Henter kildeforankrede tall …
Styringsanalyse
KITekst merket KI er skrevet av en språkmodell fra planene og tallene på siden, og kontrollert mot kildene.
Skrevet 28.09.2026 · bygger på 1 av kommunens dokumenter · nyere tall siden: Folkehelseprofil (Helsedirektoratet): tall til og med 2025
KITallgrunnlaget for økonomien gjelder bare 2025. Det gir ingen trend over flere år. Netto driftsresultat, gjeld og fond står ikke i tallene. Kommunestyret bør be om dem før det tar større økonomiske valg.
Blant funksjonene i grunnlaget er administrasjon størst. Brutto driftsutgifter er 58135 tusen kroner. Det er 7,1 % av totale utgifter og 9728 kr per innbygger. Korrigerte brutto driftsutgifter er 39609 tusen kroner. Det er 5,9 % av totale utgifter og 6628 kr per innbygger. Netto driftsutgifter er 46019 tusen kroner. Andelen er 7,8 %, og beløpet er 7701 kr per innbygger. Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon er 26359 tusen kroner. Det tilsvarer 5,2 % av totale utgifter og 4411 kr per innbygger. Brutto investeringsutgifter i administrasjon er 2389 tusen kroner. Det er 3,4 % av totale utgifter og 400 kr per innbygger. Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen er 0,5 % av totale utgifter.
Grunnlaget viser ingen rangering av Gloppen mot andre kommuner. Det dekker heller ikke skole, helse eller omsorg. Her står bare styringsfunksjonene. Politisk styring har brutto driftsutgifter på 3166 tusen kroner. Det er 0,4 % av totale utgifter og 530 kr per innbygger. Korrigert er tallene 3126 tusen kroner, 0,5 % og 523 kr per innbygger. Lønn fratrukket sykelønnsrefusjon er 2330 tusen kroner, eller 390 kr per innbygger. Netto driftsutgifter er 3166 tusen kroner og 530 kr per innbygger. Kontroll og revisjon har brutto driftsutgifter på 2610 tusen kroner. Det er 0,3 % av totale utgifter og 437 kr per innbygger. Korrigert er beløpet 1461 tusen kroner, 0,2 % og 244 kr per innbygger. Lønn er 1285 tusen kroner. Netto er 1340 tusen kroner, eller 224 kr per innbygger. Begge funksjonene tar små andeler av utgiftene. Mesteparten av pengene går til andre funksjoner.
Gloppen har 5976 innbyggere i 2026. Tallet er registrert folketall fra SSB. Det er en vekst på 1,4 % fra 2023 til 2026. Framover ser bildet annerledes ut. I hovedbanen går folketallet ned med 1,2 % mot 2035. Ved lav vekst blir nedgangen 5,2 %. Ved høy vekst blir det en økning på 2,4 %. Utfallet avhenger av hvilken bane som slår til. Samtidig vokser gruppen 80 år og eldre med 47,9 % i samme periode. Det legger press på driftsbudsjettet. Færre innbyggere i alt og flere eldre gir en annen tjenestemix. Det peker mot økt behov for pleie og omsorg.
Kommunens arealplan for 2019 – 2030 setter retningen. Planen vil fortette og utvide eksisterende byggeområder framfor å åpne nye. Den vil verne dyrka jord og karbonrike areal. En viss prosent av nye boliger skal ha universell utforming. Klimamålet er tydelig. Utslippene var 46 400 tonn CO2-e i 2019. De skal ned med 90 % i 2050. Planen legger inn sju områder til LNF spredt bolig. Det gir til sammen 27 boenheter eller tomter. Den legger også inn to større hyttefelt. Utvikfjellet er på 529 daa, og Hjelmeset/Anda på 300 daa. Nytt næringsareal er ca. 570 daa. Av dette er 233 daa på Teita, og utvidelsen i Eidsmona er 135 daa. Her ligger den strategiske spenningen. Planen åpner for mer areal, mens hovedbanen viser 1,2 % nedgang i folketallet. Hyttefelt gir ikke nødvendigvis flere fastboende. Kommunestyret må velge hva arealene skal bære. De kan trekke til seg fastboende, arbeidsplasser eller besøkende. Økonomien må samtidig tåle en vekst på 47,9 % blant de eldste. Klimamålet på 90 % lavere utslipp må forankres i konkrete vedtak.
