Henter kildeforankrede tall …
Styringsanalyse
KITekst merket KI er skrevet av en språkmodell fra planene og tallene på siden, og kontrollert mot kildene.
Skrevet 25.08.2026 · nyere tall siden: Folkehelseprofil (Helsedirektoratet): tall til og med 2025; Demografidrevet kostnadsendring: TBU-rapport juni 2026; Klimagassutslipp (Miljødirektoratet): 2024; KS Status Kommune: 2026; Folketall per kvartal (SSB): 2026
KIÅs kommune står i en krevende økonomisk fase. Handlingsprogrammet for 2026 til 2029 er vedtatt. Kommunestyret vedtok det 10. desember 2025. Perioden er preget av store investeringer.
Investeringene utgjør 1 057 millioner kroner. Kommunen har hatt to år med underskudd. Driftsrammene er derfor stramme. Lånegjelden øker tydelig. Gjeldsgraden var 104,8 i 2024. Den ventes å nå 117 prosent i 2029. Eiendomsskatt på bolig avvikles fra 2027. Det fjerner en inntektskilde fremover. Ås styrer etter tre finansielle handlingsregler. De gjelder netto driftsresultat, disposisjonsfond og netto lånegjeld. De største satsingene er tydelige. Ny reservevannsforsyning finansieres innenfor selvkost. Ungdomsskolene skal rehabiliteres. Digital transformasjon løftes frem gjennom DITTA.
KOSTRA-tallene viser kommunens egne driftsutgifter for 2025. Politisk styring koster 430 kroner per innbygger netto. Brutto og netto er nesten like her. Funksjonen har altså få egne inntekter. Kontroll og revisjon koster 134 kroner per innbygger netto. Administrasjon er et vesentlig større område. Netto driftsutgifter er 3144 kroner per innbygger. Det utgjør 4,4 prosent av totale utgifter. Lønn til administrasjon er 1891 kroner per innbygger. Brutto investering i administrasjon er 623 kroner per innbygger. Disse tallene er ikke sammenlignet med andre kommuner. Vi oppgir derfor ingen rangering per tjenesteområde.
Befolkningen vokser sterkt i Ås. Kommunen hadde 22 725 innbyggere i 2026. Dette er registrert folketall fra SSB. Høyvekstbanen gir 20,0 prosent vekst mot 2035. Lavvekstbanen stopper på 10,2 prosent. Forskjellen mellom banene er stor. Mot 2050 kan folketallet nå 32 990. De eldste vokser aller raskest. Gruppen 80 år og eldre øker 43,1 prosent. Det gjelder perioden frem mot 2035. Forventet levealder er 83,7 år. Landssnittet er til sammenligning 82,4 år. Innbyggerne lever altså lenger. Selv lavalternativet gir fortsatt vekst. Da når kommunen 25 498 innbyggere i 2040.
Veksten skaper et tydelig utbyggingspress. Det er investeringssiden som blir den store knipa. Barnehager, skoler og boliger må bygges. Teknisk infrastruktur må følge med veksten. Samtidig øker lånegjelden hvert år. Handlingsrommet i driften er begrenset. Den raske økningen blant de eldste krever mer. Flere helse- og omsorgstjenester må bygges opp. Ås er en vekstkommune i Oslos pendlerregion. Kommuneplanens samfunnsdel gir retning for arbeidet. Den ble vedtatt 15. juni 2022. Visjonen er «Sammen om miljø, mangfold og muligheter». Planen inneholder 26 mål. Bærekraft og kunnskapskommune står sentralt. Arealdelen ble vedtatt 8. februar 2023. Den prioriterer folkehelse, klima og miljø.
Ås har flere styrker å bygge videre på. Folkehelsen er gjennomgående god. Kommunen ligger bedre an enn medianen. Det gjelder alle fem hovedindikatorer. Tallene er fra 2024 og 2025. Høy levealder er et godt tegn. Beliggenheten i pendlerregionen gir attraktivitet. Nærheten til universitetsmiljøet styrker kunnskapskommunen. Befolkningsveksten gir også nye muligheter. Flere innbyggere kan styrke skattegrunnlaget over tid. Kommunen har et tydelig planverk. Klare handlingsregler gir økonomisk disiplin. Den store oppgaven er å styre veksten klokt. Investeringene må veies mot en økende lånegjeld. Da kan Ås møte fremtiden på en trygg måte.
KIHva analysen mener kommunen bør ta tak i først, og tallene den bygger på. Et grunnlag for diskusjon, ikke et vedtak.
Prioritet 1 · 0–1 år
Etabler lavterskel psykisk helsetilbud på ungdomsskolene med dedikert helsesykepleier-kapasitet.
19,4 % av ungdommene rapporterer ensomhet og 13,2 % sliter med psykiske plager. Dette er betydelige andeler i en kommune med 22 725 innbyggere. Tidlig intervensjon kan forebygge frafall og redusere fremtidige kostnader i helse- og sosialtjenester.
Tallene bak
Utarbeid en konkret nedbetalingsplan for å redusere gjeldsgraden fra 116,5 % gjennom strengere investeringsprioritering.
Gjeldsgraden på 116,5 % er høy og gir betydelig renteeksponering. Netto driftsresultat på 3,1 % gir et visst handlingsrom, men dette kan raskt spises opp ved renteøkning. En strukturert plan for å bremse gjeldsveksten er nødvendig for langsiktig handlefrihet.
Hentet og regnet direkte fra kildene: kommuneregnskapet, KOSTRA, SSB, Folkehelseprofilen og statsbudsjettet. Hvert tall viser kilden når du klikker på det.
3 av fire dimensjoner lar seg måle mot en navngitt kilde i dag. De øvrige står oppført med hva som mangler. Vi viser ikke et samlet tall: å veie disse sammen krever en vekting ingen har bestemt, og den ville sett like sikker ut som tallene den er bygget av.
