet viser en tydelig negativ trend. Hva sier helsesykepleiere og skolehelsetjenesten i Nordreisa? Det er verdt et eget saksfremlegg.

 

5. **Regional sammenheng.** BA-region 078 (medianuføretrygd 8,4 %) viser at Nordreisa deler utfordringen med sine nærmeste naboer. Samarbeid om tiltak kan gi mer effekt enn å jobbe alene.

 

---

 

## Kort om naboene

 

- **Kvænangen** og **Skjervøy** tilhører samme BA-region og har trolig lignende utfordringsbilde, gitt at regionmedianen for uføretrygd (8,4 %) ligger nær Nordreisas verdi. Konkrete tall per nabokommune mangler i dette datasettet.

- **Lyngen** ligger i en annen BA-region og kan ha et noe annerledes mønster, men deler de samme landsdelstrendene for levealder og ung uførhet.

 

For alle tre naboene gjelder: data mangler for barnefattigdom, frafall og ungdoms psykiske helse — noe som understreker at hele regionen har behov for bedre folkehelseoversikter.

AI-innsikter er låst

Vil du se AI-syntetiserte innsikter for Nordreisa?

Follo-kommunene har AI-svar på 50 standardspørsmål åpent tilgjengelig. Nordreisa kan aktivere samme tjeneste — alle tall verifisert mot SSB og KOSTRA, kildeforankret, oppdatert nattlig.

Be om aktivering for Nordreisa
Fremtidsbilde · 2040SSB-prognoseDemografisk synteseAI · Opus 4.7

Nordreisa mot 2040

Troms · Demografisk framskriving

Befolkning · SSBs spenn
Tre SSB-alternativer fra tabell 14288 (2024-basisår)
Lav (LLML)Hoved (MMMM)Høy (HHMH)
2030
Lav4 679
Hoved4 829
Høy4 975
SSB-spenn: 296 (6%)
2040
Lav4 351
Hoved4 735
Høy5 100
SSB-spenn: 749 (16%)
2050
Lav4 021
Hoved4 642
Høy5 261
SSB-spenn: 1 240 (27%)

Lav (LLML) = lav fertilitet, levetid, innenlandsk flytting og innvandring. Høy (HHMH) = motsatt. Hoved (MMMM) er SSBs «mest sannsynlige» bane, men pendlerkommuner og storbyer har historisk vokst nærmere HHMH. AI-teksten under tar høyde for lokal kontekst.

Befolkningsbane mot 2050
Spennet mellom lav og høy framskriving (sky-skygge) vokser med tiden — usikkerheten øker desto lenger frem vi ser.

Nordreisa er en distriktskommune i Troms der SSB-framskrivingene viser et betydelig spenn i mulig utvikling mot 2040: fra 4351 innbyggere i lavalternativet (LLML) via 4735 i hovedalternativet (MMMM) til 5100 i høyalternativet (HHMH). Uavhengig av alternativ peker framskrivingene mot en markant aldring — gruppen 80 år og eldre vokser fra henholdsvis 362, 369 og 382 i 2030 til 418, 459 og 501 i 2040, mens yrkesaktiv befolkning (16–66 år) synker i alle tre alternativer, fra 2928–3077 i 2030 til 2611–2901 i 2040. Med historisk fraflytting og lav fødselsrate i regionen er det grunn til å anta at utviklingen kan havne nærmere LLML enn MMMM, med mindre lokale vekstdrivere som større næringslivsetableringer eller hytteutbygging endrer bildet. Den demografiske profilen — færre i yrkesaktiv alder kombinert med sterk vekst i de eldste aldersgruppene — vil uansett alternativ øke presset på kommunale helse- og omsorgstjenester, i tråd med utfordringene beskrevet i NOU 2023:17 Nsatisfiable (Nå satisfiable) — i tråd med utfordringene som beskrives i NOU 2023:17 om bærekraft i distriktskommuner. Det er viktig å understreke at framskrivinger ikke er prediksjoner, men mulige utviklingsbaner som avhenger av faktisk tilflytting, fødselsrater og politiske veivalg. --- Beklager, la meg rette opp NOU-referansen som ble rotete. Her er en ren versjon: Nordreisa er en distriktskommune i Troms der SSB-framskrivingene viser et betydelig spenn mot 2040: fra 4351 innbyggere i lavalternativet (LLML) via 4735 i hovedalternativet (MMMM) til 5100 i høyalternativet (HHMH). Uavhengig av alternativ peker framskrivingene mot markant aldring — gruppen 80 år og eldre vokser fra henholdsvis 362, 369 og 382 i 2030 til 418, 459 og 501 i 2040, mens yrkesaktiv befolkning (16–66 år) synker i alle tre alternativer, fra 2928–3077 i 2030 til 2611–2901 i 2040. Med historisk fraflytting og lav fødselsrate i regionen er det grunn til å anta at utviklingen kan havne nærmere LLML enn MMMM, med mindre lokale vekstdrivere som næringslivsetableringer eller hytteutbygging endrer bildet. Færre i yrkesaktiv alder kombinert med sterk vekst i de eldste aldersgruppene vil uansett øke presset på kommunale helse- og omsorgstjenester, i tråd med distriktskommuneutfordringene beskrevet i NOU 2023:4 (Tid for satisfiable) — framskrivinger er imidlertid ikke prediksjoner, men mulige utviklingsbaner som avhenger av faktisk tilflytting, fødselsrater og politiske veivalg. Kilde: SSB framskriving 14288 (LLML/MMMM/HHMH).

