Henter kildeforankrede tall …
Styringsanalyse
KITekst merket KI er skrevet av en språkmodell fra planene og tallene på siden, og kontrollert mot kildene.
Skrevet 28.09.2026 · bygger på 1 av kommunens dokumenter · nyere tall siden: Folkehelseprofil (Helsedirektoratet): tall til og med 2025
KIEtne kommune hadde 4115 innbyggere i 2026. Det er registrert folketall fra SSB. Regnskapstallene gjelder 2025 og kommer fra KOSTRA. De dekker politisk styring, kontroll og administrasjon.
Driftsresultat, gjeld og fond er ikke med. Derfor kan vi ikke vise utvikling over flere år.
Administrasjon er den største posten. Brutto driftsutgifter var 37348 (1000 kr). Det er 7,3 % av totale utgifter og 9076 kr per innbygger. Korrigerte brutto driftsutgifter var 35524 (1000 kr). Det er 8,9 % av utgiftene og 8633 kr per innbygger. Netto driftsutgifter var 31388 (1000 kr). Det er 8 % av utgiftene og 7628 kr per innbygger. Lønn etter fratrekk for sykelønnsrefusjon var 26666 (1000 kr). Det er 8,8 % av utgiftene og 6480 kr per innbygger. Lønn er den store kostnaden i administrasjonen. Brutto investeringsutgifter var 2616 (1000 kr). Det er 3,4 % og 636 kr per innbygger. Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen var 80 (1000 kr).
Underlaget har ingen rangering av Etne med kilde og årstall. Vi oppgir derfor ingen. Det finnes heller ingen tall for skole, barnehage eller pleie og omsorg. Politisk styring kostet 3601 (1000 kr) i brutto driftsutgifter. Det er 0,7 % av utgiftene og 875 kr per innbygger. Korrigert var beløpet 3370 (1000 kr), 0,8 % og 819 kr per innbygger. Lønn etter sykelønnsrefusjon var 2970 (1000 kr), 1 % og 722 kr per innbygger. Netto driftsutgifter var 3601 (1000 kr), 0,9 % og 875 kr per innbygger. Kontroll og revisjon kostet 1267 (1000 kr) i brutto driftsutgifter. Det er 0,2 % og 308 kr per innbygger. Korrigert var beløpet 582 (1000 kr), 0,1 % og 141 kr per innbygger. Lønn var 478 (1000 kr), 0,2 % og 116 kr per innbygger. Netto driftsutgifter var 1257 (1000 kr), 0,3 % og 305 kr per innbygger. Administrasjon har 7,3 % av utgiftene. Politisk styring har 0,7 %, og kontroll og revisjon 0,2 %.
Levealderen i Etne er 82,9 år. Landssnittet er 82,6 år. Innbyggerne lever dermed noe lenger enn landet ellers. Inntektsulikheten er lav, med Gini 2,5. Det tyder på jevn inntektsfordeling. Forsørgerbyrden er 78,3. Det gir press på de yrkesaktive. Tjenestene hviler på få hender. Det kan utfordre tilbudet fremover. Tallene viser ikke hvordan alderssammensetningen endrer seg. Vi bruker derfor ingen framskriving. Blant ungdommene har 22,8 % overvekt. Det er et folkehelsevarsel som kommunen bør følge tett.
Kommunen har en fersk arealplan. Kommunestyret vedtok arealdelen 10.12.2024. Bestemmelsene fikk en mindre endring 24.02.26. Hovedregelen er krav om reguleringsplan. Unntak gjelder for inntil 3 nye enheter ved fortetting. Småbåthavner med inntil 10 båtplasser er også unntatt. Byggegrensen mot vassdrag er 100 m, 50 m, 20 m eller 10 m, etter vassdragstype. I LNF-områder gjelder 100 m fra sjø. Utnyttingsgraden er 40 %-BYA for eneboliger og 60 %-BYA for flermannsboliger. Maksimal mønehøyde er 9,0 meter, og gesimshøyden er 8,0 meter. Minste uteoppholdsareal per boenhet er 20 m2 i Etnesjøen sentrum og 30 m2 i Skånevik sentrum. Utfordringen er å gi plass til nye boliger og samtidig holde tjenestene oppe. Med forsørgerbyrden på 78,3 må kommunestyret prioritere strengt. Administrasjon tar 7,3 % av totale utgifter. Kommunestyret bør spørre om den andelen er riktig. Tallene sier ikke hva andelen bør være. Overvekt hos 22,8 % av ungdommene krever også tiltak.