Anbefalingen bygger på formuesbevaring og gjelder sektoren som helhet, ikke den enkelte kommune. Fylkeskommunene har 4 %. — Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi, 2014
Anbefalt nivå varierer fra under 2 % til over 8 % avhengig av kommunens gjeldsnivå og investeringsplaner. 5 % er gjennomsnittet. TBU har ikke tallfestet noen anbefaling for disposisjonsfond. — Oslo Economics og Telemarksforsking, på oppdrag for KS, 2025
Kommunens egne styringsdokumenter, hentet fra www.as.kommune.no ↗.
Sammenstilt fra satsingene Ås selv har vedtatt. Navn og beskrivelse står ordrett i dokumentene. Kommunen har 18 satsinger til; her står de som går igjen i flest dokumenter.
To dokumenter
Inkluderende oppvekstmiljø med tidlig innsats, tverrfaglig samhandlingsmodell og kriminalitetsforebygging gjennom SLT-modellen, for å motvirke utenforskap og utjevne sosiale forskjeller.
Risiko: Står både i kommuneplanen og i økonomi- og handlingsplanen.
To dokumenter
Restriktiv holdning til omdisponering av dyrka og dyrkbar jord (nær 40 % av arealene), bevaring av naturmangfold, vannmiljø, kulturminner og friluftsområder.
To dokumenter
Gange, sykkel og kollektivreiser skal bli innbyggernes førstevalg, med prioritering av gang-, sykkel- og kollektivtrafikk, utnyttelse av Follobanen og restriktive parkeringsbestemmelser.
Analysen er skrevet 25.08.2026. Siden da er det kommet nyere tall fra disse kildene:
Tallene i tabeller og grafer hentes direkte fra kildene og er ferske. Det er den skrevne analysen som er eldre: den bygger på tallene slik de var da den ble skrevet.
Tallene bak
Innfør strukturerte fysiske aktivitetstilbud i SFO og ungdomsskole, med målrettet samarbeid mellom skole, frivillighet og helsetjenesten.
15,0 % av ungdommene har overvekt, noe som gir økt risiko for livsstilssykdommer og høyere fremtidige helsekostnader. Med en forsørgerbyrde på 56,69 er det viktig å sikre at den oppvoksende generasjonen er frisk og yrkesaktiv.
Tallene bak
Styrk overgangsprogrammet mellom ungdomsskole og videregående med individuell oppfølging av elever med høy frafallsrisiko.
Fullføringsgraden er 84,0 %, som betyr at 16 % ikke fullfører. Kombinert med at 13,2 % har psykiske plager og 19,4 % opplever ensomhet, er det grunn til å tro at sosiale og psykiske faktorer driver deler av frafallet. Økt fullføring gir direkte samfunnsøkonomisk gevinst.
Tallene bak
Gjennomfør kapasitetsanalyse av helse- og omsorgstjenestene med utgangspunkt i forsørgerbyrden og forventet demografisk utvikling.
Forsørgerbyrden på 56,69 indikerer moderat press på yrkesaktiv befolkning. Med høy levealder (83,7 år) og en kommune i vekst, vil behovet for eldreomsorg øke. Gjeldsgraden på 116,5 % begrenser muligheten til å løse dette gjennom store investeringer alene.
Tallene bak
KISkrevet som grunnlag for diskusjon, ikke som prognose.
Proaktiv ungdomssatsing. Kommunen prioriterer helhetlig ungdomshelse med lavterskeltilbud, aktivitetsprogram og frafallsforebygging. Ressurser flyttes fra reparasjon til forebygging.
Gjeldskrise ved rentesjokk. Rentenivået øker ytterligere 1-2 prosentpoeng. Med gjeldsgrad på 116,5 % spises hele driftsresultatet på 3,1 % opp av økte finanskostnader.
Demografisk press uten tilpasning. Kommunen fortsetter uten kapasitetsanalyse. Forsørgerbyrden øker gradvis mens eldreomsorgen skaleres reaktivt med dyre ad hoc-løsninger.
TBU har ikke tallfestet noen gjeldsanbefaling. Denne er fra KS-rapporten og gjelder netto gjeld. — Oslo Economics og Telemarksforsking, på oppdrag for KS, 2025
Hver norm står med sin egen utgiver — de er ikke fra samme sted, og to av dem er ikke Teknisk beregningsutvalgs.
Landstallet er kildens eget og befolkningsvektet — ikke et snitt av kommunene. — Helsedirektoratets folkehelseprofil, 2020–2024
Landstallet er kildens eget og befolkningsvektet — ikke et snitt av kommunene. — Helsedirektoratets folkehelseprofil, 2024
Landstallet er kildens eget og befolkningsvektet — ikke et snitt av kommunene. — Helsedirektoratets folkehelseprofil, 2025
Landstallet er kildens eget og befolkningsvektet — ikke et snitt av kommunene. — Helsedirektoratets folkehelseprofil, 2024
Landstallet er kildens eget og befolkningsvektet — ikke et snitt av kommunene. — Helsedirektoratets folkehelseprofil, 2020–2024
Utvalget er Folkehelseprofilens fem hero-indikatorer — samme som Folkehelse-dimensjonen på kommunesiden, ingen ny metode. Referansen er landstallet, ikke en norm: bedre enn landet er ikke det samme som godt nok.
