Kommune-baseline · KOSTRA og SSB
Ål kommune
Tall fra SSB og KOSTRA, oppdatert daglig. Buskerud · KOSTRA-gruppe G07. Kommunenr 3328.
Folkehelse · FHI-modellen
Folkehelse i Ål
5 hero-indikatorer med tidsserie, sammenlignet med landet, fylke, KOSTRA-gruppe, BA-region og helseregion.
AI-syntese · Folkehelse
Folkehelse i Ål
⚠ AI-generert tolkning av offentlige FHI-tall. Ikke autoritativ faguttalelse. Tall validert mot Folkehelse-databasen.
Generert: 22.05.2026
# Folkehelseoversikt for Ål kommune
**Til kommunestyret i Ål — en kortfattet gjennomgang av hvor kommunen står**
---
## Det store bildet: Ål holder seg godt
Ål kommune har flere folkehelseindikatorer som peker i riktig retning. Forventet levealder er **82,4 år** (2024), som ligger noe over landsmedianen på 82,3 år. Dere lever altså litt lenger enn gjennomsnitts-nordmannen. Samtidig er trenden flat — levealderen har ikke økt det siste året (−0,3 %). Det er ikke alarmenende i seg selv, men det betyr at den positive utviklingen mange kommuner har hatt, har stoppet opp.
Sammenlignet med Buskerud-medianen (82,8 år) og BA-regionen (83,1 år) ligger Ål litt under. Det kan tyde på at nabokommunene i Hallingdal trekker snittet opp, og at Ål har noe å hente.
## Ungdommens psykiske helse: et lyspunkt
Her skiller Ål seg positivt ut. Andelen ungdom som rapporterer psykiske plager er **10,0 %** — godt under landsmedianen (13,9 %), fylkesmedianen (12,6 %) og KOSTRA-gruppen (14,7 %). Dette er en styrke verdt å ta vare på. Hva gjør Ål riktig? Nærheten til natur og friluftsliv, oversiktlige oppvekstmiljøer og kanskje gode helsetjenester for unge kan spille inn. Det er verdt å kartlegge hva som fungerer, slik at det kan beskyttes i fremtidige budsjetter.
## Uføretrygd blant unge voksne: bedre enn de fleste
Andelen på uføretrygd i aldersgruppen 18–44 år er **5,2 %** — klart under landsmedianen (7,1 %), fylket (6,5 %) og KOSTRA-gruppen (7,1 %). Trenden er stabil. Dette er et godt tegn, men tallet er likevel ikke neglisjerbart: roughly én av tjue unge voksne i Ål står utenfor arbeidslivet med varig ytelse. For en liten kommune betyr hvert prosentpoeng mye i absolutte tall og i tap av arbeidskraft.
---
## Fem utfordringer for kommunestyret å diskutere
**1. Datagrunnlaget har hull.** Tall for barnefattigdom og frafall i videregående skole mangler helt. Uten disse dataene er det vanskelig å vite om oppvekstvilkårene holder mål. Kommunestyret bør etterspørre oppdaterte tall fra SSB/fylkeskommunen og vurdere om lokale kartlegginger kan supplere.
**2. Levealderen flater ut.** Selv om 82,4 år er over landssnittet, har trenden stagnert. I en liten kommune kan dette skyldes tilfeldigheter, men det kan også reflektere utfordringer knyttet til tilgang på spesialisthelsetjenester, avstand til sykehus, eller livsstilsfaktorer. Verdt å følge med på.
**3. Ål ligger under BA-regionens median.** På både levealder (82,4 mot 83,1) og uføretrygd (5,2 % mot 5,8 %) plasserer Ål seg litt bak BA-region-medianen. Det kan bety at sammenlignbare nabokommuner gjør noe annerledes — eller at sammensetningen i befolkningen er ulik. Uansett grunn til å se nærmere på hva naboene gjør.
**4. Beskytt det som fungerer for ungdom.** Lav andel psykiske plager er en ressurs. Men med økende digital eksponering og sentraliseringstrykk kan dette endre seg raskt. Forebyggende tiltak (helsestasjon for ungdom, fritidstilbud, lavterskeltilgang) bør sikres langsiktig finansiering.
**5. Rekruttering og unge uføre.** 5,2 % unge uføre i en distriktskommune med behov for arbeidskraft er en utfordring. Tidlig innsats, tilrettelagt arbeid og samarbeid med NAV om arbeidsinkludering bør stå på agendaen.
---
## Et blikk på nabokommunene
- **Gol (3324):** Nærmeste tettsted-nabo i Hallingdal. Gol har typisk lignende demografisk profil og er verdt å sammenligne med direkte — særlig på tjenestekvalitet og ungdomstilbud.