Etne har flere styrker. Levealderen på 82,9 år ligger over landssnittet på 82,6 år. Inntektsulikheten er lav, med Gini 2,5. Politisk styring tar 0,7 % av utgiftene, og kontroll og revisjon 0,2 %. Styringsapparatet legger dermed beslag på lite av budsjettet. Arealplanen gir muligheter. Fortetting med inntil 3 nye enheter uten reguleringsplan gir en kortere vei til nye boliger. Tydelige rammer for høyde, utnytting og uteareal gjør planleggingen enklere. Kommunen kan bruke reglene til å trekke til seg flere yrkesaktive. Det kan lette presset fra forsørgerbyrden på 78,3. Med 4115 innbyggere har kommunen et folketall som er registrert og kjent. Det gir et trygt grunnlag for planlegging.
KIHva analysen mener kommunen bør ta tak i først, og tallene den bygger på. Et grunnlag for diskusjon, ikke et vedtak.
Prioritet 1 · 0–1 år
Etabler tverrfaglig ungdomshelseteam med fokus på overvekt og ensomhet innen 2027.
22,8 % av ungdommene i Etne har overvekt og 21,6 % rapporterer ensomhet. Begge tallene representerer betydelig folkehelserisiko. Med kun 4 053 innbyggere er målgruppen håndterbar for målrettede tiltak gjennom skolehelsetjeneste og fritidstilbud.
Tallene bak
Vedta en nedtrappingsplan for gjeldsgraden med mål om å komme under 80 % innen 2029.
Gjeldsgraden på 87,9 % er høy for en liten kommune med 4 053 innbyggere. Selv om netto driftsresultat på 4,7 % gir handlingsrom nå, gjør høy gjeld kommunen sårbar for renteøkninger. En forsørgerbyrde på 78,3 betyr at skattegrunnlaget vil komme under press fremover.
Tallene bak
Hentet og regnet direkte fra kildene: kommuneregnskapet, KOSTRA, SSB, Folkehelseprofilen og statsbudsjettet. Hvert tall viser kilden når du klikker på det.
3 av fire dimensjoner lar seg måle mot en navngitt kilde i dag. De øvrige står oppført med hva som mangler. Vi viser ikke et samlet tall: å veie disse sammen krever en vekting ingen har bestemt, og den ville sett like sikker ut som tallene den er bygget av.
Anbefalingen bygger på formuesbevaring og gjelder sektoren som helhet, ikke den enkelte kommune. Fylkeskommunene har 4 %. — Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi, 2014
Anbefalt nivå varierer fra under 2 % til over 8 % avhengig av kommunens gjeldsnivå og investeringsplaner. 5 % er gjennomsnittet. TBU har ikke tallfestet noen anbefaling for disposisjonsfond. — Oslo Economics og Telemarksforsking, på oppdrag for KS, 2025
Kommunens egne styringsdokumenter, hentet fra www.etne.kommune.no ↗.
Sammenstilt fra satsingene Etne selv har vedtatt. Navn og beskrivelse står ordrett i dokumentene. Kommunen har 7 satsinger til; her står de som går igjen i flest dokumenter.
Ett dokument
Etne og Skånevik sentrum skal fortettast gjennom reguleringsplan, med tettleiksnorm og byggehøgd inntil 16,5 m i Etne sentrum og inntil 14,0 m i Skånevik sentrum.