Gloppen har et godt utgangspunkt. Folketallet er 5976, og det har vokst med 1,4 % siden 2023. Høyvekstbanen på 2,4 % viser at vekst er mulig. Kommunen kan påvirke banen med boliger og arbeidsplasser. Næringsarealet på ca. 570 daa gir rom for etablering. Teita med 233 daa og Eidsmona med 135 daa er de to navngitte områdene. Utgiftene til politisk styring og til kontroll og revisjon er små andeler. Administrasjon har 7,1 % av totale utgifter. Det er en post kommunestyret kan følge fra år til år. Arealplanen gir et tydelig grunnlag å styre etter. Vernet av dyrka jord og karbonrike areal gir kommunen et klart profilvalg. Muligheten ligger i å samle arealbruk, bosetting og eldreomsorg i én retning.
KIHva analysen mener kommunen bør ta tak i først, og tallene den bygger på. Et grunnlag for diskusjon, ikke et vedtak.
Prioritet 1 · 0–1 år
Sett mål om netto driftsresultat på minimum 1,75 % innen 2028 gjennom systematisk gjennomgang av driftskostnader.
Netto driftsresultat på -0,1 % i 2025 er under anbefalt nivå og gir null buffer mot uforutsette utgifter. Med en gjeldsgrad på 109,1 % har kommunen begrenset rom for nye lån, og ethvert underskudd forverrer situasjonen raskt.
Tallene bak
Gjennomfør kapasitetsanalyse av helse- og omsorgstjenestene med utgangspunkt i forsørgerbyrden og dimensjoner tjenestene for økt behov.
Forsørgerbyrden på 82,31 er høy og betyr at en stor andel av befolkningen på 5 885 er enten barn eller eldre. Dette presser kommunens tjenesteproduksjon, særlig innen helse og omsorg, og krever tidlig planlegging for å unngå kapasitetskrise.
Tallene bak
Hentet og regnet direkte fra kildene: kommuneregnskapet, KOSTRA, SSB, Folkehelseprofilen og statsbudsjettet. Hvert tall viser kilden når du klikker på det.
3 av fire dimensjoner lar seg måle mot en navngitt kilde i dag. De øvrige står oppført med hva som mangler. Vi viser ikke et samlet tall: å veie disse sammen krever en vekting ingen har bestemt, og den ville sett like sikker ut som tallene den er bygget av.
Anbefalingen bygger på formuesbevaring og gjelder sektoren som helhet, ikke den enkelte kommune. Fylkeskommunene har 4 %. — Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi, 2014
Anbefalt nivå varierer fra under 2 % til over 8 % avhengig av kommunens gjeldsnivå og investeringsplaner. 5 % er gjennomsnittet. TBU har ikke tallfestet noen anbefaling for disposisjonsfond. — Oslo Economics og Telemarksforsking, på oppdrag for KS, 2025
Kommunens egne styringsdokumenter, hentet fra www.gloppen.kommune.no ↗.
Sammenstilt fra satsingene Gloppen selv har vedtatt. Navn og beskrivelse står ordrett i dokumentene. Kommunen har 8 satsinger til; her står de som går igjen i flest dokumenter.
Ett dokument
Nye bustadområde skal ligge så tett inntil sentrum av tettstadane og grendene som mogleg, og innspel nærast eksisterande tettstadar, bygdesenter og infrastruktur er prioritert.
Ett dokument
Den spreidde busettinga samlast i område som eignar seg, med sju område til LNF spreidd bustad og totalt 27 bueiningar/tomter.
Ett dokument
Kjerneområde landbruk er oppdatert, og kommunen skal arbeide for jordbank og krav om plan for gjenbruk av matjord ved omdisponering.
Analysen er skrevet 28.09.2026. Siden da er det kommet nyere tall fra denne kilden:
Tallene i tabeller og grafer hentes direkte fra kildene og er ferske. Det er den skrevne analysen som er eldre: den bygger på tallene slik de var da den ble skrevet.
Dette er den første analysen vi har skrevet for kommunen, så det finnes ingen tidligere å sammenligne med.
Etabler tverrsektorielt folkehelseprogram rettet mot overvekt og ensomhet blant ungdom, med målbare indikatorer og årlig rapportering.
