KINannestad har 16 662 innbyggere i 2026. Tallet er registrert folketall fra SSB. Kommunen har visjonen «Romerikes beste bokommune». Samfunnsdelen for 2023–2040 bygger på fem satsingsområder og FNs 17 bærekraftsmål.
Ett av dem er sunn kommuneøkonomi med effektiv og innovativ tjenesteproduksjon.
Regnskapstallene gjelder 2025. De dekker politisk styring, kontroll og revisjon og administrasjon. Resultat, gjeld og fond mangler. Utviklingen fra år til år kan derfor ikke leses ut. Tallene viser hva styring og administrasjon koster nå.
Administrasjon er den største posten. Brutto driftsutgifter er 67449 tusen kroner. Det er 4,1 % av totale utgifter og 4048 kroner per innbygger. Netto driftsutgifter er 56189 tusen kroner. Det tilsvarer 4,6 % av totale utgifter og 3372 kroner per innbygger. Korrigerte brutto driftsutgifter er 61264 tusen kroner, eller 5 % av totale utgifter. Lønn, fratrukket sykelønnsrefusjon, utgjør 35874 tusen kroner. Det er 2153 kroner per innbygger. Brutto investeringsutgifter er 1955 tusen kroner, eller 0,5 % av totale utgifter.
Grunnlaget rangerer ikke Nannestad mot andre kommuner. Derfor settes ingen plassering her. Tallene viser i stedet fordelingen mellom tre funksjoner. Politisk styring har brutto driftsutgifter på 9375 tusen kroner. Det er 0,6 % av totale utgifter og 563 kroner per innbygger. Netto er 9337 tusen kroner, eller 560 kroner per innbygger. Korrigerte brutto driftsutgifter er 8266 tusen kroner, eller 496 kroner per innbygger. Lønn utgjør 6803 tusen kroner og 408 kroner per innbygger. Kontroll og revisjon er langt mindre. Brutto driftsutgifter er 2224 tusen kroner. Det er 0,1 % av totale utgifter og 133 kroner per innbygger. Netto er 1875 tusen kroner, eller 113 kroner per innbygger. Skole, helse og omsorg er ikke med i grunnlaget.
Folketallet vokser i alle banene i grunnlaget. I «Lav-banen» øker det med 11,3 % fram mot 2035. Folketallet når da 20 063 i 2050. En høyvekstbane ville gitt 19,8 % vekst i samme periode. En annen framskriving gir 15,9 % vekst fram mot 2035. Tallene avhenger altså av hvilken bane kommunen legger til grunn.
Gruppen 80 år og eldre øker mest. I «Lav-banen» er økningen 46,3 % i perioden 2026–2035. I den andre framskrivingen er den 52,4 %. Omsorgsbehovet løper raskere enn folketallet. Forsørgerbyrden ligger allerede på 58,85. Forventet levealder er 82,4 år, på linje med landssnittet. Kommuneplanen peker på det samme bildet. Veksten henger sammen med Oslo lufthavn og Gardermoregionen. Flere eldre kommer samtidig som antallet barn øker.
Planen har fem satsingsområder. Det er boligtilbud og tettsteder, folkehelse og livskvalitet, arbeidsmarkedsregion, kommuneøkonomi og tjenesteproduksjon, og klima og miljø. Jordvern og naturmangfold er en del av det siste. Boligbygging og jordvern kan trekke i hver sin retning. Eldrebølgen krever plass i økonomien. Kommunestyret må avklare hvordan tjenestene kan produseres mer effektivt. Administrasjonens andel på 4,1 % av totale utgifter gir et utgangspunkt å måle mot. Kommunestyret må også velge vekstbane for planleggingen. Forskjellen mellom 11,3 % og 19,8 % gir ulike behov for boliger og tjenester.
Nannestad har flere styrker. Kommunen ligger i en region med sterk vekst knyttet til Oslo lufthavn og Gardermoregionen. Levealderen er 82,4 år, på linje med landssnittet. Politisk styring utgjør 0,6 % av totale utgifter. Kontroll og revisjon utgjør 0,1 %. Kommunen har en langsiktig plan til 2040 og en tydelig visjon. Mulighetene ligger i å bruke veksten. Den gir grunnlag for en sterkere arbeidsmarkedsregion, slik planen legger opp til. Effektiv drift av administrasjonen kan frigjøre plass til omsorg.