2024
Vis region

Kommune-baseline · KOSTRA og SSB

Marker kommune

Tall fra SSB og KOSTRA, oppdatert daglig. Østfold · KOSTRA-gruppe G06. Kommunenr 3122.

Folkehelse · FHI-modellen

Folkehelse i Marker

5 hero-indikatorer med tidsserie, sammenlignet med landet, fylke, KOSTRA-gruppe, BA-region og helseregion.

PDF-eksport

AI-syntese · Folkehelse

Folkehelse i Marker

⚠ AI-generert tolkning av offentlige FHI-tall. Ikke autoritativ faguttalelse. Tall validert mot Folkehelse-databasen.

Generert: 22.05.2026

# Folkehelseoversikt for Marker kommune

 

**Til kommunestyret i Marker — en kort gjennomgang av hvor vi står**

 

---

 

## Det store bildet

 

Marker har en forventet levealder på **82,4 år** (2024). Det er over landsmedianen (82,3) og klart over Østfold-medianen (81,9). Trenden er stabil. Dette er et godt utgangspunkt — innbyggerne i Marker lever i snitt lenger enn de fleste i fylket.

 

Men under overflaten finnes det utfordringer som fortjener oppmerksomhet.

 

---

 

## Fem tema til diskusjon i kommunestyret

 

### 1. Uføretrygd blant unge voksne — det mest urovekkende tallet

 

**12,6 %** av innbyggerne mellom 18 og 44 år mottar uføretrygd. Til sammenligning:

 

| Sammenligningsgruppe | Median |

|---|---|

| Landet | 7,1 % |

| Østfold | 7,8 % |

| KOSTRA-gruppe 6 | 7,2 % |

| BA-region 011 | 8,8 % |

 

Marker ligger **nesten dobbelt så høyt som landsmedianen**. Selv i BA-regionen, der nivået generelt er høyere enn nasjonalt, ligger Marker vesentlig over. Den gode nyheten er at trenden peker ned (-4,5 %), men avstanden er fortsatt stor.

 

Hva betyr dette konkret? Hver unge voksen på uføretrygd representerer tapt arbeidskraft, lavere skatteinntekter og økt risiko for varig utenforskap. For en liten kommune som Marker slår dette hardt ut i både tjenestebehov og økonomi.

 

**Spørsmål til kommunestyret:** Hva vet vi om årsakene? Er det psykisk helse, muskel-/skjelettplager, eller manglende tilpassede arbeidsplasser lokalt? Har NAV-kontoret kapasitet til tett oppfølging?

 

### 2. Psykiske plager blant ungdom — bedre enn snittet, men følg med

 

**10,8 %** av ungdommene rapporterer psykiske plager (2025). Det er lavere enn landsmedianen (13,9 %), fylket (15,0 %) og KOSTRA-gruppen (12,3 %).

 

Dette er et positivt tall. Men det bør ikke bli en sovepute. Ungdata-undersøkelser viser at små kommuner kan ha store svingninger fra år til år fordi tallgrunnlaget er lite. Spørsmålet er om kommunen har gode nok lavterskeltilbud til å holde på dette forspranget.

 

### 3. Barnefattigdom — data mangler

 

Vi har **ingen data** for andel barn i lavinntektshusholdninger i Marker. Det betyr ikke at problemet ikke finnes — det betyr at kommunen ikke har et oppdatert tallgrunnlag å styre etter.

 

**Anbefaling:** Skaff oppdaterte tall fra SSB/Bufdir. Uten dette kan kommunestyret ikke vurdere om oppvekstvilkårene er gode nok.

 

### 4. Frafall fra videregående — data mangler også her

 

Også for frafall fra videregående skole mangler tall. Frafall henger tett sammen med uføretrygd senere i livet; det er vanskelig å diskutere det høye uføretallet uten å kjenne gjennomføringsgraden i videregående.

