KIKommunen viser en anstrengt økonomisk stilling. Netto driftsresultat lå på 0,9 % i 2025, godt under TBUs anbefalte nivå. Det gir lite å gå på hvis noe uventet skjer.
Politisk styring hadde brutto driftsutgifter på 25 664 (1000 kr) i 2025, det vil si 451 kroner per innbygger og 0,4 % av totale utgifter. Netto driftsutgifter for samme funksjon var 25 666 (1000 kr), også 451 kroner per innbygger, men 0,6 % av totale utgifter. Kontroll og revisjon kostet 3 523 (1000 kr) brutto, 62 kroner per innbygger. Administrasjon er et tyngre felt. Brutto driftsutgifter var 217 413 (1000 kr) i 2025, 3 821 kroner per innbygger og 3,4 % av totale utgifter. Netto driftsutgifter for administrasjon var 185 703 (1000 kr), 3 263 kroner per innbygger. Lønnsutgifter til administrasjon utgjorde 147 430 (1000 kr), 2 591 kroner per innbygger. I tillegg kom brutto investeringsutgifter til administrasjon på 103 059 (1000 kr) i 2025, hele 12,2 % av totale investeringsutgifter. Dette er en stor investeringspost som binder handlingsrom fremover.
KOSTRA-tallene som er tilgjengelige her dekker i hovedsak politisk styring, kontroll og revisjon, og administrasjon. Disse funksjonene utgjør til sammen en liten del av totalbudsjettet, mellom 0,1 og 4,2 % hver. De store tjenesteområdene, som skole, barnehage og helse, er ikke dekket av tallene i dette grunnlaget. En fullstendig KOSTRA-rangering per tjenesteområde kan derfor ikke gis nå. Det som likevel er tydelig, er at administrasjon tar en økende andel av ressursene sammenlignet med de to andre styringsfunksjonene.
Kommunen hadde 56 906 innbyggere i 2026. Dette er et registrert folketall fra SSB, ikke en framskriving. Det som bekymrer mest, er hvor raskt de eldste blir flere. Gruppen 80 år og eldre øker med 38,0 % i perioden 2026 til 2035 i hovedbanen. Til sammenligning vokser hele befolkningen med bare 1,7 % i samme periode. Det betyr at omsorgsbehovet stiger mye raskere enn skatteinntektene fra en voksende befolkning. Forsørgerbyrden, som viser hvor mange som må bæres av hver arbeidsfør innbygger, stiger fra 69,08 i dag til 76,21 i 2040. Flere skal forsørges av færre. I en tenkt høyvekstbane vokser befolkningen med 4,8 % fra 2025 til 2035, og de eldste øker med 43,4 %. Da må kommunen bygge kapasitet i omsorg, skole og infrastruktur samtidig. Kommunens forventede levealder er 82 år, tett på landssnittet på 82,4 år.
Den økonomiske situasjonen krever at kommunestyret tar tak i to ting samtidig. Det ene er å bygge opp økonomisk buffer, siden netto driftsresultat på 0,9 % ikke gir rom for uforutsette hendelser. Det andre er å møte eldrebølgen før den kommer, ikke etter. Med 38,0 % vekst i gruppen 80 år og eldre mot 2035, må kommunen planlegge kapasitet i heldøgns omsorg og hjemmetjeneste nå. Administrasjonens investeringsandel på 12,2 % av totale investeringsutgifter i 2025 viser at store beslutninger allerede er tatt om hvor pengene skal gå. Kommunestyret bør derfor spørre hvordan denne investeringen henger sammen med de fremtidige demografiske behovene, og om prioriteringen fortsatt er riktig når forsørgerbyrden stiger mot 76,21 i 2040.
Kommunen har likevel noen fortrinn å bygge videre på. Befolkningsveksten i hovedbanen er moderat, 1,7 % fra 2026 til 2035, noe som gir mer tid til planlegging enn en høyvekstbane ville gitt. Levealderen på 82 år, tett på landssnittet, tyder på at innbyggerne generelt har gode levekår. Dette gir et handlingsrom kommunen kan bruke til å ta tak i omsorgsbehovet gradvis i stedet for brått. Administrasjonens lønnskostnader, 147 430 (1000 kr) i 2025, gir samtidig et konkret sted å møte fremtidige innsparingsbehov, dersom driftsresultatet ikke forbedres. Mulighetsrommet ligger i å bruke den moderate veksttakten til å bygge en mer robust økonomi før eldrebølgen når sitt tyngste punkt etter 2035.