KIKommunalanalyse for Lillestrøm kommune (3205)
Lillestrøm står finansielt sterkt ved inngangen til perioden. Netto driftsresultat var 2,4 prosent i 2025. Det ligger over anbefalingen fra Teknisk beregningsutvalg på 1,75 prosent. Kommunen har dermed et reelt handlingsrom. Overskuddet gir rom for investeringer og buffer. Et positivt resultat gir også trygghet mot svingninger. Utgangspunktet er godt. Men presset kommer fra demografien. Sammensetningen i befolkningen er hovedutfordringen.
Utgiftene til styring og administrasjon er nøkterne. Politisk styring hadde netto driftsutgifter på 22045 tusen kroner i 2025. Det tilsvarer 228 kroner per innbygger. Korrigerte brutto driftsutgifter lå lavere. De var 19329 tusen kroner, altså 200 kroner per innbygger. Lønnsutgiftene her var 16066 tusen kroner. Det er 166 kroner per innbygger. Kontroll og revisjon kostet netto 5541 tusen kroner. Det utgjør 57 kroner per innbygger. Brutto var her 7721 tusen kroner, eller 80 kroner per innbygger. Eiendomsforvaltningen hadde netto driftsutgifter på 35878 tusen kroner. Det er 371 kroner per innbygger. Brutto lå på 36778 tusen kroner, altså 380 kroner per innbygger. Lønn utgjorde 25656 tusen kroner der. Administrasjonslokaler hadde brutto driftsutgifter på 48583 tusen kroner. Administrasjonen investerte 18 kroner per innbygger. Hvert område utgjør mellom 0,1 og 0,5 prosent av totale utgifter. Det er lave tall for en så stor kommune.
Befolkningen er selve motoren i analysen. Folketallet var 96771 innbyggere i 2026. Dette er et registrert tall, ikke en framskriving. Siste år vokste folketallet 5,7 prosent. Mot 2035 venter hovedbanen en vekst på 8,9 prosent. Lavvekstbanen gir 4,6 prosent. Høyvekstbanen gir 12,7 prosent. Kommunen ligger dermed midt i spennet. Mot 2040 peker hovedalternativet mot 109 939 innbyggere. Lavalternativet gir 102 712 innbyggere. Veksten er høy, men også skjev. Gruppen 80 år og eldre vokser 31,4 prosent. Levealderen er 82,7 år. Det er over landssnittet på 82,4 år. Flere lever altså lenger med tjenestebehov.
Dette er kommunens strategiske hovedutfordring. Det er ikke folketallet som presser mest. Det er sammensetningen. Den eldste gruppen vokser klart raskest. Behovet for helse og omsorg øker tilsvarende. Samtidig framstår Lillestrøm i et velstandsparadoks. Høy velstand kan skjule helseutfordringer. Kommunen må planlegge kapasitet i tide. Bygg, bemanning og tjenester må følge demografien. Dagens handlingsrom bør brukes klokt. Tidlig planlegging demper framtidige kostnader. Å vente blir dyrere enn å forberede.
Mulighetene er likevel solide. Lillestrøm er en av Norges største kommuner. Den er en sentral pendlerkommune i Akershus. Vekstkraften trekker både folk og arbeidsplasser. Den finansielle bufferen på 2,4 prosent gir styringsrom. Nøkterne administrasjonsutgifter frigjør midler til tjenester. Kommunen kan møte eldrebølgen fra en styrkeposisjon. Kombinasjonen av vekst og god økonomi er sjelden. Den bør utnyttes mens rommet finnes. Nøkkelen ligger i tidlig og målrettet planlegging. Da blir veksten en ressurs, ikke en byrde.