Bamble kommune

# Folkehelse i Bamble — hva tallene forteller

## Overordnet bilde

Bamble har en forventet levealder på **81,9 år** (2024). Det er litt under landsmedianen (82,3 år), men litt over Telemark-medianen (81,6 år). Trenden er flat — verken bedring eller forverring det siste året.

Det som bør bekymre dere mer enn levealderen, er **uføretrygd blant unge voksne**. 9,0 prosent av innbyggerne mellom 18 og 44 år mottar uføretrygd. Det er høyere enn landsmedianen (7,1 %), høyere enn Telemark (8,7 %), og langt over KOSTRA-gruppe G11 — altså kommuner Bamble normalt sammenlignes med — der medianen er 6,3 prosent. Bamble ligger 43 prosent over sammenliknbare kommuner på denne indikatoren.

Den gode nyheten: trenden peker ned (−3,6 %). Noe virker, men avstanden til sammenlignbare kommuner er fortsatt stor.

## Hva vi ikke vet

Tre av fem nøkkelindikatorer mangler data for Bamble:

- **Barn i lavinntektshusholdninger** — ingen tall tilgjengelig

- **Psykiske plager blant ungdom** — data er undertrykket (trolig fordi kommunens tall ikke kan publiseres uten å identifisere enkeltpersoner)

- **Frafall fra videregående skole** — ingen tall tilgjengelig

Dette er i seg selv et funn. Når tre av fem hero-indikatorer mangler, har kommunestyret et svakt beslutningsgrunnlag. Nasjonalt ligger medianen for psykiske plager blant ungdom på 13,9 prosent. Bamble kan ikke måle seg mot dette tallet — og det gjør det vanskeligere å prioritere ressurser riktig.

## Fem utfordringer for kommunestyret

**1. Ung uførhet — strukturelt for høy**

9,0 % uføre i alderen 18–44 er en belastning på både enkeltmennesker og kommuneøkonomi. KOSTRA-gruppe G11 har median 6,3 %. Spørsmålet er ikke om Bamble har et problem, men hva som driver det: er det mangel på tilrettelagt arbeid, tidlig frafall fra utdanning, psykisk helse, eller en kombinasjon? Kommunen bør vurdere om NAV-samarbeidet er dimensjonert for denne gruppen, og om det finnes lokale arbeidsgivere som kan tilby graderte løp.

**2. Datagrunnlaget er for tynt**

Uten tall på barnefattigdom, ungdomshelse og frafall har Bamble blindsoner i folkehelsearbeidet. Kommunen bør avklare om manglende data skyldes at Ungdata-undersøkelsen ikke er gjennomført, at SSB-tallene er for gamle, eller at populasjonen er for liten til publisering. Uansett årsak: det trengs en plan for å skaffe tallene.

**3. Levealder under KOSTRA-gruppe — hvorfor?**

Bamble ligger nesten et helt år under medianen i sin KOSTRA-gruppe (81,9 vs. 82,8). Kommuner i gruppe G11 har ofte liknende ressursgrunnlag og demografi. At Bamble likevel har lavere levealder, peker mot lokale faktorer som bør kartlegges — det kan handle om levekår, helsetilbud, eller sosial ulikhet innad i kommunen.

**4. Ungdomshelse er en blindsone**

Nasjonal median for psykiske plager blant ungdom er 13,9 %. Østlandet og KOSTRA G11 ligger på 14,7 %. At Bambles tall er undertrykket betyr ikke at problemet er lite — det betyr bare at vi ikke kan se det. Kommunestyret bør etterspørre kvalitative vurderinger fra helsesykepleiere og skolehelsetjenesten mens man venter på kvantitative data.

**5. BA-regionens samlede utfordring**

BA-region BA032 har en uføre-median på 9,2 % — altså like høy som Bamble. Det tyder på at dette er et regionalt arbeidsmarkedsproblem, ikke bare et Bamble-problem. Interkommunalt samarbeid om arbeidsinkludering kan gi mer kraft enn å jobbe alene.

## Tre naboer å følge med på

**Skien (4003):** Største by i regionen og naturlig referansepunkt. Skien har bredere arbeidsmarked og helsetilbud, men sliter med egne levekårsutfordringer i deler av byen. Verdt å sammenligne uføre-tall direkte.

**Kragerø (4014):** Liknende kystkommune med sesongbasert næringsliv. Kragerø deler trolig flere av Bambles utfordringer rundt ung uførhet og begrensede arbeidsplasser for unge med delvis arbeidsevne.

**Porsgrunn (4001):** Tett integrert med Skien i arbeidsmarkedet. Porsgrunn har industritradisjon som ligner Bambles, og kan gi nyttige sammenligninger på uføretrygd og frafall — dersom de har data.

---

*Kort oppsummert: Bamble har ett tydelig varsel (ung uførhet godt over sammenlignbare kommuner) og flere viktige blindsoner. Før kommunestyret kan gjøre gode prioriteringer i folkehelsearbeidet, trengs bedre data — særlig om barn, ungdom og frafall.*