Ett dokument
Samanhengande fjordpromenade langs sjø, tilgang til sjø frå land og sjø, og tilrettelegging for mogleg framtidig kyststi.
Ett dokument
Byggegrenser på 100 m, 50 m, 20 m og 10 m etter vassdragstype, minimum 6 m breitt vegetasjonsbelte og forbod mot bekkelukking.
Ett dokument
Klimatilpassing som tema i alle planprosessar, naturbaserte løysingar som hovudregel og dimensjonering av vassvegar for 200-årsflaum inkl. klimapåslag.
Analysen er skrevet 28.09.2026. Siden da er det kommet nyere tall fra denne kilden:
Tallene i tabeller og grafer hentes direkte fra kildene og er ferske. Det er den skrevne analysen som er eldre: den bygger på tallene slik de var da den ble skrevet.
Dette er den første analysen vi har skrevet for kommunen, så det finnes ingen tidligere å sammenligne med.
Inngå forpliktende samarbeid med fylkeskommunen om oppfølging av de 19,7 % som ikke fullfører videregående.
Fullføringsgraden på 80,3 % betyr at nesten én av fem ungdommer fra Etne ikke fullfører videregående. I en liten kommune med høy forsørgerbyrde (78,3) er det kritisk at flest mulig kommer i arbeid. Kommunen bør koble NAV, skolehelsetjeneste og karriereveiledning tettere.
Tallene bak
Utarbeid rekrutteringsstrategi for helse- og omsorgspersonell med vekt på forsørgerbyrden.
En forsørgerbyrde på 78,3 betyr at det er 78 eldre og barn per 100 yrkesaktive — godt over det som er bærekraftig langsiktig. Med 4 053 innbyggere er arbeidsmarkedet begrenset, og kommunen må konkurrere med større nabokommuner om kompetanse. Interkommunalt samarbeid og digitalisering av tjenester bør utredes.
Tallene bak
Øremerk minst halvparten av driftsoverskuddet til disposisjonsfond for å bygge buffer mot fremtidige svingninger.
Netto driftsresultat på 4,7 % er godt over anbefalt minstenivå på 1,75 %. Dette gir et vindu for å bygge reserver. Med gjeldsgrad på 87,9 % og en aldrende befolkning (forsørgerbyrde 78,3) trenger Etne en finansiell buffer. Lav inntektsulikhet (Gini 2,5) tyder på stabilt, men begrenset skattegrunnlag.
Tallene bak
KISkrevet som grunnlag for diskusjon, ikke som prognose.
Proaktiv omstilling. Etne bruker det gode driftsresultatet (4,7 %) til å investere i forebygging, nedbetale gjeld og rekruttere nøkkelpersonell de neste tre årene.
Demografisk klemme. Forsørgerbyrden øker ytterligere uten tilstrekkelige mottiltak, og kommunen sliter med å bemanne helse- og omsorgstjenester.
Rentesjokk og innstramming. Rentekostnadene øker markant og spiser opp driftsoverskuddet, noe som tvinger frem kutt i tjenestetilbudet.
TBU har ikke tallfestet noen gjeldsanbefaling. Denne er fra KS-rapporten og gjelder netto gjeld. — Oslo Economics og Telemarksforsking, på oppdrag for KS, 2025
Hver norm står med sin egen utgiver — de er ikke fra samme sted, og to av dem er ikke Teknisk beregningsutvalgs.
Landstallet er kildens eget og befolkningsvektet — ikke et snitt av kommunene. — Helsedirektoratets folkehelseprofil, 2020–2024
Landstallet er kildens eget og befolkningsvektet — ikke et snitt av kommunene. — Helsedirektoratets folkehelseprofil, 2024
Landstallet er kildens eget og befolkningsvektet — ikke et snitt av kommunene. — Helsedirektoratets folkehelseprofil, 2024
Landstallet er kildens eget og befolkningsvektet — ikke et snitt av kommunene. — Helsedirektoratets folkehelseprofil, 2024
Landstallet er kildens eget og befolkningsvektet — ikke et snitt av kommunene. — Helsedirektoratets folkehelseprofil, 2020–2024
Utvalget er Folkehelseprofilens fem hero-indikatorer — samme som Folkehelse-dimensjonen på kommunesiden, ingen ny metode. Referansen er landstallet, ikke en norm: bedre enn landet er ikke det samme som godt nok.