Kommunens tall er kildens eget. «Landet» er vår sum over 357 kommuner delt på kildens folketall — kilden publiserer ikke et landstall. Utslippene er innenfor kommunegrensen, ikke kommunens ansvar: motorvei og flyplass telles der de ligger. — Miljødirektoratet (vår sum over kommunene), 2024
Sum over alle sektorer innenfor kommunegrensen. Negativt tall er kutt. Kilden reviderer hele serien ved hver utgave, så 2009-tallet kan avvike fra det som ble publisert i 2009. — Miljødirektoratet (vår sum over kommunene), 2009–2024
Landstallet er SSBs eget (egen statistikkvariabel). Mindre avfall per innbygger regnes som bedre, men tallet påvirkes også av hyttekommuner og av hvordan næringsavfall skilles ut. — SSB, KOSTRA 12263, 2025
Landstallet er SSBs eget. EUs rammedirektiv om avfall (2018/851, art. 11) setter 55 % materialgjenvinning av husholdningsavfall i 2025 og 60 % i 2030 — vist til, ikke dømt mot, fordi tallet her inkluderer biologisk behandling. — SSB, KOSTRA 12263, 2025
Referansen er landet, ikke et mål. Utslippene er regnet innenfor kommunegrensen — en kommune med motorvei eller flyplass får dem i sitt regnskap uansett hvem som forårsaker dem.
Bygger på kommunens egne styringsdokumenter, som per i dag finnes for 69 av 357 kommuner. For de øvrige ville dimensjonen målt hva vi har rukket å hente inn, ikke hvordan kommunen styres.
Tjenester og nøkkeltall der kommunen ligger klart bedre an enn sammenlignbare kommuner.
Økonomisk buffer
Disposisjonsfondet utgjør 13,6 % av brutto driftsinntekter. Oslo Economics og Telemarksforsking, på oppdrag for KS anbefaler rundt 5 % i gjennomsnitt, med et spenn fra under 2 til over 8 % avhengig av gjeldsnivå.
Kommuneregnskap 2025 (SSB 12364) · norm: Oslo Economics og Telemarksforsking, på oppdrag for KS 2025
Driftsresultat
Netto driftsresultat er 3,12 % av brutto driftsinntekter, over anbefalingen på 1,75 %. Anbefalingen gjelder sektoren som helhet, ikke den enkelte kommune.
Kommuneregnskap 2025 (SSB 12364) · norm: Teknisk beregningsutvalg
Hjemmetjenester - personellbase knyttet til bofellesskap/samlokaliserte omsorgsboliger
Netto driftsutgifter per innbygger er 40 % lavere enn medianen i kommunens egen KOSTRA-gruppe, uten at tjenesten er borte.
KOSTRA 2025 mot kommunens KOSTRA-gruppe
Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid
Netto driftsutgifter per innbygger er 28 % lavere enn medianen i kommunens egen KOSTRA-gruppe, uten at tjenesten er borte.
KOSTRA 2025 mot kommunens KOSTRA-gruppe
Befolkningsutvikling
Folketallet ventes å vokse 20,9 % fram mot 2040 i SSBs hovedalternativ. Vekst gir et bredere skattegrunnlag å bære tjenestene med.
SSB befolkningsframskriving, hovedalternativ (SSB 14746)
Anslag 2026
1 656 mill. kr
Medianen blant landets 357 kommuner er 4,2 %, så Ås ligger 0,4 prosentpoeng over den.
Veksten over er nominell. Demografikostnaden på kommunesiden er i faste kroner. Her står de på samme prisgrunnlag.
Realveksten i 2026 tilsvarer om lag 40 % av den årlige netto demografikostnaden fram mot 2030. Resten må dekkes av effektivisering, andre inntekter eller lavere standard — det avgjøres i økonomiplanens inntektsanslag, ikke her.
Innbyggertilskuddet følger folketallet. Utgiftsutjevningen følger alderssammensetningen gjennom kostnadsnøkkelen, men er en omfordeling med null i sum: flere eldre gir mer i rammetilskudd bare når behovet vokser raskere enn landets. Skatteinntektene følger innbyggere i arbeid og utjevnes symmetrisk med 64 % fra 2026. Prop. 1 S (2025–2026) KDD og Grønt hefte 2026 (H-2570 N) · Prop. 142 S (2024–2025) Kommuneproposisjonen 2026
Netto driftsutgift per innbygger siste år, for Ås og snittet i kommunens KOSTRA-gruppe.
Tallene om arbeidskraft, kompetanse og deltakelse i Ås står på kommunesiden. Her står bare årsverkene mot 2040, ved siden av den nasjonale rammen.
Avtalte årsverk i omsorgstjenestene etter utdanning, dekningsgrad framover, og forholdet mellom yrkesaktive og eldre.
SSB 14534 og 14746, Telemarksforsking 924
Utdanningsnivå i befolkningen, sysselsettingsandel, pendling, arbeidsledighet og unge utenfor arbeid og utdanning.
Folkehelseprofilen (Helsedirektoratet)
Valgdeltakelse ved lokalvalg, trivsel og psykisk helse blant unge, ensomhet og fullført videregående.
Valgdirektoratet og FHI, med Ungdata-baserte indikatorer
Nasjonalt anslag mot 2040 · ikke fordelt på kommuner
SSB, Rapporter 2023/2 — Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2040 ↗Mangel i 2040
69 500 normalårsverk
mellomalternativet
Spennet mellom forutsetningene er stort: fra 14 100 normalårsverk i lavalternativet til 123 600 i høyalternativet. Forskjellen ligger i hvor mye etterspørselen vokser, ikke i hvor mange som utdannes — tilbudet er det samme i alle tre.
Fra samme rapport, tabell 6.4, i årsverk i 2040.
Å løfte alle til hel stilling dekker 62 % av mangelen — mer enn noe annet enkeltgrep i rapporten.
Renta og andre forhold som gjelder alle kommuner, ikke bare denne.
Nasjonalt anslag · likt for alle 357 kommuner
Toppen av banen
4,55 % i 2026 K4
Ett dokument
Bærekraftig utvikling med FNs 17 bærekraftsmål er vedtatt førende for kommunens utvikling; hvert mål er koblet til utvalgte bærekraftsmål langs dimensjonene miljø, mangfold og muligheter.
