Hele kommunen, i ett blikk.

Slik leses tallet

I 2050 står det 2,7 innbyggere i alderen 16-66 år bak hver innbygger over 67 i kommunen, mot 4,0 i dag. Antallet yrkesaktive endrer seg +2,8 %, mens gruppen 67+ endrer seg +53,0 % — det er avstanden mellom de to som flytter forholdstallet, ikke veksten i yrkesaktive alene. Medianen blant kommunene er 2,1. Tallet er en PLASSERING blant kommuner, ikke en karakter — det finnes ingen publisert norm for hvor mange yrkesaktive en kommune bør ha bak hver eldre. Aldersinndelingen er 16-66 år, som er kullene SSB-framskrivingen vår holder. SSBs egen aldersbæreevne bruker 20-66 år, så tallene er beslektede, men ikke de samme. Merk at dette måler ÉN ting: hvor mange yrkesaktive som står bak hver eldre. En kommune kan ligge høyt her og likevel ha høy gjeld eller bratt kostnadsvekst — se Økonomi og Demografi før du leser tallet som en samlet vurdering. Og plasseringen skjuler en felles bevegelse. Medianen faller fra 3,0 i dag til 2,1 i 2050, og bare 15 av 357 kommuner ligger i 2050 over dagens midtpunkt. En høy plassering betyr at andre faller mer — ikke at kommunen unngår fallet. Kommunen selv endrer seg -32,8 % mot landsmedianen -29,4 %, og ligger på 236. plass av 357 målt på hvor lite forholdstallet faller. Over alle kommuner er det nivået i 2026 som avgjør plasseringen i 2050 — ikke hvor godt overgangen håndteres. Plasseringen er i hovedsak arvet fra utgangspunktet.

Måles mot: alle 357 kommuner, 2050, hoved vekstbane

Framoverpublisert framskriving

Slik leses tallet

Kommunens demografidrevne kostnadsvekst PER INNBYGGER mot 2035 er +1,2 % (samlet +5,7 % — forskjellen er folketallsendringen). Det plasserer kommunen slik at bare 66 % av landets kommuner har en brattere kurve. Tallet er en PLASSERING blant kommuner, ikke en karakter — det finnes ingen publisert norm for hvor bratt demografikostnaden bør vokse. 295 av 357 kommuner får økt demografikostnad per innbygger mot 2035, så en god plassering betyr at andre stiger brattere — ikke at kommunen slipper unna. Tallet er per innbygger, ikke samlet: en kommune som mister innbyggere får lavere totalkostnad, mens de som blir igjen bærer mer hver. Bytter du vekstbane, endrer prosenten seg mye og plasseringen lite — alle kommuner beveger seg i samme retning samtidig.

Måles mot: alle 357 kommuner, 2035, hoved vekstbane

Framoverpublisert framskriving

Slik leses tallet

Snitt av kommunens avvik fra landstallet på 5 folkehelseindikatorer, justert for retning slik at høyere alltid er bedre. Avviket er klippet ved ±0,5, så tallet kan ikke bli 0 eller 100 uansett hvor stort utslaget er — 50 er nøyaktig landstallet. Landstallet er befolkningsvektet, så det er ikke det samme som en typisk kommune: flertallet av kommunene ligger under det.

Måles mot: kildens eget nasjonale tall (befolkningsvektet)

Framoverobservert historikk

Slik leses tallet

Kommunen oppfyller 2 av 3 publiserte terskler for finansiell helse: netto driftsresultat minst 1,75 % (TBU), netto lånegjeld høyst 85 % og disposisjonsfond minst 5 % (begge KS 2025). Dette er den eneste dimensjonen som måles mot en publisert norm — de andre måles mot andre kommuner eller mot medianen.

Måles mot: TBU og KS 2025

Framoverobservert historikk

Slik leses tallet

Snitt av kommunens plassering på 4 KOSTRA-funksjoner, målt mot alle kommuner med data. Hver enkelt plassering er en percentil, men SNITTET av dem er det ikke: et snitt trekker mot midten, så tallet sier ikke hvor mange kommuner som ligger under. Det er en samlet indikasjon på tvers av de fire funksjonene, og 50 er midt på skalaen — ikke en karakter, og ikke en plassering.

Måles mot: alle kommuner med KOSTRA-data