Kommune-baseline · KOSTRA og SSB
Marker kommune
Tall fra SSB og KOSTRA, oppdatert daglig. Østfold · KOSTRA-gruppe G06. Kommunenr 3122.
Folkehelse · FHI-modellen
Folkehelse i Marker
5 hero-indikatorer med tidsserie, sammenlignet med landet, fylke, KOSTRA-gruppe, BA-region og helseregion.
AI-syntese · Folkehelse
Folkehelse i Marker
⚠ AI-generert tolkning av offentlige FHI-tall. Ikke autoritativ faguttalelse. Tall validert mot Folkehelse-databasen.
Generert: 22.05.2026
# Folkehelseoversikt for Marker kommune
**Til kommunestyret i Marker — en kort gjennomgang av hvor vi står**
---
## Det store bildet
Marker har en forventet levealder på **82,4 år** (2024). Det er over landsmedianen (82,3) og klart over Østfold-medianen (81,9). Trenden er stabil. Dette er et godt utgangspunkt — innbyggerne i Marker lever i snitt lenger enn de fleste i fylket.
Men under overflaten finnes det utfordringer som fortjener oppmerksomhet.
---
## Fem tema til diskusjon i kommunestyret
### 1. Uføretrygd blant unge voksne — det mest urovekkende tallet
**12,6 %** av innbyggerne mellom 18 og 44 år mottar uføretrygd. Til sammenligning:
| Sammenligningsgruppe | Median |
|---|---|
| Landet | 7,1 % |
| Østfold | 7,8 % |
| KOSTRA-gruppe 6 | 7,2 % |
| BA-region 011 | 8,8 % |
Marker ligger **nesten dobbelt så høyt som landsmedianen**. Selv i BA-regionen, der nivået generelt er høyere enn nasjonalt, ligger Marker vesentlig over. Den gode nyheten er at trenden peker ned (-4,5 %), men avstanden er fortsatt stor.
Hva betyr dette konkret? Hver unge voksen på uføretrygd representerer tapt arbeidskraft, lavere skatteinntekter og økt risiko for varig utenforskap. For en liten kommune som Marker slår dette hardt ut i både tjenestebehov og økonomi.
**Spørsmål til kommunestyret:** Hva vet vi om årsakene? Er det psykisk helse, muskel-/skjelettplager, eller manglende tilpassede arbeidsplasser lokalt? Har NAV-kontoret kapasitet til tett oppfølging?
### 2. Psykiske plager blant ungdom — bedre enn snittet, men følg med
**10,8 %** av ungdommene rapporterer psykiske plager (2025). Det er lavere enn landsmedianen (13,9 %), fylket (15,0 %) og KOSTRA-gruppen (12,3 %).
Dette er et positivt tall. Men det bør ikke bli en sovepute. Ungdata-undersøkelser viser at små kommuner kan ha store svingninger fra år til år fordi tallgrunnlaget er lite. Spørsmålet er om kommunen har gode nok lavterskeltilbud til å holde på dette forspranget.
### 3. Barnefattigdom — data mangler
Vi har **ingen data** for andel barn i lavinntektshusholdninger i Marker. Det betyr ikke at problemet ikke finnes — det betyr at kommunen ikke har et oppdatert tallgrunnlag å styre etter.
**Anbefaling:** Skaff oppdaterte tall fra SSB/Bufdir. Uten dette kan kommunestyret ikke vurdere om oppvekstvilkårene er gode nok.
### 4. Frafall fra videregående — data mangler også her
Også for frafall fra videregående skole mangler tall. Frafall henger tett sammen med uføretrygd senere i livet; det er vanskelig å diskutere det høye uføretallet uten å kjenne gjennomføringsgraden i videregående.
**Anbefaling:** Etterspør tall fra fylkeskommunen. Marker er en liten kommune, og gjennomføring på videregående er et fylkeskommunalt ansvar — men konsekvensene bæres lokalt.
### 5. Levealder er god — men forteller ikke alt
82,4 år er bra. Men levealder skjuler forskjeller innad i kommunen. Er det like god helse blant de med lav og høy inntekt? Blant kvinner og menn? Marker bør se på sosiale helseforskjeller, ikke bare gjennomsnittet.
---
## Nabokommunene — kort sammenligning
- **Aurskog-Høland** (3226): Ligger i Akershus og er betydelig større. Relevant som arbeidsmarkedsnabo, men direkte sammenligning bør gjøres med forsiktighet grunnet ulik kommuneøkonomi og demografi.