Ett dokument
Omstilling til sirkulær økonomi som virkemiddel for å redusere klimagassutslipp og ressursbruk, med profesjonelle anskaffelser, klimabudsjett/klimaregnskap og ombruk/gjenbruk i kommunens drift.
Ett dokument
Utvikle Ås som attraktiv kunnskapskommune gjennom samarbeid med universitetet (NMBU), tilgrensende institutter og næringsliv, næringsutvikling, campusutvikling og omdømmebygging.
Ett dokument
Likeverdig samarbeid mellom offentlige og private parter, med Innbyggertorget som knutepunkt og møteplass, og utvikling av lokaldemokrati og medvirkningsmetoder, særlig for barn og unge.
Ett dokument
Langsiktig og helhetlig økonomiplanlegging med handlingsregler for drift, investering og finansforvaltning; redusere høyt investeringsnivå og lånegjeld og prioritere lovpålagte tjenester.
Risiko for 7 av satsingene (Jordvern og vern av naturmangfold, Grønn mobilitet, FNs 17 bærekraftsmål som førende ramme, Sirkulær økonomi, Attraktive Ås – kunnskapskommunen, Samskaping og innbyggermedvirkning, Økonomisk robusthet under gjeldspress): Står i kommuneplanen som et tema. Økonomi- og handlingsplanen navngir enkelttiltak, så et tema herfra har sjelden en ordrett motpart der.
Samfunnsdelen setter retningen, arealdelen er juridisk bindende, økonomiplanen fordeler pengene, årsrapporten viser hva som ble levert, og folkehelseoversikten er kunnskapsgrunnlaget.
PDF · lest og analysert · Åpne dokumentet ↗
KIDokumentet er kommuneplanens samfunnsdel for Ås kommune 2022–2034, vedtatt av kommunestyret 15.06.2022, og er kommunens overordnede strategiske plan med mål og strategier for samfunns- og tjenesteutvikling. Visjonen «Sammen om miljø, mangfold og muligheter» knytter de tre bærekraftsdimensjonene (miljømessig, sosiokulturell og økonomisk) til FNs 17 bærekraftsmål, som er gjennomgående førende for hvert mål. Planen er bygd opp rundt kommunens tjenesteområder med 26 nummererte mål og tilhørende strategier («Slik gjøres det») som følges opp i temaplaner, handlingsprogram og økonomiplan. Sentrale prioriteringer er bærekraft og sirkulær økonomi, Ås som attraktiv kunnskapskommune (universitet/NMBU og Campus Ås), økonomisk robusthet under press fra høy gjeldsgrad, en eldrebølge (80+ vokser nær 96 %), samt konsentrert boligvekst, jordvern og grønn mobilitet. Tonen er overordnet, prinsipiell og samskapingsorientert, med vekt på samarbeid mellom kommune, innbyggere, frivillighet, næringsliv og akademia. Planen peker selv på at måleindikatorer i stor grad gjenstår å utvikle som del av handlingsprogram og økonomiplan.
FNs 17 bærekraftsmål som førende ramme
Bærekraftig utvikling med FNs 17 bærekraftsmål er vedtatt førende for kommunens utvikling; hvert mål er koblet til utvalgte bærekraftsmål langs dimensjonene miljø, mangfold og muligheter.
Sirkulær økonomi
Omstilling til sirkulær økonomi som virkemiddel for å redusere klimagassutslipp og ressursbruk, med profesjonelle anskaffelser, klimabudsjett/klimaregnskap og ombruk/gjenbruk i kommunens drift.
Attraktive Ås – kunnskapskommunen
Utvikle Ås som attraktiv kunnskapskommune gjennom samarbeid med universitetet (NMBU), tilgrensende institutter og næringsliv, næringsutvikling, campusutvikling og omdømmebygging.
Samskaping og innbyggermedvirkning
Likeverdig samarbeid mellom offentlige og private parter, med Innbyggertorget som knutepunkt og møteplass, og utvikling av lokaldemokrati og medvirkningsmetoder, særlig for barn og unge.
Økonomisk robusthet under gjeldspress
Langsiktig og helhetlig økonomiplanlegging med handlingsregler for drift, investering og finansforvaltning; redusere høyt investeringsnivå og lånegjeld og prioritere lovpålagte tjenester.
Møte eldrebølgen og «Leve hele livet»
Innbyggere skal bo lengst mulig hjemme med egenmestring og velferdsteknologi; oppfølging av kvalitetsreformen Leve hele livet, demensvennlig samfunn og differensierte institusjonstjenester.
Tidlig innsats og tverrfaglig innsats for barn og unge
Inkluderende oppvekstmiljø med tidlig innsats, tverrfaglig samhandlingsmodell og kriminalitetsforebygging gjennom SLT-modellen, for å motvirke utenforskap og utjevne sosiale forskjeller.
Digitalisering av tjenester
Brukervennlige digitale løsninger for innbyggere og ansatte som gir utvikling, effektivisering og økt inkludering, med vekt på informasjonssikkerhet og personvern.
Konsentrert utbygging og fortetting
Lokaldemokrati og samarbeid: Ås kommune har et aktivt lokaldemokrati og samarbeider på tvers av virksomhetene med innbyggere, organisasjoner, næringsliv og regionale myndigheter for en bærekraftig tjeneste- og samfunnsutvikling.
Attraktiv kunnskapskommune: Ås kommune er en attraktiv kunnskapskommune basert på samarbeid mellom kommunen, innbyggere, utdanningsinstitusjoner, universitetet og tilgrensende institutter og næringsliv.
Langsiktig økonomisk utvikling: Ås kommune er en økonomisk robust kommune som oppfyller de vedtatte handlingsreglene: 1 % netto driftsresultat, 10 % disposisjonsfond og 106 % gjeldsgrad.