19,8 % overvekt blant ungdom og 16,5 % som rapporterer ensomhet er utfordringer som uten tiltak vil gi økte helsekostnader på sikt. Gloppen har et godt utgangspunkt med 90,1 % skoletrivsel, noe som gir en plattform for forebyggende tiltak i skolen.
Tallene bak
Frys nye låneopptak utover allerede vedtatte prosjekter og innfør krav om at nye investeringer må finansieres gjennom omdisponering eller salg.
Gjeldsgrad på 109,1 % betyr at gjelden overstiger driftsinntektene. For en liten kommune med 5 885 innbyggere gir dette svært begrenset fleksibilitet. Renteøkninger vil slå direkte inn i et allerede marginalt driftsresultat på -0,1 %.
Tallene bak
Styrk oppfølgingstjenesten og innfør systematisk mentorordning for ungdom i risikosonen for å heve fullføringsgraden fra 80,8 % mot 85 %.
Fullføringsgrad på 80,8 % ligger under nasjonale målsettinger. I en liten kommune med høy forsørgerbyrde er hver ung person som faller utenfor arbeidslivet en ekstra belastning på kommuneøkonomien. Gini-koeffisient på 2,7 viser jevn inntektsfordeling, men ufullført utdanning er den sterkeste risikofaktoren for fremtidig ulikhet.
Tallene bak
KISkrevet som grunnlag for diskusjon, ikke som prognose.
Kontrollert konsolidering. Kommunen fryser investeringer, reduserer driftskostnader med 3-5 % og løfter netto driftsresultat til over 1,75 % innen 2028. Folkehelsetiltak videreføres innenfor eksisterende rammer.
Demografisk press uten tilpasning. Forsørgerbyrden øker videre uten at tjenestestrukturen tilpasses. Driftsresultatet forblir negativt, og kommunen tvinges til kutt i kjernetjenester.
Folkehelseløft gir langsiktig gevinst. Gloppen satser målrettet på ungdomshelse og fullføring. Innen 5 år synker overvekt og ensomhet, fullføringsgraden stiger, og flere unge blir værende i kommunen.
TBU har ikke tallfestet noen gjeldsanbefaling. Denne er fra KS-rapporten og gjelder netto gjeld. — Oslo Economics og Telemarksforsking, på oppdrag for KS, 2025
Hver norm står med sin egen utgiver — de er ikke fra samme sted, og to av dem er ikke Teknisk beregningsutvalgs.
Landstallet er kildens eget og befolkningsvektet — ikke et snitt av kommunene. — Helsedirektoratets folkehelseprofil, 2020–2024
Landstallet er kildens eget og befolkningsvektet — ikke et snitt av kommunene. — Helsedirektoratets folkehelseprofil, 2024
Landstallet er kildens eget og befolkningsvektet — ikke et snitt av kommunene. — Helsedirektoratets folkehelseprofil, 2024
Landstallet er kildens eget og befolkningsvektet — ikke et snitt av kommunene. — Helsedirektoratets folkehelseprofil, 2024
Landstallet er kildens eget og befolkningsvektet — ikke et snitt av kommunene. — Helsedirektoratets folkehelseprofil, 2020–2024
Utvalget er Folkehelseprofilens fem hero-indikatorer — samme som Folkehelse-dimensjonen på kommunesiden, ingen ny metode. Referansen er landstallet, ikke en norm: bedre enn landet er ikke det samme som godt nok.
Kommunens tall er kildens eget. «Landet» er vår sum over 357 kommuner delt på kildens folketall — kilden publiserer ikke et landstall. Utslippene er innenfor kommunegrensen, ikke kommunens ansvar: motorvei og flyplass telles der de ligger. — Miljødirektoratet (vår sum over kommunene), 2024
Sum over alle sektorer innenfor kommunegrensen. Negativt tall er kutt. Kilden reviderer hele serien ved hver utgave, så 2009-tallet kan avvike fra det som ble publisert i 2009. — Miljødirektoratet (vår sum over kommunene), 2009–2024
Landstallet er SSBs eget (egen statistikkvariabel). Mindre avfall per innbygger regnes som bedre, men tallet påvirkes også av hyttekommuner og av hvordan næringsavfall skilles ut. — SSB, KOSTRA 12263, 2025
Landstallet er SSBs eget. EUs rammedirektiv om avfall (2018/851, art. 11) setter 55 % materialgjenvinning av husholdningsavfall i 2025 og 60 % i 2030 — vist til, ikke dømt mot, fordi tallet her inkluderer biologisk behandling. — SSB, KOSTRA 12263, 2025
Referansen er landet, ikke et mål. Utslippene er regnet innenfor kommunegrensen — en kommune med motorvei eller flyplass får dem i sitt regnskap uansett hvem som forårsaker dem.