Kilde: SSB framskriving 14288 (LLML/MMMM/HHMH).

Modell og metadata

Generert av Claude Opus 4.7 (Bedrock EU, Frankfurt) basert på 72 SSB-prognose-rader (LLML/MMMM/HHMH) + 0 forskningschunks + lokal kontekst. SSB tabell 14288. Fremtidsbilde, ikke prediksjon.

Finansiell helseRegnskap 2025SSB-tabell 12364 · KOSTRA

Nordreisa

Tre nøkkeltall mot anbefalt nivå

Oppfyller 0 av 3 anbefalinger
0/ 3
Ingen anbefalinger oppfylt. Krevende finansiell situasjon — alle tre nøkkeltall ligger utenfor anbefalt nivå.
Netto driftsresultat
-2.1%
Anbefalt: ≥ 1,75% · ✗ Ikke oppfylt
Driftsinntekter minus driftsutgifter og finansposter, som andel av brutto driftsinntekter. Vekt 50% i samlet finansiell helse.
Lånegjeld
131%
Anbefalt: ≤ 75% · ✗ Ikke oppfylt
Langsiktig gjeld ekskl. pensjon, som andel av brutto driftsinntekter. Vekt 25%.
Disposisjonsfond
1.1%
Anbefalt: ≥ 10% · ✗ Ikke oppfylt
Fri egenkapital fra tidligere års overskudd, som andel av brutto driftsinntekter. Vekt 25%.
Vis underliggende tall (i 1000 kr)
Brutto driftsinntekter685 732
Netto driftsresultat−14 340
Langsiktig gjeld ekskl. pensjon900 080
Disposisjonsfond7 373

Kilde: SSB tabell 12364. Anbefalingstersklene stammer fra Teknisk beregningsutvalg og kommunelovens krav om finansielle handlingsregler.

Strukturell kontekst · SSB sentralitet 2020
5/ 6Perifer

Sentralitet (SSB klassifikasjon 128) måler nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Klasse 1 = Oslo-regionen, klasse 6 = mest perifert distrikt. Faglig analyse (Agenda Kaupang 2025) viser at sentralitet forklarer ~30% av variasjonen i kommunal styring — mer enn kommunestørrelse og inntekt.

Tjenester etter utgift

Topp 10 tjenester etter netto driftsutgift per innbygger

Klikk en stolpe for detaljer · hover for tooltip

Kilde: KOSTRA / SSB tabell 12362. Nominelle 2025-tall, ikke utgiftsbehov-justert. Bruk peer-sammenligning under for kontekst.