Måltall: 1 % netto driftsresultat, 10 % disposisjonsfond, 106 % gjeldsgrad
Sirkulær økonomi: Ås kommune jobber for en sirkulær økonomi som opprettholder verdien av produkter, materialer og ressurser så lenge som mulig ved å utnytte og gjenbruke ressursene mer effektivt.
Medarbeidere og kompetanse: Ås kommune er en kostnadseffektiv og fleksibel organisasjon med kompetente og motiverte medarbeidere.
Digitalisering: Ås kommune har brukervennlige digitale løsninger for innbyggere og ansatte som bidrar til utvikling, effektivisering og økt inkludering for å møte de ulike samfunnsutfordringene.
Kommunikasjon: Ås kommunes informasjons- og kommunikasjonskanaler er tilgjengelige, trygge og gjenkjennelige, raske og effektive, og det er lagt til rette for dialog og medvirkning.
Samfunnssikkerhet og beredskap: Ås kommune er et trygt og robust samfunn som forebygger og reduserer skadevirkningene dersom uønskede hendelser inntreffer.
Oppvekst og opplæring: Ås kommune har et inkluderende oppvekstmiljø med kompetente fagmiljøer som jobber tverrfaglig for å ivareta barns og familiers behov.
Barnehagene i Ås legger til rette for gode dannelsesprosesser som setter barn i stand til å mestre livets utfordringer.
Netto driftsresultat
Mål: 1 %
Disposisjonsfond
Mål: 10 %
Gjeldsgrad
Mål: 106 % · Utgangspunkt: 113 % (per 1.1.2021)
Direkte klimagassutslipp
Mål: −65 % innen 2030 og −90–95 % innen 2050 · Utgangspunkt: Utslippsnivå 2017
Klimanøytralitet
Mål: Klimanøytral i 2050
Andel boligvekst innenfor utbyggingsgrensen (Ås sentrum og del av Solberg)
Mål: 90 %
Bærekraftindikatorer for kommuneplanens mål (skal utvikles)
Lest av oss 25.08.2026
PDF · lest og analysert · Åpne dokumentet ↗
KIDette er planbestemmelsene og retningslinjene til kommuneplanens arealdel 2022–2034 for Ås kommune, vedtatt av kommunestyret 08.02.2023, og utgjør sammen med plankart og planbeskrivelse det juridisk bindende regelverket for arealbruk og -forvaltning. Dokumentet er forskriftspreget og bygd opp etter plan- og bygningslovens hjemler, med generelle bestemmelser, bestemmelser til arealformål, hensynssoner og bestemmelsesområder, der retningslinjer (grønn bakgrunn) er utfyllende og ikke selvstendig hjemmelsgrunnlag. Planen signaliserer tydelige prioriteringer innen folkehelse og universell utforming, klima og miljø (lokal og åpen overvannshåndtering med 50 % klimapåslag, fjernvarmetilknytning, klimagassregnskap) og naturmangfold og jordvern (bevaring av store trær og kantvegetasjon, tilbakeføring av terrengregulert areal til dyrket mark). Arealstrategien konsentrerer vekst til prioriterte utbyggingsområder – Ås sentralområde og Solberg – med høy utnyttelse, fortetting og transformasjon, samtidig som spredt bygging i LNF-områder begrenses sterkt. Grønn mobilitet vektlegges gjennom restriktive, soneinndelte parkeringsnormer og tilrettelegging for gange, sykkel og kollektivtransport. Tonen er juridisk presis og detaljregulerende, rettet mot reguleringsplanlegging og byggesaksbehandling snarere mot overordnet målformulering.
PDF · lest og analysert · Åpne dokumentet ↗
KIHandlingsprogram med budsjett 2026-2029 er Ås kommunes økonomiplan, vedtatt av kommunestyret 10.12.2025. Dokumentet beskriver kommunens prioriteringer, økonomiske rammer og investeringer i en periode preget av store investeringer (1 057 millioner kroner), økende lånegjeld (gjeldsgrad fra 104,8 i 2024 mot 117 % i 2029) og stramme driftsrammer etter to år med underskudd. De største satsingene er ny reservevannsforsyning (finansiert innenfor selvkost) og rehabilitering av ungdomsskolene, samtidig som eiendomsskatt på bolig avvikles fra 2027 og digital transformasjon (DITTA) løftes frem. Kommunen styrer etter tre finansielle handlingsregler – netto driftsresultat, disposisjonsfond og netto lånegjeld – og har klare klimamål mot 2030 og 2050. Tonen er nøktern, styringsorientert og realistisk, med vekt på økonomisk bærekraft, omstilling og effektivisering og prioritering av lovpålagte oppgaver.
Reservevannsforsyning
Den største investeringssatsingen i planperioden. Ny løsning for reservevannforsyning etter krav fra Mattilsynet, i samarbeid med Frogn og Nordre Follo, finansiert innenfor selvkost. Forventet ferdigstilt innen utgangen av 2032.
Rehabilitering av skoler
Ikke registrert hos oss ennå. Plan vs. virkelighet.
Søk på kommunens nettsted ↗Ikke registrert hos oss ennå. Lovpålagt oversikt (folkehelseloven §5).
Søk på kommunens nettsted ↗Dette er den første analysen vi har skrevet for kommunen, så det finnes ingen tidligere å sammenligne med.
Analysen skrevet 25.08.2026
Hoveddelen av boligveksten konsentreres til Ås sentrum og Solberg, og arbeidsplassvekst til Ås sentralområde, for levende tettsteder og vern av landbruks-, natur- og friluftsområder.
Jordvern og vern av naturmangfold
Restriktiv holdning til omdisponering av dyrka og dyrkbar jord (nær 40 % av arealene), bevaring av naturmangfold, vannmiljø, kulturminner og friluftsområder.