 

**Anbefaling:** Etterspør tall fra fylkeskommunen. Marker er en liten kommune, og gjennomføring på videregående er et fylkeskommunalt ansvar — men konsekvensene bæres lokalt.

 

### 5. Levealder er god — men forteller ikke alt

 

82,4 år er bra. Men levealder skjuler forskjeller innad i kommunen. Er det like god helse blant de med lav og høy inntekt? Blant kvinner og menn? Marker bør se på sosiale helseforskjeller, ikke bare gjennomsnittet.

 

---

 

## Nabokommunene — kort sammenligning

 

- **Aurskog-Høland** (3226): Ligger i Akershus og er betydelig større. Relevant som arbeidsmarkedsnabo, men direkte sammenligning bør gjøres med forsiktighet grunnet ulik kommuneøkonomi og demografi.

- **Rakkestad** (3120): Nærmeste Østfold-nabo med lignende størrelse og struktur. Deler mange av de samme utfordringene — sammenligning av uføretall og ungdomshelse ville gitt nyttig innsikt.

- **Aremark** (3124): Enda mindre enn Marker. Tallene her vil svinge mye fra år til år. Samarbeid om tjenester (f.eks. psykisk helse for ungdom) kan gi begge kommuner bedre kapasitet.

 

---

 

**Oppsummert:** Marker har god levealder og relativt lav ungdomspsykisk belastning, men det høye uføretallet blant unge voksne er et varsel som krever politisk oppmerksomhet. Manglende data på barnefattigdom og frafall gjør det vanskelig å se hele bildet. Start der.

AI-innsikter er låst

Vil du se AI-syntetiserte innsikter for Marker?

Follo-kommunene har AI-svar på 50 standardspørsmål åpent tilgjengelig. Marker kan aktivere samme tjeneste — alle tall verifisert mot SSB og KOSTRA, kildeforankret, oppdatert nattlig.

Be om aktivering for Marker
Fremtidsbilde · 2040SSB-prognoseDemografisk synteseAI · Opus 4.7

Marker mot 2040

Østfold · Demografisk framskriving

Befolkning · SSBs spenn
Tre SSB-alternativer fra tabell 14288 (2024-basisår)
Lav (LLML)Hoved (MMMM)Høy (HHMH)
2030
Lav3 626
Hoved3 695
Høy3 756
SSB-spenn: 130 (4%)
2040
Lav3 604
Hoved3 849
Høy4 067
SSB-spenn: 463 (12%)
2050
Lav3 546
Hoved3 988
Høy4 391
SSB-spenn: 845 (21%)

Lav (LLML) = lav fertilitet, levetid, innenlandsk flytting og innvandring. Høy (HHMH) = motsatt. Hoved (MMMM) er SSBs «mest sannsynlige» bane, men pendlerkommuner og storbyer har historisk vokst nærmere HHMH. AI-teksten under tar høyde for lokal kontekst.

Befolkningsbane mot 2050
Spennet mellom lav og høy framskriving (sky-skygge) vokser med tiden — usikkerheten øker desto lenger frem vi ser.

Marker kommune har i dag i underkant av 3 700 innbyggere, og SSB-framskrivingene viser et betydelig spenn fram mot 2040: fra en tilnærmet uendret befolkning på 3 604 i lavalternativet (LLML), via 3 849 i hovedalternativet (MMMM), til 4 067 i høyalternativet (HHMH). Særlig markant er veksten i gruppen 80 år og eldre, som i hovedalternativet øker fra 360 til 403 personer — en økning på rundt 12 prosent — mens høyalternativet gir hele 440 personer i denne aldersgruppen innen 2040. Kommunens beliggenhet ved Østfoldbanen mot Oslo, kombinert med relativt rimelige boligpriser, har historisk bidratt til tilflytting utover det nasjonale snittet, noe som kan tilsi at den faktiske utviklingen havner nærmere HHMH enn MMMM. Dersom denne trenden vedvarer, innebærer det både et potensial for bredere skattegrunnlag gjennom yrkesaktive pendlere og et økende press på helse- og omsorgstjenester i takt med at 80+-gruppen vokser. Samtidig viser lavalternativet at en svakere nasjonal vekst kan gi stagnasjon med en yrkesaktiv befolkning (16–66 år) som synker fra 2 196 til 2 119, noe som ville forsterke forsørgerbyrden ytterligere. Fremtidsbildet er dermed tvetydig — retningen avhenger i stor grad av om Marker klarer å opprettholde sin relative attraktivitet som bo- og pendlerkommune.