Kommunens tall er kildens eget. «Landet» er vår sum over 357 kommuner delt på kildens folketall — kilden publiserer ikke et landstall. Utslippene er innenfor kommunegrensen, ikke kommunens ansvar: motorvei og flyplass telles der de ligger. — Miljødirektoratet (vår sum over kommunene), 2024
Sum over alle sektorer innenfor kommunegrensen. Negativt tall er kutt. Kilden reviderer hele serien ved hver utgave, så 2009-tallet kan avvike fra det som ble publisert i 2009. — Miljødirektoratet (vår sum over kommunene), 2009–2024
Landstallet er SSBs eget (egen statistikkvariabel). Mindre avfall per innbygger regnes som bedre, men tallet påvirkes også av hyttekommuner og av hvordan næringsavfall skilles ut. — SSB, KOSTRA 12263, 2025
Landstallet er SSBs eget. EUs rammedirektiv om avfall (2018/851, art. 11) setter 55 % materialgjenvinning av husholdningsavfall i 2025 og 60 % i 2030 — vist til, ikke dømt mot, fordi tallet her inkluderer biologisk behandling. — SSB, KOSTRA 12263, 2025
Referansen er landet, ikke et mål. Utslippene er regnet innenfor kommunegrensen — en kommune med motorvei eller flyplass får dem i sitt regnskap uansett hvem som forårsaker dem.
Bygger på kommunens egne styringsdokumenter, som per i dag finnes for 69 av 357 kommuner. For de øvrige ville dimensjonen målt hva vi har rukket å hente inn, ikke hvordan kommunen styres.
Tjenester og nøkkeltall der kommunen ligger klart bedre an enn sammenlignbare kommuner.
Økonomisk buffer
Disposisjonsfondet utgjør 14,9 % av brutto driftsinntekter. Oslo Economics og Telemarksforsking, på oppdrag for KS anbefaler rundt 5 % i gjennomsnitt, med et spenn fra under 2 til over 8 % avhengig av gjeldsnivå.
Kommuneregnskap 2025 (SSB 12364) · norm: Oslo Economics og Telemarksforsking, på oppdrag for KS 2025
Driftsresultat
Netto driftsresultat er 4,67 % av brutto driftsinntekter, over anbefalingen på 1,75 %. Anbefalingen gjelder sektoren som helhet, ikke den enkelte kommune.
Kommuneregnskap 2025 (SSB 12364) · norm: Teknisk beregningsutvalg
Administrasjonslokaler
Netto driftsutgifter per innbygger er 37 % lavere enn medianen i kommunens egen KOSTRA-gruppe, uten at tjenesten er borte.
KOSTRA 2025 mot kommunens KOSTRA-gruppe
Sosialsektoren samlet
Netto driftsutgifter per innbygger er 30 % lavere enn medianen i kommunens egen KOSTRA-gruppe, uten at tjenesten er borte.
KOSTRA 2025 mot kommunens KOSTRA-gruppe
Anslag 2026
375 mill. kr
Medianen blant landets 357 kommuner er 4,2 %, så Etne ligger 1 prosentpoeng under den.
Veksten over er nominell. Demografikostnaden på kommunesiden er i faste kroner. Her står de på samme prisgrunnlag.
Innbyggertilskuddet følger folketallet. Utgiftsutjevningen følger alderssammensetningen gjennom kostnadsnøkkelen, men er en omfordeling med null i sum: flere eldre gir mer i rammetilskudd bare når behovet vokser raskere enn landets. Skatteinntektene følger innbyggere i arbeid og utjevnes symmetrisk med 64 % fra 2026. Prop. 1 S (2025–2026) KDD og Grønt hefte 2026 (H-2570 N) · Prop. 142 S (2024–2025) Kommuneproposisjonen 2026
Netto driftsutgift per innbygger siste år, for Etne og snittet i kommunens KOSTRA-gruppe.
