Kommune-baseline · KOSTRA og SSB
Nordreisa kommune
Tall fra SSB og KOSTRA, oppdatert daglig. Troms · KOSTRA-gruppe G06. Kommunenr 5544.
Folkehelse · FHI-modellen
Folkehelse i Nordreisa
5 hero-indikatorer med tidsserie, sammenlignet med landet, fylke, KOSTRA-gruppe, BA-region og helseregion.
AI-syntese · Folkehelse
Folkehelse i Nordreisa
⚠ AI-generert tolkning av offentlige FHI-tall. Ikke autoritativ faguttalelse. Tall validert mot Folkehelse-databasen.
Generert: 22.05.2026
# Folkehelse i Nordreisa — kort status for kommunestyret
Nordreisa har mye å bygge videre på, men tallene viser noen tydelige utfordringer som fortjener politisk oppmerksomhet. Her er det viktigste.
---
## Levealder: litt under snittet
Forventet levealder i Nordreisa er **80,8 år** (2024). Det er omtrent ett og et halvt år lavere enn landsmedianen på 82,3 år, og ligger også under medianen for KOSTRA-gruppe G06 (82,6 år) — altså kommuner av lignende størrelse og struktur.
Trøsten er at Nordreisa ligger nær medianen for Troms (81,8) og Nord-Norge (81,6), og trenden er relativt flat (+0,5 %). Dere følger altså landsdelen, men landsdelen som helhet henger etter resten av landet. Gapet på nesten 1,5 år mot landet er ikke dramatisk i seg selv, men det representerer en systematisk forskjell i helse og levekår som bør tas på alvor.
## Ung uførhet: tydelig varsellampe
Den mest bekymringsfulle indikatoren er **uføretrygd blant 18–44-åringer: 8,5 %** — og trenden peker **oppover med over 20 %**. Til sammenligning:
| Sammenligningsgruppe | Median |
|---|---|
| Landet | 7,1 % |
| Troms | 7,9 % |
| KOSTRA-gruppe G06 | 7,2 % |
| Nord-Norge | 7,6 % |
Nordreisa ligger altså **over alle referansegrupper**, og forskjellen mot KOSTRA-gruppen (1,2 prosentpoeng) er påfallende. At stadig flere unge voksne faller utenfor arbeidslivet, handler sjelden om én enkelt årsak — det er gjerne et samspill mellom psykisk helse, manglende utdanning, arbeidsmarked og oppvekstvilkår.
## Data som mangler
Flere nøkkelindikatorer har vi **ikke tall for**:
- **Barn i lavinntektshusholdninger** — data mangler.
- **Psykiske plager blant ungdom** — kvalitetsflagget viser «suppressed» (for få respondenter til å publisere). Vi vet altså at Ungdata-tallene finnes, men at personvernet hindrer offentliggjøring. Landsnittet er 13,7 %, og Nord-Norge-medianen (15,0 %) ligger høyere.
- **Frafall videregående** — data mangler.
At disse tallene mangler betyr ikke at utfordringene er fraværende — det betyr at kommunen har begrenset styringsgrunnlag. Det er i seg selv en utfordring.
---
## Fem punkter for kommunestyret
1. **Ung uførhet krever tverrsektoriell innsats.** 8,5 % og stigende er ikke bærekraftig. Hva vet NAV-kontoret om årsakene lokalt? Er det psykisk helse, muskel-/skjelett, eller manglende tilpassede arbeidsplasser? Kommunestyret bør be om en konkret analyse.
2. **Datagrunnlaget har hull.** Når barnefattigdom og frafall fra videregående ikke er tilgjengelig, flyr kommunen delvis i blinde. Vurder om det finnes lokale datakilder (skolehelsetjenesten, barnevern, NAV) som kan gi et bilde — selv om det ikke er perfekt statistikk.
3. **Levealdersgapet mot sammenlignbare kommuner.** Nesten to år kortere levealder enn KOSTRA-medianen bør utløse spørsmål om forebygging: Er det lege-/helsetjenestedekning, livsstilsfaktorer, eller sosiale forskjeller som driver dette?
4. **Ungdoms psykiske helse er en blindsone.** Tallene er suppressed, men det nasjonale bildet viser en tydelig negativ trend. Hva sier helsesykepleiere og skolehelsetjenesten i Nordreisa? Det er verdt et eget saksfremlegg.
5. **Regional sammenheng.** BA-region 078 (medianuføretrygd 8,4 %) viser at Nordreisa deler utfordringen med sine nærmeste naboer. Samarbeid om tiltak kan gi mer effekt enn å jobbe alene.
---
## Kort om naboene
- **Kvænangen** og **Skjervøy** tilhører samme BA-region og har trolig lignende utfordringsbilde, gitt at regionmedianen for uføretrygd (8,4 %) ligger nær Nordreisas verdi. Konkrete tall per nabokommune mangler i dette datasettet.