Bygger på kommunens egne styringsdokumenter, som per i dag finnes for 69 av 357 kommuner. For de øvrige ville dimensjonen målt hva vi har rukket å hente inn, ikke hvordan kommunen styres.
Tjenester og nøkkeltall der kommunen ligger klart bedre an enn sammenlignbare kommuner.
Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid
Netto driftsutgifter per innbygger er 34 % lavere enn medianen i kommunens egen KOSTRA-gruppe, uten at tjenesten er borte.
KOSTRA 2025 mot kommunens KOSTRA-gruppe
Barnevern
Netto driftsutgifter per innbygger er 31 % lavere enn medianen i kommunens egen KOSTRA-gruppe, uten at tjenesten er borte.
KOSTRA 2025 mot kommunens KOSTRA-gruppe
Anslag 2026
559 mill. kr
Medianen blant landets 357 kommuner er 4,2 %, så Gloppen ligger på medianen.
Veksten over er nominell. Demografikostnaden på kommunesiden er i faste kroner. Her står de på samme prisgrunnlag.
Innbyggertilskuddet følger folketallet. Utgiftsutjevningen følger alderssammensetningen gjennom kostnadsnøkkelen, men er en omfordeling med null i sum: flere eldre gir mer i rammetilskudd bare når behovet vokser raskere enn landets. Skatteinntektene følger innbyggere i arbeid og utjevnes symmetrisk med 64 % fra 2026. Prop. 1 S (2025–2026) KDD og Grønt hefte 2026 (H-2570 N) · Prop. 142 S (2024–2025) Kommuneproposisjonen 2026
Netto driftsutgift per innbygger siste år, for Gloppen og snittet i kommunens KOSTRA-gruppe.
Tallene om arbeidskraft, kompetanse og deltakelse i Gloppen står på kommunesiden. Her står bare årsverkene mot 2040, ved siden av den nasjonale rammen.
Avtalte årsverk i omsorgstjenestene etter utdanning, dekningsgrad framover, og forholdet mellom yrkesaktive og eldre.
SSB 14534 og 14746, Telemarksforsking 924
Utdanningsnivå i befolkningen, sysselsettingsandel, pendling, arbeidsledighet og unge utenfor arbeid og utdanning.
Folkehelseprofilen (Helsedirektoratet)
Valgdeltakelse ved lokalvalg, trivsel og psykisk helse blant unge, ensomhet og fullført videregående.
Valgdirektoratet og FHI, med Ungdata-baserte indikatorer
Nasjonalt anslag mot 2040 · ikke fordelt på kommuner
SSB, Rapporter 2023/2 — Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2040 ↗Mangel i 2040
69 500 normalårsverk
mellomalternativet
Spennet mellom forutsetningene er stort: fra 14 100 normalårsverk i lavalternativet til 123 600 i høyalternativet. Forskjellen ligger i hvor mye etterspørselen vokser, ikke i hvor mange som utdannes — tilbudet er det samme i alle tre.
Fra samme rapport, tabell 6.4, i årsverk i 2040.
Å løfte alle til hel stilling dekker 62 % av mangelen — mer enn noe annet enkeltgrep i rapporten.
Renta og andre forhold som gjelder alle kommuner, ikke bare denne.
Nasjonalt anslag · likt for alle 357 kommuner
Toppen av banen
4,55 % i 2026 K4
Ett dokument
Krav om at ein viss prosent av nye bustader skal ha universell utforming, meir variert bustadmasse og generasjonsmøteplassar i nærmiljøa.
Ett dokument
Arealbruk vurderast mot klimagassutslepp og opptak, med vern av skog og myr, og med fortetting og transformasjon før nye utbyggingsområde.