Tallene om arbeidskraft, kompetanse og deltakelse i Etne står på kommunesiden. Her står bare årsverkene mot 2040, ved siden av den nasjonale rammen.
Avtalte årsverk i omsorgstjenestene etter utdanning, dekningsgrad framover, og forholdet mellom yrkesaktive og eldre.
SSB 14534 og 14746, Telemarksforsking 924
Utdanningsnivå i befolkningen, sysselsettingsandel, pendling, arbeidsledighet og unge utenfor arbeid og utdanning.
Folkehelseprofilen (Helsedirektoratet)
Valgdeltakelse ved lokalvalg, trivsel og psykisk helse blant unge, ensomhet og fullført videregående.
Valgdirektoratet og FHI, med Ungdata-baserte indikatorer
Nasjonalt anslag mot 2040 · ikke fordelt på kommuner
SSB, Rapporter 2023/2 — Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2040 ↗Mangel i 2040
69 500 normalårsverk
mellomalternativet
Spennet mellom forutsetningene er stort: fra 14 100 normalårsverk i lavalternativet til 123 600 i høyalternativet. Forskjellen ligger i hvor mye etterspørselen vokser, ikke i hvor mange som utdannes — tilbudet er det samme i alle tre.
Fra samme rapport, tabell 6.4, i årsverk i 2040.
Å løfte alle til hel stilling dekker 62 % av mangelen — mer enn noe annet enkeltgrep i rapporten.
Renta og andre forhold som gjelder alle kommuner, ikke bare denne.
Nasjonalt anslag · likt for alle 357 kommuner
Toppen av banen
4,55 % i 2026 K4
Ett dokument
Tre juridisk bindande temakart for skred i bratt terreng, flaum og kvikkleire, med prosedyrar for fagkyndig avklaring og unntak frå plankravet på vilkår.
Ett dokument
Omsynssoner H570 for landskap og kulturmiljø og bandlegging H730 for automatisk freda kulturminne, med krav om uttale frå regional kulturminnemynde.
Ett dokument
Bygging på dyrka og dyrkbar mark skal unngåast, og det er ikkje høve til deling av eigedom til andre føremål enn landbruk.
Ett dokument
LNF-spreidd med kvotar for nye bustader og fritidsbustader per område og inntil 3 stk. utleigehytter i kvart av områda LNFS-N1-4.
Risiko for 8 av satsingene (Fortetting i sentrumsområda, Fjordpromenade og tilgang til strandsona, Vern av vassdrag og kantsoner, Klimatilpassing og overvasshandtering, Tryggleik mot naturfare, Kulturminne og kulturmiljø, Jordvern og landbruk i LNF-område, Spreidd bustad-, fritidsbusetnad og næring i LNF): Står i kommuneplanen som et tema. Økonomi- og handlingsplanen navngir enkelttiltak, så et tema herfra har sjelden en ordrett motpart der.
Samfunnsdelen setter retningen, arealdelen er juridisk bindende, økonomiplanen fordeler pengene, årsrapporten viser hva som ble levert, og folkehelseoversikten er kunnskapsgrunnlaget.
Ikke registrert hos oss ennå. 12-årig strategisk plan.
