KIAdministrasjon brukte 49024 tusen kroner brutto i 2025. Det er 5 % av totale utgifter. Per innbygger blir det 5181 kroner. De korrigerte brutto utgiftene er 47029 tusen kroner.
Det tilsvarer 6,4 % av totale utgifter og 4970 kroner per innbygger. Netto driftsutgifter er 47318 tusen kroner, eller 5000 kroner per innbygger. Lønn etter fratrekk for sykelønnsrefusjon er 34764 tusen kroner. Det gir 3674 kroner per innbygger og 6,5 % av totale utgifter. Lønn er altså den store posten. Investeringsutgiftene i administrasjonen er 4285 tusen kroner. Det er 453 kroner per innbygger og 5,9 % av totale utgifter.
Grunnlaget har ingen tall for driftsresultat, gjeld eller fond. Kommunestyret bør be om dem før budsjettet. Uten dem kan ingen måle handlingsrommet. Befolkningsanalysen peker på drift og prioritering mellom tjenester som hovedutfordring. Den peker ikke på inntektssvikt eller investeringspress. Da er det nyttig å følge utgiftene til administrasjon og styring.
KOSTRA-tallene dekker bare fire funksjoner. Alle hører til styring og administrasjon. Skole, barnehage og pleie mangler i grunnlaget. Tjenesteområdene lar seg derfor ikke rangere. Politisk styring kostet 5956 tusen kroner brutto i 2025. Det er 0,6 % av totale utgifter og 629 kroner per innbygger. Korrigert er beløpet 5155 tusen kroner, eller 545 kroner per innbygger. Netto er det 5949 tusen kroner, som er 0,8 % av totale utgifter. Lønn utgjør 3444 tusen kroner, eller 364 kroner per innbygger.
Kontroll og revisjon kostet 1733 tusen kroner brutto. Det er 0,2 % av totale utgifter og 183 kroner per innbygger. Netto er beløpet 1598 tusen kroner, eller 169 kroner per innbygger. Lønn utgjør 1204 tusen kroner. Forvaltningsutgiftene i eiendomsforvaltningen er 0,4 % av totale utgifter, brutto. Styring og kontroll er små poster. Administrasjon er den store. Kilden gir ingen sammenligning med andre kommuner. Kommunestyret bør derfor ikke lese tallene som over eller under snittet.
Lunner hadde 9 463 innbyggere i 2026. Det er registrert folketall fra SSB. Befolkningen økte 3,5 % fra 2022 til 2026. I hovedbanen øker den 3,3 % fra 2026 til 2035. Folketallet er 9 581 i 2030 og 9 774 i 2035. I 2040 er det 9 984. I 2050 ventes 10 308. Lavvekstbanen gir -0,4 %. Høyvekstbanen gir 6,5 %. Spennet er smalt. Totaltallet skjuler likevel det viktigste. Blant innbyggere på 80 år og eldre er veksten 63,8 %. Det gjelder hovedbanen fram mot 2035. Totalveksten er liten, men eldregruppen vokser sterkt. Behovet for pleie og omsorg vokser med den.
Kommunestyret vedtok samfunnsdelen 26.03.2020. Den har 21 mål og 26 strategier. De fordeler seg på fire fokusområder. Ett er «Like muligheter til gode liv – hele livet». Et annet er «Attraktive Lunner – med innbyggerne i sentrum». Målene beskriver ønsket tilstand i 2040. Konkrete tiltak ligger i økonomiplanen. Arealdelen bygger på tre prinsipper. Tettstedene skal være levedyktige. Utviklingen skal følge etterspørselen i markedet. Kulturlandskap og natur skal bevares, og jordvern og naturmangfold veier tungt. Hovedgrepet er konsentrert utvikling av fire tettsteder. De skal ikke vokse ut over dagens utstrekning.
Utfordringen er å møte eldrebølgen med konkrete tiltak. Fokusområdet «Like muligheter til gode liv – hele livet» må få tall og tiltak. Grunnlaget sier ikke hvilke tiltak som finnes. Kommunestyret bør spørre kommunedirektøren hva en vekst på 63,8 % blant de over 80 betyr for økonomiplanen. Administrasjon koster 5181 kroner per innbygger. Politisk styring koster 629 kroner. Slike poster bør vurderes mot pleiebehovet.
Lunner har et godt utgangspunkt. Forventet levealder er 82,51 år i 2024. Landsmedianen er 82,28. Andelen barn i lavinntektshusholdninger er 9 % i 2024. Landsmedianen er 10,2. Begge tallene er gunstige. Veksten er moderat og gir tid til å planlegge. Selv høyvekstbanen på 6,5 % er beskjeden. Politisk styring utgjør 0,6 % av utgiftene, og kontroll og revisjon 0,2 %. Arealdelen gjør tettstedene til utgangspunkt for vekst. Muligheten er å bruke årene fram mot 2035 til å forberede eldrebølgen.