Ett dokument
Sandane sentrum skal utviklast som fjordlandsby, med næringsareal, bustader og møteplassar i sentrum og trygg ferdsel til fots og på sykkel.
Ett dokument
Nye flaumberekningar viser auka flaumfare i sentrum, og sikring og ny områdeplan for Byrkjelo skal takast opp så raskt som råd.
Ett dokument
Sandane, Reed, Byrkjelo og Straumsholmen er avgrensa med bestemmelsesgrense, og handel skal ligge innanfor avgrensinga.
Risiko for 8 av satsingene (Fortetting og utviding av eksisterande byggeområde framfor nye område, Busetting utanfor tettstadområda, Vern av landbruksjord, kulturlandskap og biologisk mangfald, Aldersvenleg samfunnsutvikling, Klimaomstilling i arealbruken, Tettstadutvikling Sandane, Tettstadutvikling Byrkjelo og flaumsikring, Sentrumsavgrensing og handel): Står i kommuneplanen som et tema. Økonomi- og handlingsplanen navngir enkelttiltak, så et tema herfra har sjelden en ordrett motpart der.
Samfunnsdelen setter retningen, arealdelen er juridisk bindende, økonomiplanen fordeler pengene, årsrapporten viser hva som ble levert, og folkehelseoversikten er kunnskapsgrunnlaget.
Ikke registrert hos oss ennå. 12-årig strategisk plan.
Søk på kommunens nettsted ↗PDF · lest og analysert · Åpne dokumentet ↗
KIPlanomtalen til kommuneplanens arealdel for Gloppen kommune (2019 – 2030) legger fram hovedgrepene i revisjonen: fortetting og utvidelse av eksisterende byggeområder framfor nye områder, vern av dyrka jord og karbonrike areal, og krav om at en viss prosent av nye boliger skal ha universell utforming. Klimamålet er at utslippene, som var 46 400 tonn CO2-e i 2019, skal være redusert med 90 % i 2050. Planen legger inn sju områder til LNF spredt bolig med til sammen 27 boenheter/tomter, to større hyttefelt på Utvikfjellet (529 daa) og Hjelmeset/Anda (300 daa) og ca. 570 daa nytt næringsareal, blant annet 233 daa på Teita og en utvidelse på 135 daa i Eidsmona. Av 93 vedtatte reguleringsplaner videreføres 36 uendret med hensynssone H910. SSB venter en nedgang på 134 innbyggere i 2022 – 2030, men 164 flere over 67 år i 2030, og kommunen skriver at dette må tas på alvor i boligutviklingen.
Fortetting og utviding av eksisterande byggeområde framfor nye område
Nye bustadområde skal ligge så tett inntil sentrum av tettstadane og grendene som mogleg, og innspel nærast eksisterande tettstadar, bygdesenter og infrastruktur er prioritert.
Busetting utanfor tettstadområda
Den spreidde busettinga samlast i område som eignar seg, med sju område til LNF spreidd bustad og totalt 27 bueiningar/tomter.
Vern av landbruksjord, kulturlandskap og biologisk mangfald
Kjerneområde landbruk er oppdatert, og kommunen skal arbeide for jordbank og krav om plan for gjenbruk av matjord ved omdisponering.
Aldersvenleg samfunnsutvikling
Krav om at ein viss prosent av nye bustader skal ha universell utforming, meir variert bustadmasse og generasjonsmøteplassar i nærmiljøa.
Klimaomstilling i arealbruken
Arealbruk vurderast mot klimagassutslepp og opptak, med vern av skog og myr, og med fortetting og transformasjon før nye utbyggingsområde.
Tettstadutvikling Sandane
Sandane sentrum skal utviklast som fjordlandsby, med næringsareal, bustader og møteplassar i sentrum og trygg ferdsel til fots og på sykkel.
Tettstadutvikling Byrkjelo og flaumsikring
Nye flaumberekningar viser auka flaumfare i sentrum, og sikring og ny områdeplan for Byrkjelo skal takast opp så raskt som råd.
Sentrumsavgrensing og handel
Sandane, Reed, Byrkjelo og Straumsholmen er avgrensa med bestemmelsesgrense, og handel skal ligge innanfor avgrensinga.
Nye bustadareal i grendene
Nye bustadareal på Nordstranda, i Bukta, på Sørstranda og i Hyen, med krav om trygg trafikkløysing for gåande og syklande på Søreide før bruksløyve.