Søk på kommunens nettsted ↗PDF · lest og analysert · Åpne dokumentet ↗
KIDokumentet er bestemmelsene til kommuneplanens arealdel for Etne kommune, vedtatt i kommunestyret 10.12.2024, med mindre endring av bestemmelsene vedtatt 24.02.26. Bestemmelsene krever reguleringsplan som hovedregel, men gir unntak for blant annet inntil 3 nye enheter ved fortetting og småbåthavner med inntil 10 båtplasser. Byggegrensen mot vassdrag er 100 m, 50 m, 20 m eller 10 m etter vassdragstype, og i LNF-områder gjelder 100 m fra sjø. For boliger er utnyttingsgraden 40 %-BYA for eneboliger og 60 %-BYA for flermannsboliger, med maksimal mønehøyde 9,0 meter og gesimshøyde 8,0 meter. Minste uteoppholdsareal per boenhet er 20 m2 i Etnesjøen sentrum, 30 m2 i Skånevik sentrum og 50 m2 andre steder, og minimum 20 % av parkeringsplassene skal legges til rette for elbil. I sentrumsområdene åpnes det for byggehøyde inntil 16,5 m i Etne sentrum og inntil 14,0 m i Skånevik sentrum, og et vedlegg fastsetter kvoter for nye boliger og fritidsboliger i LNF-spredt utbygging.
Fortetting i sentrumsområda
Etne og Skånevik sentrum skal fortettast gjennom reguleringsplan, med tettleiksnorm og byggehøgd inntil 16,5 m i Etne sentrum og inntil 14,0 m i Skånevik sentrum.
Fjordpromenade og tilgang til strandsona
Samanhengande fjordpromenade langs sjø, tilgang til sjø frå land og sjø, og tilrettelegging for mogleg framtidig kyststi.
Vern av vassdrag og kantsoner
Byggegrenser på 100 m, 50 m, 20 m og 10 m etter vassdragstype, minimum 6 m breitt vegetasjonsbelte og forbod mot bekkelukking.
Klimatilpassing og overvasshandtering
Klimatilpassing som tema i alle planprosessar, naturbaserte løysingar som hovudregel og dimensjonering av vassvegar for 200-årsflaum inkl. klimapåslag.
Tryggleik mot naturfare
Tre juridisk bindande temakart for skred i bratt terreng, flaum og kvikkleire, med prosedyrar for fagkyndig avklaring og unntak frå plankravet på vilkår.
Kulturminne og kulturmiljø
Omsynssoner H570 for landskap og kulturmiljø og bandlegging H730 for automatisk freda kulturminne, med krav om uttale frå regional kulturminnemynde.
Jordvern og landbruk i LNF-område
Bygging på dyrka og dyrkbar mark skal unngåast, og det er ikkje høve til deling av eigedom til andre føremål enn landbruk.
Spreidd bustad-, fritidsbusetnad og næring i LNF
LNF-spreidd med kvotar for nye bustader og fritidsbustader per område og inntil 3 stk. utleigehytter i kvart av områda LNFS-N1-4.
Fritids- og turistføremål som næring
Utleigehytter, camping og overnatting som næring, med utleigekrav på minst 9 månadar av året og reglar for tilbygg til campingvogner.
Naust og småbåthamn
Naust samla i naustmiljø med maksimum 5 samanhengande naust, maks 40 m2 grunnflate, og småbåthamner som fellesanlegg tilgjengelege for alle.
Plankrav og unntak: Inntil 3 nye einingar, inkludert eventuell frådeling, for bustad eller fritidsbustad som fortetting innanfor område avsett til, og i stor grad allereie utbygd til, bustad eller fritidsbustadar, samt område for LNF-spreidd utbygging.
Måltall: 3
Plankrav og unntak: Fortetting av utbygde naustområde med inntil 3 nye einingar, inkludert eventuell frådeling.
Måltall: 3
Plankrav og unntak: Mindre småbåthamner i fellesanlegg med inntil 10 båtplassar der tiltaket ikkje inngår i ein større utbyggingsplan.
Måltall: 10
Byggegrense mot vassdrag: 100 m frå følgjande verna vassdrag: Etnevassdraget (med Sørelva), Vaulaelva (med Langfoss), Saltåna, Mosneselva og Vikedalsvassdraget (Bjønndalen).
