KISteinkjer kommune hadde i 2026 registrert 24 007 innbyggere. Tallene under gjelder 2025 og kommer fra KOSTRA. De viser hva kommunen bruker på styring og administrasjon.
Radene har bare ett år. Vi kan derfor ikke si noe om utvikling fra år til år.
Administrasjon er den største posten. Brutto driftsutgifter er 115 017 tusen kroner. Det er 3,8 % av totale utgifter. Per innbygger blir det 4791 kroner. Korrigerte brutto driftsutgifter er 91 754 tusen kroner, 4 % av totale utgifter og 3822 kroner per innbygger. Netto driftsutgifter er 100 071 tusen kroner. Det gir 4,8 % av totale utgifter og 4168 kroner per innbygger. Lønn etter sykelønnsrefusjon er 57 384 tusen kroner. Det er 3,6 % av totale utgifter og 2390 kroner per innbygger. Lønn er en stor del av det administrasjonen koster.
Investeringene i administrasjon er negative. Tallet er -672 tusen kroner, eller -0,3 % av totale utgifter. Per innbygger er det -28 kroner. Et negativt tall viser at inntektene på funksjonen var større enn utgiftene.
Politisk styring er en liten post. Brutto driftsutgifter er 7458 tusen kroner. Det er 0,2 % av totale utgifter og 311 kroner per innbygger. Netto driftsutgifter er 7317 tusen kroner. Det er 0,4 % av totale utgifter og 305 kroner per innbygger. Lønn etter sykelønnsrefusjon er 5474 tusen kroner, eller 228 kroner per innbygger.
Kontroll og revisjon er enda mindre. Brutto og netto driftsutgifter er begge 2395 tusen kroner. Det er 0,1 % av totale utgifter og 100 kroner per innbygger. Korrigerte brutto driftsutgifter er bare 245 tusen kroner, eller 10 kroner per innbygger.
Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen er 23 205 tusen kroner brutto. Det er 0,8 % av totale utgifter og 967 kroner per innbygger. Radene gir ikke grunnlag for å sammenligne med andre kommuner. Kommunestyret bør lese tallene som en beskrivelse av egen drift, ikke som en rangering.
Folketallet i 2026 er 24 007. Det er registrert tall fra SSB. I hovedbanen endres folketallet med -3,2 % fra 2026 til 2035. I lavvekstbanen er endringen -6,9 % i samme periode. Begge banene peker samme vei. Kommunen får færre innbyggere.
Samtidig vokser gruppen over 80 år med 30,3 % i hovedbanen. Det er den gruppen som trenger mest pleie og omsorg. Færre innbyggere og flere eldre gir press på driften. Presset kommer på driftsbudsjettet og prioriteringen mellom tjenester. Det kommer ikke først på investeringssiden.
Kommuneplanens arealdel 2024-2037 ble vedtatt 17.12.2025. Bestemmelsene og plankartene er bindende. Nye tiltak i områder for fremtidig bebyggelse krever reguleringsplan. I store utbyggingsområder må minst 80 % av et felt være ferdig utbygd før neste felt starter. Regelen holder utbyggingen i takt med et folketall som kan synke.
Boligområder skal ha minst 50 m² uteoppholdsareal per boenhet. I kommunedelplan sentrum er kravet 40 m², og det kan fravikes til 25 m². Ved 5 eller flere nye boenheter kreves småbarnslekeplass på minst 100 m². Ved 25 eller flere kreves kvartalslekeplass på minst 250 m². Overvann skal planlegges med klimapåslag på 40 %.
Den største utfordringen er driften. Administrasjon koster netto 4168 kroner per innbygger. Faller folketallet, fordeles faste kostnader på færre. Samtidig må tilbudet til eldre over 80 år vokse. Kommunestyret må bestemme hva som skal vike. Administrasjon med 4,8 % av totale utgifter er ett sted å lete. Politisk styring og kontroll er så små andeler at innsparing der gir lite.
Styrkene ligger i det kommunen selv har vedtatt. Arealdelen stiller tydelige krav til nye boligområder. Krav om reguleringsplan og utbygging felt for felt gir kommunen kontroll over tempoet. Kommunen kan bruke det til å legge boliger der tjenestene allerede finnes. Politisk styring koster 311 kroner per innbygger. Kontroll og revisjon koster 100 kroner per innbygger.
Muligheten er å bruke tiden før eldrebølgen. Hovedbanen gir -3,2 % til 2035, lavvekstbanen -6,9 %. Forskjellen mellom banene viser hva som står på spill. Kommunen bør planlegge eldreomsorgen ut fra en vekst på 30,3 % blant de over 80 år. Omstillingen av driften bør starte nå.