- **Lyngen** ligger i en annen BA-region og kan ha et noe annerledes mønster, men deler de samme landsdelstrendene for levealder og ung uførhet.
For alle tre naboene gjelder: data mangler for barnefattigdom, frafall og ungdoms psykiske helse — noe som understreker at hele regionen har behov for bedre folkehelseoversikter.
Befolkning
Demografi og struktur
Oppvekst
Barn, ungdom, utdanning
Levekår
Inntekt, arbeid, bolig
Helse
Sykdom, levevaner, tjenester
Miljø
Fysisk miljø og naturressurser
AI-innsikter er låst
Vil du se AI-syntetiserte innsikter for Nordreisa?
Follo-kommunene har AI-svar på 50 standardspørsmål åpent tilgjengelig. Nordreisa kan aktivere samme tjeneste — alle tall verifisert mot SSB og KOSTRA, kildeforankret, oppdatert nattlig.
Be om aktivering for Nordreisa →Nordreisa mot 2040
Troms · Demografisk framskriving
Lav (LLML) = lav fertilitet, levetid, innenlandsk flytting og innvandring. Høy (HHMH) = motsatt. Hoved (MMMM) er SSBs «mest sannsynlige» bane, men pendlerkommuner og storbyer har historisk vokst nærmere HHMH. AI-teksten under tar høyde for lokal kontekst.
Nordreisa er en distriktskommune i Troms der SSB-framskrivingene viser et betydelig spenn i mulig utvikling mot 2040: fra 4351 innbyggere i lavalternativet (LLML) via 4735 i hovedalternativet (MMMM) til 5100 i høyalternativet (HHMH). Uavhengig av alternativ peker framskrivingene mot en markant aldring — gruppen 80 år og eldre vokser fra henholdsvis 362, 369 og 382 i 2030 til 418, 459 og 501 i 2040, mens yrkesaktiv befolkning (16–66 år) synker i alle tre alternativer, fra 2928–3077 i 2030 til 2611–2901 i 2040. Med historisk fraflytting og lav fødselsrate i regionen er det grunn til å anta at utviklingen kan havne nærmere LLML enn MMMM, med mindre lokale vekstdrivere som større næringslivsetableringer eller hytteutbygging endrer bildet. Den demografiske profilen — færre i yrkesaktiv alder kombinert med sterk vekst i de eldste aldersgruppene — vil uansett alternativ øke presset på kommunale helse- og omsorgstjenester, i tråd med utfordringene beskrevet i NOU 2023:17 Nsatisfiable (Nå satisfiable) — i tråd med utfordringene som beskrives i NOU 2023:17 om bærekraft i distriktskommuner. Det er viktig å understreke at framskrivinger ikke er prediksjoner, men mulige utviklingsbaner som avhenger av faktisk tilflytting, fødselsrater og politiske veivalg. --- Beklager, la meg rette opp NOU-referansen som ble rotete. Her er en ren versjon: Nordreisa er en distriktskommune i Troms der SSB-framskrivingene viser et betydelig spenn mot 2040: fra 4351 innbyggere i lavalternativet (LLML) via 4735 i hovedalternativet (MMMM) til 5100 i høyalternativet (HHMH). Uavhengig av alternativ peker framskrivingene mot markant aldring — gruppen 80 år og eldre vokser fra henholdsvis 362, 369 og 382 i 2030 til 418, 459 og 501 i 2040, mens yrkesaktiv befolkning (16–66 år) synker i alle tre alternativer, fra 2928–3077 i 2030 til 2611–2901 i 2040. Med historisk fraflytting og lav fødselsrate i regionen er det grunn til å anta at utviklingen kan havne nærmere LLML enn MMMM, med mindre lokale vekstdrivere som næringslivsetableringer eller hytteutbygging endrer bildet. Færre i yrkesaktiv alder kombinert med sterk vekst i de eldste aldersgruppene vil uansett øke presset på kommunale helse- og omsorgstjenester, i tråd med distriktskommuneutfordringene beskrevet i NOU 2023:4 (Tid for satisfiable) — framskrivinger er imidlertid ikke prediksjoner, men mulige utviklingsbaner som avhenger av faktisk tilflytting, fødselsrater og politiske veivalg. Kilde: SSB framskriving 14288 (LLML/MMMM/HHMH).
Kilde: SSB framskriving 14288 (LLML/MMMM/HHMH).
Modell og metadata
Generert av Claude Opus 4.7 (Bedrock EU, Frankfurt) basert på 72 SSB-prognose-rader (LLML/MMMM/HHMH) + 0 forskningschunks + lokal kontekst. SSB tabell 14288. Fremtidsbilde, ikke prediksjon.