- **Hol (3330):** Med Geilo som turistsenter har Hol en annen næringsstruktur. Det kan gi både høyere inntektsnivå og sesongvariasjoner som påvirker folkehelsen ulikt.
- **Hemsedal (3326):** Reiselivskommune med høy innpendling. Demografien er yngre, noe som kan gi andre folkehelseprofiler enn Ål. Verdt å se om Hemsedal scorer bedre på unge-uføre-indikatoren.
*Data mangler for direkte sammenligning med naboene på de aktuelle indikatorene — dette bør etterspørres i neste folkehelsebarometer-oppdatering.*
---
*Denne gjennomgangen er basert på tilgjengelige data per 2024/2025. Tall som mangler er markert eksplisitt. For fullstendig folkehelseoversikt, se kommunens lovpålagte folkehelseoversikt etter folkehelseloven § 5.*
Befolkning
Demografi og struktur
Oppvekst
Barn, ungdom, utdanning
Levekår
Inntekt, arbeid, bolig
Helse
Sykdom, levevaner, tjenester
Miljø
Fysisk miljø og naturressurser
AI-innsikter er låst
Vil du se AI-syntetiserte innsikter for Ål?
Follo-kommunene har AI-svar på 50 standardspørsmål åpent tilgjengelig. Ål kan aktivere samme tjeneste — alle tall verifisert mot SSB og KOSTRA, kildeforankret, oppdatert nattlig.
Be om aktivering for Ål →Ål mot 2040
Buskerud · Demografisk framskriving
Lav (LLML) = lav fertilitet, levetid, innenlandsk flytting og innvandring. Høy (HHMH) = motsatt. Hoved (MMMM) er SSBs «mest sannsynlige» bane, men pendlerkommuner og storbyer har historisk vokst nærmere HHMH. AI-teksten under tar høyde for lokal kontekst.
Ål kommune i Buskerud står overfor en demografisk utvikling med betydelig usikkerhet: SSB-framskrivingen indikerer at folketallet i 2040 kan spenne fra 4 834 (LLML) via 5 315 (MMMM) til 5 789 (HHMH). Aldersgruppen 80 år og eldre vokser i alle tre alternativer — til henholdsvis 497 (LLML), 540 (MMMM) og 581 (HHMH) i 2040 — noe som vil øke presset på helse- og omsorgstjenestene uavhengig av hvilket scenario som slår til. Samtidig viser den yrkesaktive gruppen (16–66 år) en synkende tendens, fra 3 287 i 2030 til 3 100 i 2040 (MMMM), hvilket sammen med aldringen kan forsterke rekrutteringsutfordringer i kommunale tjenester. Uten kjente strukturelle vekstdrivere utover det som ligger i SSBs hovedalternativ framstår MMMM som det rimeligste anslaget for planleggingsformål. Framskrivinger er imidlertid ikke prediksjoner, og faktisk utvikling vil avhenge av tilflytting, næringsutvikling og boligpolitikk.
Kilde: SSB framskriving 14288 (LLML/MMMM/HHMH).
Modell og metadata
Generert av Claude Opus 4.7 (Bedrock EU, Frankfurt) basert på 72 SSB-prognose-rader (LLML/MMMM/HHMH) + 0 forskningschunks + lokal kontekst. SSB tabell 14288. Fremtidsbilde, ikke prediksjon.
Ål
Tre nøkkeltall mot anbefalt nivå
Vis underliggende tall (i 1000 kr)
| Brutto driftsinntekter | 881 446 |
| Netto driftsresultat | 32 357 |
| Langsiktig gjeld ekskl. pensjon | 410 279 |
| Disposisjonsfond | 266 706 |
Kilde: SSB tabell 12364. Anbefalingstersklene stammer fra Teknisk beregningsutvalg og kommunelovens krav om finansielle handlingsregler.
Sentralitet (SSB klassifikasjon 128) måler nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Klasse 1 = Oslo-regionen, klasse 6 = mest perifert distrikt. Faglig analyse (Agenda Kaupang 2025) viser at sentralitet forklarer ~30% av variasjonen i kommunal styring — mer enn kommunestørrelse og inntekt.
Tjenester etter utgift
Topp 10 tjenester etter netto driftsutgift per innbygger
Klikk en stolpe for detaljer · hover for tooltip
Kilde: KOSTRA / SSB tabell 12362. Nominelle 2025-tall, ikke utgiftsbehov-justert. Bruk peer-sammenligning under for kontekst.