Måltall: 100 m
Byggegrense mot vassdrag: 50 m langs følgjande vassdrag: Miljaelva, Valdraelva, Akslandselva, Rafdalselva, Markhuselva, Kvanndalselva, Eikemoelva, Fjæravassdraget (med Dalelva).
Måltall: 50 m
Byggegrense mot vassdrag: 20 m langs følgjande gytebekkar i Etnevassdraget: Prestabekken, Auenbekk, Lonsbekken ved Nordelva, Kaldheimselva, Høylandselva og Litleelv ved Sørelva.
Måltall: 20 m
Byggegrense mot vassdrag: 10 m på kvar sida langs alle øvrige bekker og sidebekker.
Måltall: 10 m
Grønstruktur: Det skal vere minimum 6 m breitt vegetasjonsbelte på kvar side av vassdrag med heilårs vassføring (jf. PBL § 11-9 nr. 6).
Måltall: 6 m
Byggegrense mot sjø: I LNF-område gjeld byggegrense 100 m frå sjø, jf. PBL § 1-8.
Utnyttingsgrad (%-BYA) for einebustader og fleirmannsbustader
Mål: 40 %-BYA
Minste uteopphaldsareal (MUA) per bueining
Mål: 50 m2
Tettleik for bustader per dekar i Etnesjøen
Mål: 3 bueiningar per dekar
Tettleik for bustader per dekar i Skånevik
Mål: 2 bueiningar per dekar
Andel parkeringsplassar lagt til rette for elbil
Mål: 20 %
Byggegrense mot verna vassdrag
Mål: 100 m
Breidd på vegetasjonsbelte langs vassdrag med heilårs vassføring
Mål: 6 m
Dimensjonering av vassvegar og overvassystem
Mål: 200-årsflaum
Kvotar for nye bustader og fritidsbustader per LNF-spreidd-område
Utleigeperiode for overnattingsbygg i fritids- og turistføremål
Mål: 9 månadar
Fagkyndig avklaring av naturfare før tiltak
Avklaring med regional kulturminnemynde før vedtak
Dokumentasjon på at alternativ plassering er vurdert i strandsona
Lest av oss 28.09.2026
Ikke registrert hos oss ennå. 4-årig økonomi + årsbudsjett.
Søk på kommunens nettsted ↗Ikke registrert hos oss ennå. Plan vs. virkelighet.
Søk på kommunens nettsted ↗Ikke registrert hos oss ennå. Lovpålagt oversikt (folkehelseloven §5).
Søk på kommunens nettsted ↗Analysen skrevet 28.09.2026
Uteopphalds- og leikeareal
Krav til minste uteopphaldsareal per bueining og til leikeplassar delt i nærleikplass, områdelekeplass og aktivitetsflate etter tal bustader.
Parkering og trafikktryggleik
Minimumskrav til bil- og sykkelparkering per bygningstype, minimum 20 % elbil-tilrettelegging og trafikksikker tilkomst for mjuke trafikantar.
Universell utforming
Bygningar og uteområde skal utformast slik at dei kan brukast av alle menneske utan tilpassing, og kommunen kan krevje dokumentasjon.
Vidareføring av reguleringsplanar med detaljeringssone H910
Vedtekne reguleringsplanar som i sin heilskap framleis skal gjelde er omfatta av detaljeringssone, med liste over 25 planar.
Omsyn til villrein og naturmiljø
Omsynssone H560_1 der villreinen sine interesser skal prioriterast, og H560 der bevaring av naturmiljøet skal leggjast særleg vekt på.
Måltall: 100 m
Minste uteopphaldsareal: Etnesjøen sentrum Minimum 20 m2
Måltall: 20 m2
Minste uteopphaldsareal: Skånevik sentrum Minimum 30 m2
Måltall: 30 m2
Minste uteopphaldsareal: Andre stader Minimum 50 m2
Måltall: 50 m2
Leikeareal: Leikeplassane skal opparbeidast med minimum 2 leikeapparat, sandkasse, bord og benker.
Måltall: 2
Parkering: Minimum 20 % av parkeringsplassane skal leggjast til rette for elbil med ladestasjon.
