KITallgrunnlaget belyser økonomien bare delvis. Det gjelder utgifter til styring og administrasjon i 2025. Driftsresultat, gjeld og fond er ikke med.
Analysen kan derfor ikke si om handlingsrommet vokser eller krymper. Uttrekket har bare tall for 2025. En trend lar seg ikke lese ut av det.
Administrasjon er den største posten. Brutto driftsutgifter var 101082 tusen kroner. Det er 4,4 % av totale utgifter. Per innbygger blir det 5365 kroner. Netto driftsutgifter var 98516 tusen kroner, eller 6,2 % av totale utgifter. Lønn etter fratrekk for sykelønnsrefusjon var 70495 tusen kroner. Det tilsvarer 3742 kroner per innbygger og 5 % av totale utgifter. Lønn utgjør dermed mesteparten. Investeringsutgiftene var 1455 tusen kroner, eller 0,5 % av totale utgifter. Forvaltningsutgiftene i eiendomsforvaltningen var 17868 tusen kroner brutto. Det er 0,8 % av totale utgifter.
KOSTRA-radene dekker fire funksjoner. Kildene rangerer ikke kommunen mot andre. Analysen setter derfor ingen plassering. Skole, helse og omsorg er ikke med i uttrekket.
Politisk styring kostet 9518 tusen kroner i 2025. Det er 505 kroner per innbygger og 0,4 % av totale utgifter. De korrigerte utgiftene var 8666 tusen kroner, eller 460 kroner per innbygger. Lønn utgjorde 6993 tusen kroner. Netto er andelen 0,6 %. Kontroll og revisjon kostet 2157 tusen kroner. Det er 114 kroner per innbygger og 0,1 % av totale utgifter. De korrigerte utgiftene var 1751 tusen kroner, eller 93 kroner per innbygger. Lønn utgjorde 115 tusen kroner, eller 6 kroner per innbygger. Styring og kontroll er små poster. Administrasjonen med 5365 kroner per innbygger er mye større.
Innbyggertallet er 18 840 i 2026. Tallet er registrert folketall fra SSB. Hovedbanen gir 19 230 innbyggere i 2050. Det er svak vekst over mange år. I perioden 2026-2035 spriker banene. Lavvekstbanen gir -3,2 %. Høyvekstbanen gir 3,3 %. Hovedbanen gir 0,3 %. Folketallet er altså nesten flatt det neste tiåret. Det er sammensetningen av veksten som utfordrer driften. Gruppen 80 år og eldre vokser. Utdraget oppgir ikke hvor mye. Flere eldre gir større behov for pleie og omsorg. Et flatt folketall gir ikke et flatt utgiftsbilde.
Kommunestyret har tre strategiske spørsmål foran seg. Det første gjelder tjenestene til eldre. Med et flatt folketall må pengene flyttes, ikke bare økes. Det andre gjelder administrasjonen. Den tar 4,4 % av totale utgifter i brutto driftsutgifter. Kommunestyret bør følge denne andelen år for år. Uttrekket viser ikke om den er høy eller lav. Det tredje gjelder arealbruk.
Kommuneplanens arealdel 2022-2034 for Orkland erstatter åtte tidligere planer. De kom fra Orkdal, Meldal, Snillfjord og Agdenes. Bestemmelsene er revidert i juni 2024. Områder avsatt til bebyggelse og anlegg krever reguleringsplan før tiltak kan starte. Økning med to eller flere bruksenheter i regulerte boligområder krever ny reguleringsplan. Det kan gjøre fortetting tregere. Nye tiltak skal ha lokal overvannsdisponering. Klimapåslaget er 40 prosent på flomvannføring. Byggesøknader over 1 000 m2 bruksareal skal dokumenteres med klimagassberegninger. Nybygg skal ha topp gulvnivå på minimum høydekote 3,0 meter (NN2000). Kravene kan øke prosjektenes kostnad.
Folketallet er stabilt, med 18 840 innbyggere i 2026. Det gjør planleggingen lettere. Høyvekstbanen gir 3,3 % vekst fram til 2035. Da trengs boliger og tjenester raskere. Kommunen har nå én arealplan for hele Orkland. Den erstatter åtte planer fra fire tidligere kommuner. Det gir like regler for alle utbyggere. Politisk styring og kontroll og revisjon er små poster, med 0,4 % og 0,1 % av totale utgifter. Kontrollen er dermed billig å styrke. Klimakravene til overvann, klimagass og gulvnivå gir tryggere bygg. Kommunen kan bruke tiden med flat vekst til å flytte ressurser mot eldre. Arealplanen kan brukes aktivt til å styre hvor veksten kommer.