Sammenligning med andre kommuner
Årgang 2025Hvordan Ål ligger på topp-tjenester (netto driftsutgift per innbygger) sammenliknet med peer-grupper. Avvik er beregnet mot medianen i hver gruppe.
| Tjenesteområde | Ål | KOSTRA-gruppe(G07) | ASSS-10 | Fylke(Buskerud) | Norge |
|---|---|---|---|---|---|
| Barnehagefunksjon FGK7 | 12 766 | 11 317+13% | 12 847-1% | 10 943+17% | 10 871+17% |
| Eiendomsforvaltning, kommunefunksjon FGK6a | 10 374 | 7 462+39% | 7 112+46% | 7 571+37% | 7 684+35% |
| Administrasjon, kommunefunksjon FGK1b | 9 777 | 6 708+46% | 5 113+91% | 9 884-1% | 6 874+42% |
| Administrasjonfunksjon 120 | 8 633 | 5 624+53% | 3 822+126% | 8 018+8% | 5 794+49% |
| Diagnose, behandling, habilitering og rehabiliteringfunksjon 241 | 7 152 | 4 397+63% | 3 041+135% | 3 871+85% | 4 380+63% |
| Amortisering av tidligere års premieavvikfunksjon 171 | 4 668 | 2 552+83% | 2 438+91% | 2 088+124% | 2 548+83% |
| Barnevernfunksjon FGK13 | 2 688 | 2 857-6% | 3 356-20% | 2 953-9% | 3 005-11% |
| Aktiviserings- og servicetjenester til eldre og personer med funksjonsnedsettelser mv.funksjon 234 | 2 502 | 1 037+141% | 1 381+81% | 1 211+107% | 1 103+127% |
Avvik beregnet mot peer-gruppens median (mer robust enn snitt). Tall er utgiftskorrigert 2025-kroner i NOK. Kilde: KOSTRA/SSB tabell 12362 + KMD Grønt hefte 2025 Tabell A-K (Prop. 1 S 2024-2025).
Samfunnsindikatorer
Demografi, økonomi og sysselsetting fra SSB — kontekst for kommunens tjenestebehov og rammebetingelser. Avvik mot Norge-median i kursiv.
Areal og tetthet
Areal (km²)
1 081km²
Norge-median: 580 km²+86%
Årgang 2025 · SSB 11342
Befolkningstetthet
4pers/km²
Norge-median: 10 pers/km²-60%
Årgang 2025 · SSB 11342
Sysselsetting
Sysselsatte i offentlig administrasjon
132personer
Norge-median: 133 personer-1%
Årgang 2025 · SSB 11617
Sysselsatte i undervisning
283personer
Norge-median: 248 personer+14%
Årgang 2025 · SSB 11617
Sysselsatte i helse- og sosialtjenester
562personer
Norge-median: 507 personer+11%
Årgang 2025 · SSB 11617
KOSTRA-nøkkeltall
Årgang 2025Viser 20 av 358 tjenesteområder · sortert høyest til lavest
| Tjenesteområde | Måleart | Verdi | Funksjon |
|---|---|---|---|
| Helse- og omsorg | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 61 428 | FGK9 |
| Helse- og omsorg | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 51 026 | FGK9 |
| Helse- og omsorg | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 49 124 | FGK9 |
| Helse- og omsorg | Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon | 42 689 | FGK9 |
| Grunnskole | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 28 450 | FGK8b |
| Grunnskole | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 26 586 | FGK8b |
| Grunnskole | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 25 199 | FGK8b |
| Interkommunale samarbeid | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 24 758 | 290 |
| Grunnskole | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 22 953 | 202 |
| Grunnskole | Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon | 22 598 | FGK8b |
| Grunnskole | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 21 334 | 202 |
| Grunnskole | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 20 970 | 202 |
| Hjemmetjenester - ambulerende virksomhet med mer | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 19 682 | 258 |
| Grunnskole | Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon | 19 532 | 202 |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 18 829 | 253 |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 15 950 | 253 |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 15 827 | 253 |
| Interkommunale samarbeid | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 14 944 | 290 |
| Barnehage | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 14 455 | FGK7 |
| Barnehage | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 14 405 | FGK7 |
Kilde: KOSTRA / SSB tabell 12362. Tall er nominelle 2025-tall — ikke utgiftsbehov-justert. Hover på verdi for kilde-detaljer.
Slik styrer kommunen seg selv
Hva sier Åls egne planer?
Tallene over viser hva som faktisk skjer. På styring-siden henter vi det kommunen selv har skrevet — kommuneplan, økonomi- og handlingsplan, årsrapport — og kobler ord til tall.
Les hele styringsanalysen