Kilde: SSB framskriving 14288 (LLML/MMMM/HHMH).

Modell og metadata

Generert av Claude Opus 4.7 (Bedrock EU, Frankfurt) basert på 72 SSB-prognose-rader (LLML/MMMM/HHMH) + 0 forskningschunks + lokal kontekst. SSB tabell 14288. Fremtidsbilde, ikke prediksjon.

Finansiell helseRegnskap 2025SSB-tabell 12364 · KOSTRA

Marker

Tre nøkkeltall mot anbefalt nivå

Oppfyller 2 av 3 anbefalinger
2/ 3
To av tre oppfylt. Generelt god finansiell helse, men ett område trenger oppmerksomhet.
Netto driftsresultat
2.2%
Anbefalt: ≥ 1,75% · ✓ Oppfylt
Driftsinntekter minus driftsutgifter og finansposter, som andel av brutto driftsinntekter. Vekt 50% i samlet finansiell helse.
Lånegjeld
126%
Anbefalt: ≤ 75% · ✗ Ikke oppfylt
Langsiktig gjeld ekskl. pensjon, som andel av brutto driftsinntekter. Vekt 25%.
Disposisjonsfond
11.6%
Anbefalt: ≥ 10% · ✓ Oppfylt
Fri egenkapital fra tidligere års overskudd, som andel av brutto driftsinntekter. Vekt 25%.
Vis underliggende tall (i 1000 kr)
Brutto driftsinntekter462 513
Netto driftsresultat10 267
Langsiktig gjeld ekskl. pensjon584 623
Disposisjonsfond53 505

Kilde: SSB tabell 12364. Anbefalingstersklene stammer fra Teknisk beregningsutvalg og kommunelovens krav om finansielle handlingsregler.

Strukturell kontekst · SSB sentralitet 2020
4/ 6Halvperifer

Sentralitet (SSB klassifikasjon 128) måler nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Klasse 1 = Oslo-regionen, klasse 6 = mest perifert distrikt. Faglig analyse (Agenda Kaupang 2025) viser at sentralitet forklarer ~30% av variasjonen i kommunal styring — mer enn kommunestørrelse og inntekt.

Tjenester etter utgift

Topp 10 tjenester etter netto driftsutgift per innbygger

Klikk en stolpe for detaljer · hover for tooltip

Kilde: KOSTRA / SSB tabell 12362. Nominelle 2025-tall, ikke utgiftsbehov-justert. Bruk peer-sammenligning under for kontekst.

Sammenligning med andre kommuner

Årgang 2025

Hvordan Marker ligger på topp-tjenester (netto driftsutgift per innbygger) sammenliknet med peer-grupper. Avvik er beregnet mot medianen i hver gruppe.