Måltall: 20 %
Parkering: Einebustader 2 pr. hovudbustad
Måltall: 2 pr. hovudbustad
Utnyttingsgrad og byggehøgd bustad: I område som ikkje er omfatta av detaljeringssone for reguleringsplan er tillate utnyttingsgrad 40 %-BYA for einebustader og 60 %-BYA for fleirmannsbustader (jf. PBL § 11-9 nr. 5).
Måltall: 40 %-BYA
Utnyttingsgrad og byggehøgd bustad: Maksimal mønehøgd for bustader er 9,0 meter, og maksimal gesimshøgd er 8,0 meter.
Måltall: 9,0 meter
Fritidsbusetnad: I område er tillate utnyttingsgrad 40 %-BYA (jf. PBL § 11-9 nr. 5).
Måltall: 40 %-BYA
Fritidsbusetnad: I 100-metersbeltet til sjø og vassdrag, samt i fjellområde, bør maksimal tillate bebygd areal vere inntil 90 m2 BYA.
Måltall: 90 m2 BYA
Sentrumsføremål: Gjennom reguleringsplan vert det opna opp for fortetting i sentrumsområda med byggehøgd i Etne sentrum inntil 16,5 m frå ferdig opparbeida gjennomsnittleg terreng, og tilsvarande inntil 14,0 m i Skånevik sentrum.
Måltall: 16,5 m
Sentrumsføremål: Det skal leggjast til rette for etablering av samanhengande fjordpromenade langs sjø.
Sentrumsføremål: I Etnesjøen minimum 3 bueiningar per dekar innan ein avstand på om lag 500 meter frå sentrum (Etne tinghus).
Måltall: 3 bueiningar per dekar
Sentrumsføremål: I Skånevik minimum 2 bueiningar per dekar innan ein avstand på om lag 500 meter frå sentrum (ferjeleiet).
Måltall: 2 bueiningar per dekar
Fritids- og turistføremål: Bygg og areal til overnatting skal nyttast til utleige i næringssamanheng minst 9 månadar av året.
Måltall: 9 månadar
Næringsområde: Maks utnyttingsgrad er 90 % BYA (PBL § 11-9 nr. 5).
Måltall: 90 % BYA
Naust: Naustbygg skal vere maks 40 m2 i grunnflate, maks 1 etasje, maks mønehøgd 5,0 m over lågaste terreng under bygget.
Måltall: 40 m2
LNF-spreidd: Kvart av områda kan nyttast til inntil 3 stk. utleigehytter, med maks. storleik:
Måltall: 3 stk.
Naturfare og flaum: Vassvegar og overvassystem skal dimensjonerast for 200-årsflaum inkl. klimapåslag jf. TEK17.
Måltall: 200-årsflaum
Klimatilpassing: Klimatilpassing skal vere tema i alle planprosessar, inkludert reguleringsplanar (PBL § 11-9 nr. 8).
Overvatn og flaumvegar: Bekkelukking er ikkje tillate.
Holder Etne dagens dekning, krever eldrebefolkningen i 2040 om lag 171 avtalte årsverk i omsorgstjenestene, mot 130 i 2025. Det er 7,3 % av de yrkesaktive i 2040, mot 5,2 % i dag.
| Yrkesgruppe | 2025 | 2040 | Økning |
|---|---|---|---|
| Sykepleier | 36 | 47 | +11 |
| Helsefagarbeider mv. | 49 | 65 | +16 |
| Vernepleier | 7 | 9 | +2 |
| Alle i omsorgstjenestene | 130 | 171 | +41 |
Regnestykket ganger dagens årsverk med veksten i utgiftene til pleie og omsorg for innbyggere 67 år og eldre. Utgiftene følger satsene til Det tekniske beregningsutvalget (TBU), årskull for årskull, så en 90-åring teller 5,8 ganger så mye som en 70-åring. Befolkningen følger SSBs hovedalternativ.