Grønn mobilitet
Gange, sykkel og kollektivreiser skal bli innbyggernes førstevalg, med prioritering av gang-, sykkel- og kollektivtrafikk, utnyttelse av Follobanen og restriktive parkeringsbestemmelser.
Klimatilpasning og samfunnssikkerhet
Styrke beredskap og klimatilpasning mot flom, ras, skred og kvikkleire, beskytte kritisk infrastruktur og redusere sårbarhet knyttet til transport, IKT og pandemier.
Attraktiv arbeidsgiver og kompetanseutvikling
Være en fremtidsrettet arbeidsgiver med hele og faste stillinger, godt arbeidsmiljø og kompetanseutvikling i takt med kommunens endrede tjenestebehov.
Grunnskole: Ås-skolen bidrar til faglig og sosial utvikling hos elevene slik at de har best mulige forutsetninger til å håndtere egne liv og bidra i samfunnet.
Tidlig innsats: Ås kommune yter tidlig innsats slik at barn, unge og familiene deres opplever trygghet, mestring og utvikling.
Tjenester til gravide, barn og unge: Ås kommune har tjenester til gravide, vordende foreldre, barn og unge som bidrar til god helse, mestring og livskvalitet.
Personer med nedsatt funksjonsevne: I Ås kommune har personer med nedsatt funksjonsevne mulighet til å delta i samfunnslivet på lik linje med andre innbyggere. Familier med barn og unge med funksjonsnedsettelser får god oppfølging og avlastning i hverdagen.
Helse og mestring – hjemmeboende: Innbyggere i Ås bor hjemme lengst mulig fordi de mestrer eget liv, tjenestene gis til hele mennesket i hele kommunen, og kommunens tjenester samhandler seg imellom og med brukerne.
Demensvennlig samfunn og institusjonstjenester: Ås kommune er et demensvennlig samfunn og har differensierte institusjonstjenester som møter behovet om kortere og færre sykehusinnleggelser.
Arbeidsinkludering (NAV): NAV Ås inkluderer flere av de med nedsatt arbeidsevne, de som mottar økonomisk stønad, innvandrere utenfor EU/EØS, unge og langtidsledige på arbeidsmarkedet.
Kultur og frivillighet: Ås kommune har et godt og inkluderende kultur- og fritidstilbud for alle alders- og målgrupper, felleslokaler som samler lag og foreninger samt et godt opplæringstilbud innen kunst- og kulturfag i kulturskolen uavhengig av økonomi og sosiale forhold.
Arealforvaltning / nullutslippssamfunn: Ås er et nullutslippssamfunn med trygge, inkluderende og attraktive tettsteder og lokalsamfunn som ivaretar kommunens historie og særpreg. Dette samfunnet er utviklet i balanse mellom vekst og vern av landbruks-, natur- og friluftsområder.
Måltall: Konsentrere 90 % av boligveksten innenfor utbyggingsgrensen til Ås sentrum og del av Solberg
Klima: Det direkte klimagassutslippet i Ås kommune er redusert med 65 % i 2030 og med 90–95 % i 2050 sammenlignet med utslippsnivået i 2017. Ås er klimanøytral i 2050.
Måltall: −65 % innen 2030 og −90–95 % innen 2050 (basisår 2017); klimanøytral i 2050
Vann, avløp og overvann: Ås kommune har drikkevann med høy kvalitet og sikker vannforsyning samt effektiv avløps- og overvannsstruktur til innbyggerne, offentlige virksomheter og næringsliv.
Avfall: Ås kommune håndterer avfall som en ressurs, og har avfallsløsninger som bygger opp under det.
Gang-, sykkel- og veinett: Ås kommune har et godt utbygd kommunalt gang-, sykkel- og veinett med god fremkommelighet og trafikksikkerhet som bidrar til at innbyggerne bruker kollektivtransport, gange og sykkel mer enn personbil.
Grønnstruktur: Ås kommune har en sammenhengende grønnstruktur i form av parker, møteplasser, lekeplasser, idretts- og friluftslivsarenaer, som ivaretar naturmangfoldet og møter behovet til et mangfold av brukergrupper.
Eiendomsforvaltning: Ås kommunes eiendomsmasse har et lavt klima- og økologisk fotavtrykk, miljøvennlige løsninger, tilbyr et godt fysisk arbeidsmiljø og har et lavt vedlikeholdsbehov.
Boliger og bomiljø: Ås kommune har trygge og allsidige bomiljøer og botilbud.
Konsentrert vekst i prioriterte utbyggingsområder
Vekst styres til Ås sentralområde og Solberg med høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon, mens spredt utbygging i LNF-områder begrenses sterkt.
Grønn mobilitet
Restriktive, soneinndelte parkeringsnormer, krav til sykkelparkering og el-billading, samt tilrettelegging for gange, sykkel og kollektivtransport, med strengeste bilnorm nærmest Ås stasjon.
Overvann og blågrønn struktur
Lokal og åpen overvannshåndtering med tretrinnsstrategi og 50 % klimapåslag, åpne bekkeløp og gjenåpning av lukkede bekker, samt etablering av blågrønne strukturer.
Naturmangfold og grønn infrastruktur
Bevaring og videreutvikling av grønn infrastruktur, store trær, kantvegetasjon, naturtyper og vilttrekk gjennom hensynssoner (H560) og bevaringsbestemmelser.
Jordvern og masseforvaltning
Vern av dyrka og dyrkbar jord gjennom matjordplan, massebalanse og krav om tilbakeføring av terrengregulert areal til dyrket mark.
Folkehelse og universell utforming
Krav om å fremme folkehelse i planlegging og byggesak, med universell utforming av boliger, uteareal, friluftsanlegg og offentlige bygg.
Klima og energi
Fjernvarmetilknytning innenfor konsesjonsområdet, vurdering av nullutslippsløsninger og krav om klimagassregnskap for energiløsninger, materialer og arealendring.