Marker indeks: 1.136
Utgiftskorrigert modus. Tallene er justert for hver kommunes strukturelle utgiftsbehov (KMD Grønt hefte). Sammenligningen blir mer rettferdig — kommuner med høyere demografisk byrde (flere eldre, spredt bosetting, etc.) blir ikke automatisk «dyre». Peer-medianene beregnes av faktisk utgift delt på indeks for hver kommune i gruppen, deretter median.
TjenesteområdeMarkerKOSTRA-gruppe(G06)ASSS-10Fylke(Østfold)Norge
Barnehagefunksjon FGK79 14310 307-11%12 847-29%10 237-11%10 871-16%
Administrasjon, kommunefunksjon FGK1b4 5588 134-44%5 113-11%5 295-14%6 874-34%
Administrasjonfunksjon 1203 6627 280-50%3 822-4%4 554-20%5 794-37%
Barnevernfunksjon FGK133 6183 021+20%3 356+8%3 843-6%3 005+20%
Aktiviserings- og servicetjenester til eldre og personer med funksjonsnedsettelser mv.funksjon 2343 541948+273%1 381+156%1 305+171%1 103+221%
Diagnose, behandling, habilitering og rehabiliteringfunksjon 2413 0494 739-36%3 041+0%3 155-3%4 380-30%
Amortisering av tidligere års premieavvikfunksjon 1712 4312 744-11%2 438-0%2 383+2%2 548-5%
Barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernetfunksjon 2521 7511 395+26%1 947-10%1 776-1%1 480+18%

Avvik beregnet mot peer-gruppens median (mer robust enn snitt). Tall er utgiftskorrigert 2025-kroner i NOK. Kilde: KOSTRA/SSB tabell 12362 + KMD Grønt hefte 2025 Tabell A-K (Prop. 1 S 2024-2025).

Samfunnsindikatorer

Demografi, økonomi og sysselsetting fra SSB — kontekst for kommunens tjenestebehov og rammebetingelser. Avvik mot Norge-median i kursiv.

Areal og tetthet

Areal (km²)

368km²

Norge-median: 580 km²-37%

Årgang 2025 · SSB 11342

Befolkningstetthet

10pers/km²

Norge-median: 10 pers/km²+0%

Årgang 2025 · SSB 11342

Sysselsetting

Sysselsatte i undervisning

71personer

Norge-median: 248 personer-71%

Årgang 2025 · SSB 11617

Sysselsatte i helse- og sosialtjenester

231personer

Norge-median: 507 personer-54%

Årgang 2025 · SSB 11617

KOSTRA-nøkkeltall

Årgang 2025

Viser 20 av 354 tjenesteområder · sortert høyest til lavest

TjenesteområdeMåleartVerdiFunksjon
Helse- og omsorgBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde41 090FGK9
Vann, avløp, renovasjon, avfall (VAR)Brutto investeringsutgifter på funksjon/tjenesteområde38 543FGK14
Helse- og omsorgKorrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde37 336FGK9
Helse- og omsorgNetto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde36 658FGK9
AvløpsrensingBrutto investeringsutgifter på funksjon/tjenesteområde33 035350
Helse- og omsorgLønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon30 797FGK9
GrunnskoleBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde17 872FGK8b
GrunnskoleKorrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde16 627FGK8b
Helse- og omsorgstjenester i institusjonBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde16 185253
Helse- og omsorgstjenester i institusjonKorrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde16 123253
GrunnskoleNetto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde15 764FGK8b
GrunnskoleBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde14 530202
GrunnskoleLønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon14 476FGK8b
Helse- og omsorgstjenester i institusjonLønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon14 036253
Helse- og omsorgstjenester i institusjonNetto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde13 977253
GrunnskoleKorrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde13 338202
GrunnskoleNetto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde12 784202
GrunnskoleLønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon12 656202
BarnehageBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde11 138FGK7
BarnehageNetto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde10 383FGK7

Kilde: KOSTRA / SSB tabell 12362. Tall er nominelle 2025-tall — ikke utgiftsbehov-justert. Hover på verdi for kilde-detaljer.

Slik styrer kommunen seg selv

Hva sier Markers egne planer?

Tallene over viser hva som faktisk skjer. På styring-siden henter vi det kommunen selv har skrevet — kommuneplan, økonomi- og handlingsplan, årsrapport — og kobler ord til tall.

Les hele styringsanalysen

Tall fra SSB (PxWebApi v2) og KOSTRA, oppdatert daglig kl 02:00. Alle tall vises med kilde, måleenhet og hentet-dato. Ingen AI-generert påstand uten eksplisitt forskningskilde.