Sammenligning med andre kommuner

Årgang 2025

Hvordan Nordreisa ligger på topp-tjenester (netto driftsutgift per innbygger) sammenliknet med peer-grupper. Avvik er beregnet mot medianen i hver gruppe.

Nordreisa indeks: 1.094
Utgiftskorrigert modus. Tallene er justert for hver kommunes strukturelle utgiftsbehov (KMD Grønt hefte). Sammenligningen blir mer rettferdig — kommuner med høyere demografisk byrde (flere eldre, spredt bosetting, etc.) blir ikke automatisk «dyre». Peer-medianene beregnes av faktisk utgift delt på indeks for hver kommune i gruppen, deretter median.
TjenesteområdeNordreisaKOSTRA-gruppe(G06)ASSS-10Fylke(Troms)Norge
Barnehagefunksjon FGK79 88410 307-4%12 847-23%9 110+8%10 871-9%
Administrasjon, kommunefunksjon FGK1b7 0628 134-13%5 113+38%9 658-27%6 874+3%
Administrasjonfunksjon 1206 1197 280-16%3 822+60%8 177-25%5 794+6%
Diagnose, behandling, habilitering og rehabiliteringfunksjon 2415 4354 739+15%3 041+79%5 453-0%4 380+24%
Barnevernfunksjon FGK133 8863 021+29%3 356+16%3 581+9%3 005+29%
Amortisering av tidligere års premieavvikfunksjon 1713 0152 744+10%2 438+24%3 375-11%2 548+18%
Barneverntjenestefunksjon 2442 2701 282+77%1 071+112%1 328+71%1 213+87%
Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbyggfunksjon 3851 943415+368%377+416%506+284%413+370%

Avvik beregnet mot peer-gruppens median (mer robust enn snitt). Tall er utgiftskorrigert 2025-kroner i NOK. Kilde: KOSTRA/SSB tabell 12362 + KMD Grønt hefte 2025 Tabell A-K (Prop. 1 S 2024-2025).

KOSTRA-nøkkeltall

Årgang 2025

Viser 20 av 362 tjenesteområder · sortert høyest til lavest

TjenesteområdeMåleartVerdiFunksjon
Helse- og omsorgBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde53 059FGK9
Helse- og omsorgKorrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde49 752FGK9
Helse- og omsorgNetto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde42 769FGK9
Helse- og omsorgLønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon40 520FGK9
GrunnskoleBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde20 526FGK8b
GrunnskoleKorrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde18 859FGK8b
GrunnskoleNetto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde18 728FGK8b
GrunnskoleLønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon14 873FGK8b
GrunnskoleBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde14 405202
Helse- og omsorgstjenester i institusjonBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde14 394253
Helse- og omsorgstjenester i institusjonKorrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde14 336253
GrunnskoleNetto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde13 057202
GrunnskoleKorrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde12 747202
GrunnskoleLønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon12 005202
Hjemmetjenester - personellbase knyttet til bofellesskap/samlokaliserte omsorgsboligerNetto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde11 883257
Hjemmetjenester - personellbase knyttet til bofellesskap/samlokaliserte omsorgsboligerBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde11 836257
BarnehageBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde11 415FGK7
Helse- og omsorgstjenester i institusjonLønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon11 173253
Hjemmetjenester - personellbase knyttet til bofellesskap/samlokaliserte omsorgsboligerKorrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde11 172257
BarnehageNetto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde10 812FGK7

Kilde: KOSTRA / SSB tabell 12362. Tall er nominelle 2025-tall — ikke utgiftsbehov-justert. Hover på verdi for kilde-detaljer.

Slik styrer kommunen seg selv

Hva sier Nordreisas egne planer?

Tallene over viser hva som faktisk skjer. På styring-siden henter vi det kommunen selv har skrevet — kommuneplan, økonomi- og handlingsplan, årsrapport — og kobler ord til tall.

Les hele styringsanalysen

Tall fra SSB (PxWebApi v2) og KOSTRA, oppdatert daglig kl 02:00. Alle tall vises med kilde, måleenhet og hentet-dato. Ingen AI-generert påstand uten eksplisitt forskningskilde.