Universell utforming: Minst 25 % av nye boenheter skal være tilgjengelige med alle hovedfunksjoner på inngangsplanet, og minst 25 % skal kunne gjøres tilgjengelige med enkle grep.
Måltall: Minst 25 % + 25 %
Overvann og klimatilpasning: Overvann skal håndteres lokalt og åpent, og tretrinnsstrategi for overvannshåndtering med klimapåslag på 50 % benyttes.
Måltall: 50 %
Vassdrag: Eksisterende bekkeløp skal holdes åpne, og ved nye reguleringsplaner skal gjenåpning av lukkede bekkeløp vurderes.
Energi: Nybygg, påbygg, tilbygg og hovedombygging med samlet areal over 1000 m2 BRA innenfor konsesjonsområdet skal tilknyttes fjernvarmeanlegg.
Måltall: 1000 m2 BRA
Grønn mobilitet – lading: Ved større nye boligutbygginger skal det opparbeides ladepunkt for el-biler på minst 50 % av parkeringsplassene, og HC-plassene skal alltid ha lademulighet.
Måltall: Minst 50 %
Grønn mobilitet – parkering: Det avsettes soneinndelte maksimums- og minimumsnormer for bil- og sykkelparkering, med strengest bilnorm i sone 1 (inntil 1 km fra Ås stasjon).
Rekkefølgekrav skole: Før igangsettingstillatelse for nye boligfelt med flere enn 10 boenheter skal tilstrekkelig skolekapasitet være etablert.
Måltall: > 10 boenheter
Naturmangfold – store trær: Nye tiltak skal som hovedregel plasseres slik at store trær bevares; med store trær menes trær med diameter 40 cm og stammeomkrets over 125 cm målt 130 cm over terreng.
Måltall: Ø 40 cm / omkrets > 125 cm
Naturmangfold – kantvegetasjon: Sonen med kantvegetasjon på åtte meter mot vassdrag i landbruks-, natur- og friluftsområdene skal bevares.
Måltall: 8 meter
Byggegrenser vassdrag: Byggegrense langs de største vannene (Gjersjøen, Årungen, Bunnefjorden, Pollevann, Østensjøvann) er 100 meter, og 20 meter langs øvrige vann og bekker.
Måltall: 100 m / 20 m
Klima og energi: Reguleringsplaner og byggesøknader skal redegjøre for energiløsninger og byggematerialer basert på klimagassregnskap, og for klimaeffekt av arealendring ved regulering av areal over 5 daa.
Måltall: > 5 daa
Fritidsbebyggelse: Det tillates ikke oppført ny fritidsbebyggelse; eksisterende fritidsbebyggelse kan utvides til maksimalt 75 m2 BRA.
Måltall: Maks 75 m2 BRA
Boligstørrelse og -sammensetning: Det skal ikke bygges boenheter på mindre enn 36 m2 BRA; i sentrumsnære områder kan maks 40 % av leilighetene i et delområde være under 45 m2 BRA og minimum 20 % skal være over 70 m2.
Måltall: Min 36 m2; maks 40 % < 45 m2; min 20 % > 70 m2
Boligkvalitet: Boenheter kan ikke oppdeles til hybler (forbud mot hyblifisering).
Spredt bebyggelse LNF: Det kan tillates inntil fem nye boenheter i Kroer og ni nye boenheter i Brønnerud i planperioden fram til 2034.
Måltall: 5 (Kroer) + 9 (Brønnerud)
Jordvern og masseforvaltning: Ved omdisponering av dyrka og dyrkbar jord skal det utarbeides matjordplan, og areal for terrengregulering skal tilbakeføres til dyrket mark når reguleringen er gjennomført.
Prioriterte utbyggingsområder: Ved regulering i prioriterte utbyggingsområder skal det legges vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon med høy kvalitet og miljøambisjoner.
Lekeplasser og uteoppholdsareal: Det stilles trinnvise krav til lekeplasser etter antall boenheter (fra minimum 200 m2 nærlekeplass ved 4–25 boenheter til minimum 6000 m2 nærmiljøpark ved mer enn 600 boenheter) og minstekrav til uteoppholdsareal (MUA) per boligtype.
Drikkevann: Drikkevannsinteressen skal være overordnet alle andre interesser innenfor nedslagsfeltet for Gjersjøen (H110_1).
Støy: Innenfor støysonen rundt Ålerudmyra skytebane (H290_1) skal det ikke etableres ny boligbebyggelse.
Handel: Nærbutikker med dagligvareprofil og areal inntil 1250 m2 BRA kan etableres i tilknytning til boligområder med god kollektivdekning på angitte steder.
Måltall: Inntil 1250 m2 BRA
Lest av oss 25.08.2026
Oppgradering og modernisering av begge ungdomsskolene (Ås og Nordbytun) samt tiltak ved Sjøskogen skole (tekniske anlegg, tak, universell utforming). Mulighetsstudier legges frem for politisk behandling i 2026, og rehabilitering belastes først etter politisk godkjenning per skole.
DITTA – Digital transformasjon i Ås kommune
Prosjekt som skal styrke kommunens evne til digital transformasjon, utvikle fremtidsrettet digital kompetanse og utnytte muligheter innen kunstig intelligens, datadrevet innovasjon og nye teknologiske løsninger for mer effektive, brukertilpassede og bærekraftige tjenester.
Omstilling og effektivisering
Varig kostnadsreduksjon, omprioriteringer og bedre ressursutnyttelse med prioritering av lovpålagte oppgaver. Omstilling og styrking gir en innsparing på 24 mill. kr. Det rapporteres tertialvis på gjennomføring, økonomisk effekt og eventuelle konsekvenser for kvalitet.