Næringsareal
Klimagassutslepp: I 2050 skal vi vere eit lågutsleppssamfunn, der desse tala skal vere redusert med 90 %.
Måltall: 90 %
Arealbruk og klimagassutslepp: Det vil vere viktig å arbeide for at framtidig arealbruk ikkje gjev auka klimagassutslepp eller minst mogleg klimagassutslepp og at ein ser på kva areal som er viktig å ta vare på.
Miljøvennleg transport: For å nå mål om at utslepp frå transportsektoren skal reduserast, må fleire reise med miljøvennleg transport.
Fortetting i tettstadane: I tettstadane i kommunen skal det leggast til rette for fortetta bustadutvikling, høg arealutnytting og transformasjon.
Bustadplassering nær sentrum: I arealdelen må fortettinga forsterkast, og nye attraktive bustadområde må leggast så tett inntil sentrum av tettstadane og grendene våre som mogleg.
Gåande og syklande: Tettstadane våre skal utviklast på gåande og syklande sine premissar.
Gang- og sykkelveg: Spesielt prioritert er gang- og sykkelveg langs fylkesvegane inn til Sandane.
Sandane sentrum: Sikre ei heilskapleg utvikling av Sandane sentrum som ein fjordlandsby, gjennom samskaping med grunneigarar, næringar i sentrum og regionale aktørar.
Uformelle møteplassar: Sette av areal til uformelle møteplassar i tettstadane våre.
Bustadsamansetning: Det er eit mål at alle områda skal ha ein kombinasjon av einebustader og fortetta bustader av varierande storleik og prisklasse.
Universell utforming: Derfor er det spesielt viktig at kommunen gjennom ny arealdel stiller krav om at ein viss prosent av nye bustader skal ha UU.
Direkte klimagassutslepp innanfor kommunegrensa (CO2-e)
Mål: redusert med 90 % i 2050 · Utgangspunkt: 46 400 tonn CO2-e i 2019
Samla utslepp inkludert indirekte utslepp (Folkets fotavtrykk)
Utgangspunkt: 85 700 tonn CO2-e i 2019, 14,9 tonn pr innbyggjar
Netto opptak av CO2 i skog og anna areal
Utgangspunkt: 89 375 tonn CO2-e i 2015
Folketal
Utgangspunkt: 5848 i 2020 (etter 1. kvartal)
Andel nye boliger med universell utforming
Personar busett på landbrukseigedom
Utgangspunkt: 2090 i 2009, 1759 i 2019
Jordbruksareal ute av produksjon eller omdisponert
Utgangspunkt: Nesten 6 % i perioden 2006 til 2019
Aktive landbruksføretak
Utgangspunkt: nedgang på 26,5 % i perioden 2006 til 2019
Reguleringsplanar utan føresegner om utnyttingsgrad
Utgangspunkt: 18 av 22 planar vedtekne før 1990
Oppførte hytter
Utgangspunkt: 68 hytter i perioden 2008 – 2018
Reell gang- og sykkelavstand til skule og sentrum (15 min.)
Konsekvensutgreiing og ROS-analyse av kvart nytt byggeområde
Lest av oss 28.09.2026
Ikke registrert hos oss ennå. 4-årig økonomi + årsbudsjett.
Søk på kommunens nettsted ↗Ikke registrert hos oss ennå. Plan vs. virkelighet.
Søk på kommunens nettsted ↗Ikke registrert hos oss ennå. Lovpålagt oversikt (folkehelseloven §5).
Søk på kommunens nettsted ↗Analysen skrevet 28.09.2026
Ca. 570 daa nytt næringsareal, mellom anna 233 daa på Teita ved Byrkjelo og ei utviding på 135 daa i Eidsmona som gir ein framtidig dobling av næringsarealet der.
Hytteområde og reiseliv
To større hyttefelt, Utvikfjellet (529 daa) og Hjelmeset/Anda (300 daa), og mellomstore hyttefelt på rundt 165 daa i tilknyting til eksisterande infrastruktur.
Fritids- og turistformål knytt til gardsdrift
Nye område i Kandalen og Ryssfjøra for kombinert gardsdrift og småskalaturisme med overnatting, servering og utleigehytter.
