KIGol kommune hadde 4902 innbyggere i 2026. Tallet er registrert folketall fra SSB. Kilden viser 5,7 % vekst fra 2021 til 2026. Kommunestyret styrer altså en kommune i vekst.
Kildetallene sier lite om samlet økonomi. De har ikke driftsresultat, gjeld eller fond. Utgiftene til styring og administrasjon finnes bare for 2025. Vi kan derfor ikke lese en trend over flere år. Administrasjon er den største posten i tallene. Brutto driftsutgifter var 48818 tusen kroner. Det er 5,6 % av totale utgifter, eller 9959 kroner per innbygger. Netto driftsutgifter var 42513 tusen kroner. Det er 9,5 % av totale utgifter og 8673 kroner per innbygger. Lønn etter fratrukket sykelønnsrefusjon var 30624 tusen kroner. Det er 6,7 % av totale utgifter og 6247 kroner per innbygger. Investeringene i administrasjon var 301 tusen kroner, eller 61 kroner per innbygger.
KOSTRA er kommunenes felles rapportering til staten. Kildetallene rangerer ikke Gol mot andre kommuner. Vi oppgir derfor ingen plassering. Tallene under viser kostnadsnivået i 2025.
Politisk styring hadde brutto driftsutgifter på 5466 tusen kroner. Det er 0,6 % av totale utgifter og 1115 kroner per innbygger. Netto driftsutgifter var 5459 tusen kroner, eller 1,2 % av totale utgifter. Korrigerte brutto driftsutgifter var 4579 tusen kroner, eller 934 kroner per innbygger. Lønn etter fratrukket sykelønnsrefusjon var 3879 tusen kroner.
Kontroll og revisjon hadde brutto driftsutgifter på 1473 tusen kroner. Det er 0,2 % av totale utgifter og 300 kroner per innbygger. Netto var 1378 tusen kroner, eller 281 kroner per innbygger.
Uten sammenligning kan ingen si om nivået er høyt eller lavt. Kommunestyret bør be om tall fra sammenlignbare kommuner. Uten dem sier tallene lite om prioritering.
Framskrivingene for Gol spriker. Fra 2026 til 2035 gir lavvekstbanen en vekst på 0,5 %. Høyvekstbanen gir en endring på 10,2 %. Forskjellen er stor. Kilden peker ikke på en drifts- eller inntektsknipe. Den peker på press på investeringstakten. Kommunen må avgjøre hvor raskt den investerer. Én av banene anslår 6 272 innbyggere i 2050. Kommunestyret bør planlegge for hele spennet. Investeringene må kunne trappes opp og ned.
Arealdelen for 2025–2037 styrer hvor veksten kan komme. Den gjelder hele kommunen utenom Gol tettsted. Tettstedet har egen kommunedelplan. Vi har ikke tall fra den planen. Arealdelen åpner for inntil 21 nye fritidsboliger i LSF-1 Nøreli og 36 i LSF-2 Skrøyvestølane. Ved Svilestølane – Varhovd er tallet 10. I LSF-10 Smylistølane er det 30. Spredt boligbygging er begrenset til 8 boliger i LSB-1 Åsgardane og 9 i LSB-2 Rotneim. Hvert fritidsområde får altså flere enheter enn hvert boligområde.
På Golsfjellet skal minst 30 % av nytt utbyggingsvolum i kombinerte områder gå til turistformål og utleie. I næringsområdene kan inntil 70 % av nye enheter selges som fritidsbebyggelse. Utleier må da forplikte seg til utleie i minst 275 dager (75 %) hvert år.
Utfordringen er at veksten trenger boliger. Fritidsboliger gir ikke nødvendigvis nye fastboende. Kilden sier ikke hva de betyr for kommunale tjenester. Kommunestyret bør få svar på det før investeringene planlegges.
Gol har flere styrker å bygge på. Folketallet vokste med 5,7 % fra 2021 til 2026. Ingen av de to banene i kilden viser nedgang. Selv lavvekstbanen gir 0,5 % vekst. Arealdelen gir et langt tidsrom for planlegging, helt til 2037. Kravet om utleie i minst 275 dager (75 %) knytter fritidsboligene til reiselivet. Kravet om minst 30 % turistformål gjør det samme på Golsfjellet. Slike krav kan gi aktivitet i stedet for tomme hytter.
Administrasjon kostet 9959 kroner per innbygger brutto i 2025. Kommunestyret kan be om en sammenligning med andre kommuner. Viser den et høyt nivå, kan penger frigjøres til investeringer. Viser den et lavt nivå, er det en styrke å bygge videre på.