Avvikling av eiendomsskatt på bolig og fritidseiendommer
I tråd med tidligere politiske vedtak avvikles eiendomsskatt på bolig og fritidseiendommer helt fra 2027, mens bunnfradraget økes fra 1 til 2 mill. kr i 2026 som overgang.
Innovasjonsdistriktet i Ås
Videreutvikling av innovasjonsdistriktet i samarbeid med universitetet (NMBU), institutter, næringsliv og nabokommuner som grunnlag for grønn omstilling, nye arbeidsplasser og økt verdiskaping i regionen.
Velferdsteknologi og kunstig intelligens i helse og mestring
Nye løsninger innen helse og mestring der teknologi, velferdsteknologi og KI støtter menneskelig omsorg, slik at gode tjenester kan leveres innenfor eksisterende rammer og flere kan bo trygt hjemme lenger.
Klimabudsjett og klimatiltak
Klimabudsjett 2026-2029 som styringsverktøy for å nå klimamålene, med delfinansierte tiltak innen felles strategier, transport og indirekte utslipp (450' per år), forankret i handlingsplan for klima og energi 2020-2030.
Tidlig innsats for barn og unge
Prioritering av lovpålagte oppgaver og tidlig innsats for barn og unge i planperioden, med kapasitet i barnehager, skoler og helse- og omsorgstjenester fra tidligere investeringer.
Klima: Det direkte klimagassutslippet i Ås kommune er redusert med 65 % i 2030, og med 90-95 % i 2050 sammenlignet med utslippsnivået i 2017.
Måltall: 65 % reduksjon innen 2030, 90-95 % reduksjon innen 2050 (basisår 2017)
Klima: Ås kommune har et maksimalt utslipp av 26.000 tonn CO2e i 2030, og ikke høyere enn 6.440 tonn CO2e i 2050.
Måltall: Maks 26 000 tonn CO2e i 2030; maks 6 440 tonn CO2e i 2050
Klima: Ås skal være klimanøytral i 2050.
Måltall: Klimanøytralitet innen 2050
Økonomi: Netto driftsresultat skal utgjøre kommunens vedtatte nivå på minimum 1 % (mot Teknisk beregningsutvalgs anbefaling på 1,75 %).
Måltall: Minimum 1 %
Økonomi: Disposisjonsfondet skal være minimum 10 % av brutto driftsinntekter.
Måltall: Minimum 10 %
Økonomi: Netto lånegjeld skal ikke overstige 106 % av brutto driftsinntekter.
Måltall: Maksimum 106 %
Eiendomsskatt: Eiendomsskatt på bolig og fritidseiendommer avvikles; skatten reduseres til 10 millioner i 2026 og avvikles helt fra og med 2027.
Måltall: Full avvikling fra 2027 (10 mill. kr i 2026)
Vann og avløp: Etablere ny løsning for å sikre tilstrekkelig reservevannforsyning (krav fra Mattilsynet); prosjektet forventes ferdigstilt innen utgangen av 2032.
Måltall: Ferdigstilt innen utgangen av 2032
Økonomi: Begrense økningen i kommunens lånegjeld gjennom egenfinansiering av investeringer med bruk av ubundet investeringsfond med 20 millioner kroner i hhv. 2026 og 2027.
Måltall: 20 mill. kr egenfinansiering i 2026 og i 2027
Økonomi og omstilling: Videreføre pågående omstillingsarbeid med mål om varig kostnadsreduksjon, omprioriteringer og bedre ressursutnyttelse med prioritering av lovpålagte oppgaver.
Måltall: Innsparing på 24 mill. kr (omstilling og styrking)
Netto driftsresultat (korrigert for selvkost) i % av brutto driftsinntekter
Mål: 1 % (handlingsregel); budsjettert 0,4 % (2026), 1,0 % (2027), 1,1 % (2028), 1,3 % (2029) · Utgangspunkt: Underskudd i 2023 og 2024, mindre overskudd forventet i 2025
Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter
Mål: Minimum 10 % · Utgangspunkt: Svekket etter svakere resultat i 2023 og 2024, men tilstrekkelig til å nå målet i hele perioden
Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter
Mål: Maksimum 106 % · Utgangspunkt: Handlingsregelen ble oppnådd i 2024; innenfor måltallet fram til 2027, deretter ikke lenger nådd
Gjeldsgrad
Utgangspunkt: 104,8 (2024); anslått rundt 117 % i 2029
Direkte klimagassutslipp (tonn CO2e)
Mål: 26 000 tonn CO2e (2030); 6 440 tonn CO2e (2050) · Utgangspunkt: Utslippsnivå i 2017
Befolkningsvekst (endring i folketall)
Utgangspunkt: 22 344 innbyggere per 1.1.2025 (+1,5 %); prognose 22 716 per 1.1.2026 (+1,7 %)
Behovsindeks (utgiftsutjevning)
Utgangspunkt: 95,21 % (2026), gir et trekk på 84 mill. kr i rammetilskuddet
Lest av oss 24.07.2026
Holder Ås dagens dekning, krever eldrebefolkningen i 2040 om lag 771 avtalte årsverk i omsorgstjenestene, mot 453 i 2025. Det er 4,3 % av de yrkesaktive i 2040, mot 2,9 % i dag.
| Yrkesgruppe | 2025 | 2040 | Økning |
|---|---|---|---|
| Sykepleier | 126 | 214 | +88 |
| Helsefagarbeider mv. | 134 | 228 | +94 |
| Vernepleier | 19 | 32 | +13 |
| Alle i omsorgstjenestene | 453 | 771 | +318 |
Regnestykket ganger dagens årsverk med veksten i utgiftene til pleie og omsorg for innbyggere 67 år og eldre. Utgiftene følger satsene til Det tekniske beregningsutvalget (TBU), årskull for årskull, så en 90-åring teller 5,8 ganger så mye som en 70-åring. Befolkningen følger SSBs hovedalternativ.