Gang- og sykkelvegar og samferdsle
Gang- og sykkelveg langs fylkesvegane inn til Sandane er spesielt prioritert, og framtidig gang- og sykkelveg er lagt inn langs E39 mellom Byrkjelo og Reed og langs 615 mellom Rygg sentrum og Sandane.
Vidareføring av reguleringsplanar
36 av 93 reguleringsplanar vidareførast uendra med omsynssone H910, og resterande gjeld framleis, men kommuneplanens arealdel gjeld ved motstrid.
Areal til offentleg og privat tenesteyting
Fire areal: renovasjon ved gravplassen ved Breim kyrkje, utviding ved Nordstranda skule, ny barnehage nordaust for Gimle på Austrheim og utviding av gravplassen ved Gamle Gimmestad kyrkje.
Friluftsliv og kulturminne i omsynssoner
Omsynssone H570 for kulturminne frå kulturminneplanen, H730 for automatisk freda kulturminne, og sentrumsnære turstiar som Trivselskogen, Myra, Åsen i Hyen og Byrkjelo stadion.
Matjord og jordvern: Det er ei målsetting at verdifull matjord skal nyttast til vidare matproduksjon.
Jordbank: Kommunen skal arbeide med å få oppretta ein jordbank og ein metodikk som skal sikre at jordressursane på dyrka mark og dyrkbar mark som vert omregulert eller omdisponert til andre formål, vert nytta til matproduksjon.
Handel og sentrumsavgrensing: All handelsverksemd skal lokaliserast innanfor sentrumsavgrensinga.
Spreidd bustad i LNF: Det er i denne arealplanen lagt inn sju område til LNF spreidd bustad der det vert opna for totalt 27 bueiningar/tomter.
Måltall: 27
Større hyttefelt: Opparbeiding av større hyttefelt skal i planperioden leggast til eksisterande område i Breimslia/Utvikfjellet og i tilknyting til kommunesenteret Sandane.
Mellomstore hyttefelt: Mellomstore hyttefelt i område Hyen, Breim og rundt Gloppefjorden skal i hovudsak leggast i tilknyting til eksisterande hyttefelt/-område, dei andre tettstadane våre eller eksisterande infrastruktur.
Næringsareal: Totalt er det sett av ca. 570 daa nytt areal til næringsformål i heile kommunen.
Måltall: 570 daa
Næringsareal Teita: For å skape ein tettstad der det er attraktivt å bu og drive næring må det arbeidast med å flytte slike verksemder til Teita, slik at områda kan transformerast, og gi plass til verksemder med behov for å ligge i sentrum.
Flaumsikring Byrkjelo: Arbeid med sikring er heilt avgjerande for utviklinga på Byrkjelo og bør starte så raskt som råd.
Områdeplan Byrkjelo: Det er difor viktig at arbeidet med ny områdeplan for Byrkjelo vert teken opp igjen så raskt det let seg gjere i neste kommunestyreperiode.
Friluftsliv: Ei viktig målsetting i samfunnsdelen er derfor at alle skal ha tilgang til natur- og friluftsliv i kvardagen.
Turstiar: Det er vidare eit mål å få opparbeidd fleire tilrettelagde og samanhengande turstiar og rundar.
Kulturminne: Alle automatisk freda kulturminne skal ha ein sikringssone på minimum 5 meter rundt det freda objektet.
Måltall: 5 meter
Holder Gloppen dagens dekning, krever eldrebefolkningen i 2040 om lag 361 avtalte årsverk i omsorgstjenestene, mot 265 i 2025. Det er 10,7 % av de yrkesaktive i 2040, mot 7,4 % i dag.
| Yrkesgruppe | 2025 | 2040 | Økning |
|---|---|---|---|
| Sykepleier | 71 | 97 | +26 |
| Helsefagarbeider mv. | 67 | 91 | +24 |
| Vernepleier | 17 | 23 | +6 |
| Alle i omsorgstjenestene | 265 | 361 | +96 |
Regnestykket ganger dagens årsverk med veksten i utgiftene til pleie og omsorg for innbyggere 67 år og eldre. Utgiftene følger satsene til Det tekniske beregningsutvalget (TBU), årskull for årskull, så en 90-åring teller 5,8 ganger så mye som en 70-åring. Befolkningen følger SSBs hovedalternativ.