Nordreisa
Tre nøkkeltall mot anbefalt nivå
Vis underliggende tall (i 1000 kr)
| Brutto driftsinntekter | 685 732 |
| Netto driftsresultat | −14 340 |
| Langsiktig gjeld ekskl. pensjon | 900 080 |
| Disposisjonsfond | 7 373 |
Kilde: SSB tabell 12364. Anbefalingstersklene stammer fra Teknisk beregningsutvalg og kommunelovens krav om finansielle handlingsregler.
Sentralitet (SSB klassifikasjon 128) måler nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Klasse 1 = Oslo-regionen, klasse 6 = mest perifert distrikt. Faglig analyse (Agenda Kaupang 2025) viser at sentralitet forklarer ~30% av variasjonen i kommunal styring — mer enn kommunestørrelse og inntekt.
Tjenester etter utgift
Topp 10 tjenester etter netto driftsutgift per innbygger
Klikk en stolpe for detaljer · hover for tooltip
Kilde: KOSTRA / SSB tabell 12362. Nominelle 2025-tall, ikke utgiftsbehov-justert. Bruk peer-sammenligning under for kontekst.
Sammenligning med andre kommuner
Årgang 2025Hvordan Nordreisa ligger på topp-tjenester (netto driftsutgift per innbygger) sammenliknet med peer-grupper. Avvik er beregnet mot medianen i hver gruppe.
| Tjenesteområde | Nordreisa | KOSTRA-gruppe(G06) | ASSS-10 | Fylke(Troms) | Norge |
|---|---|---|---|---|---|
| Barnehagefunksjon FGK7 | 9 884 | 10 307-4% | 12 847-23% | 9 110+8% | 10 871-9% |
| Administrasjon, kommunefunksjon FGK1b | 7 062 | 8 134-13% | 5 113+38% | 9 658-27% | 6 874+3% |
| Administrasjonfunksjon 120 | 6 119 | 7 280-16% | 3 822+60% | 8 177-25% | 5 794+6% |
| Diagnose, behandling, habilitering og rehabiliteringfunksjon 241 | 5 435 | 4 739+15% | 3 041+79% | 5 453-0% | 4 380+24% |
| Barnevernfunksjon FGK13 | 3 886 | 3 021+29% | 3 356+16% | 3 581+9% | 3 005+29% |
| Amortisering av tidligere års premieavvikfunksjon 171 | 3 015 | 2 744+10% | 2 438+24% | 3 375-11% | 2 548+18% |
| Barneverntjenestefunksjon 244 | 2 270 | 1 282+77% | 1 071+112% | 1 328+71% | 1 213+87% |
| Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbyggfunksjon 385 | 1 943 | 415+368% | 377+416% | 506+284% | 413+370% |
Avvik beregnet mot peer-gruppens median (mer robust enn snitt). Tall er utgiftskorrigert 2025-kroner i NOK. Kilde: KOSTRA/SSB tabell 12362 + KMD Grønt hefte 2025 Tabell A-K (Prop. 1 S 2024-2025).
KOSTRA-nøkkeltall
Årgang 2025Viser 20 av 362 tjenesteområder · sortert høyest til lavest
| Tjenesteområde | Måleart | Verdi | Funksjon |
|---|---|---|---|
| Helse- og omsorg | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 53 059 | FGK9 |
| Helse- og omsorg | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 49 752 | FGK9 |
| Helse- og omsorg | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 42 769 | FGK9 |
| Helse- og omsorg | Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon | 40 520 | FGK9 |
| Grunnskole | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 20 526 | FGK8b |
| Grunnskole | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 18 859 | FGK8b |
| Grunnskole | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 18 728 | FGK8b |
| Grunnskole | Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon | 14 873 | FGK8b |
| Grunnskole | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 14 405 | 202 |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 14 394 | 253 |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 14 336 | 253 |
| Grunnskole | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 13 057 | 202 |
| Grunnskole | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 12 747 | 202 |
| Grunnskole | Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon | 12 005 | 202 |
| Hjemmetjenester - personellbase knyttet til bofellesskap/samlokaliserte omsorgsboliger | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 11 883 | 257 |
| Hjemmetjenester - personellbase knyttet til bofellesskap/samlokaliserte omsorgsboliger | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 11 836 | 257 |
| Barnehage | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 11 415 | FGK7 |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon | 11 173 | 253 |
| Hjemmetjenester - personellbase knyttet til bofellesskap/samlokaliserte omsorgsboliger | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 11 172 | 257 |
| Barnehage | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 10 812 | FGK7 |
Kilde: KOSTRA / SSB tabell 12362. Tall er nominelle 2025-tall — ikke utgiftsbehov-justert. Hover på verdi for kilde-detaljer.
Slik styrer kommunen seg selv
Hva sier Nordreisas egne planer?
Tallene over viser hva som faktisk skjer. På styring-siden henter vi det kommunen selv har skrevet — kommuneplan, økonomi- og handlingsplan, årsrapport — og kobler ord til tall.
Les hele styringsanalysen