- **Rakkestad** (3120): Nærmeste Østfold-nabo med lignende størrelse og struktur. Deler mange av de samme utfordringene — sammenligning av uføretall og ungdomshelse ville gitt nyttig innsikt.
- **Aremark** (3124): Enda mindre enn Marker. Tallene her vil svinge mye fra år til år. Samarbeid om tjenester (f.eks. psykisk helse for ungdom) kan gi begge kommuner bedre kapasitet.
---
**Oppsummert:** Marker har god levealder og relativt lav ungdomspsykisk belastning, men det høye uføretallet blant unge voksne er et varsel som krever politisk oppmerksomhet. Manglende data på barnefattigdom og frafall gjør det vanskelig å se hele bildet. Start der.
Befolkning
Demografi og struktur
Oppvekst
Barn, ungdom, utdanning
Levekår
Inntekt, arbeid, bolig
Helse
Sykdom, levevaner, tjenester
Miljø
Fysisk miljø og naturressurser
AI-innsikter er låst
Vil du se AI-syntetiserte innsikter for Marker?
Follo-kommunene har AI-svar på 50 standardspørsmål åpent tilgjengelig. Marker kan aktivere samme tjeneste — alle tall verifisert mot SSB og KOSTRA, kildeforankret, oppdatert nattlig.
Be om aktivering for Marker →Marker mot 2040
Østfold · Demografisk framskriving
Lav (LLML) = lav fertilitet, levetid, innenlandsk flytting og innvandring. Høy (HHMH) = motsatt. Hoved (MMMM) er SSBs «mest sannsynlige» bane, men pendlerkommuner og storbyer har historisk vokst nærmere HHMH. AI-teksten under tar høyde for lokal kontekst.
Marker kommune har i dag i underkant av 3 700 innbyggere, og SSB-framskrivingene viser et betydelig spenn fram mot 2040: fra en tilnærmet uendret befolkning på 3 604 i lavalternativet (LLML), via 3 849 i hovedalternativet (MMMM), til 4 067 i høyalternativet (HHMH). Særlig markant er veksten i gruppen 80 år og eldre, som i hovedalternativet øker fra 360 til 403 personer — en økning på rundt 12 prosent — mens høyalternativet gir hele 440 personer i denne aldersgruppen innen 2040. Kommunens beliggenhet ved Østfoldbanen mot Oslo, kombinert med relativt rimelige boligpriser, har historisk bidratt til tilflytting utover det nasjonale snittet, noe som kan tilsi at den faktiske utviklingen havner nærmere HHMH enn MMMM. Dersom denne trenden vedvarer, innebærer det både et potensial for bredere skattegrunnlag gjennom yrkesaktive pendlere og et økende press på helse- og omsorgstjenester i takt med at 80+-gruppen vokser. Samtidig viser lavalternativet at en svakere nasjonal vekst kan gi stagnasjon med en yrkesaktiv befolkning (16–66 år) som synker fra 2 196 til 2 119, noe som ville forsterke forsørgerbyrden ytterligere. Fremtidsbildet er dermed tvetydig — retningen avhenger i stor grad av om Marker klarer å opprettholde sin relative attraktivitet som bo- og pendlerkommune.
Kilde: SSB framskriving 14288 (LLML/MMMM/HHMH).
Modell og metadata
Generert av Claude Opus 4.7 (Bedrock EU, Frankfurt) basert på 72 SSB-prognose-rader (LLML/MMMM/HHMH) + 0 forskningschunks + lokal kontekst. SSB tabell 14288. Fremtidsbilde, ikke prediksjon.
Marker
Tre nøkkeltall mot anbefalt nivå
Vis underliggende tall (i 1000 kr)
| Brutto driftsinntekter | 462 513 |
| Netto driftsresultat | 10 267 |
| Langsiktig gjeld ekskl. pensjon | 584 623 |
| Disposisjonsfond | 53 505 |
Kilde: SSB tabell 12364. Anbefalingstersklene stammer fra Teknisk beregningsutvalg og kommunelovens krav om finansielle handlingsregler.
Sentralitet (SSB klassifikasjon 128) måler nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Klasse 1 = Oslo-regionen, klasse 6 = mest perifert distrikt. Faglig analyse (Agenda Kaupang 2025) viser at sentralitet forklarer ~30% av variasjonen i kommunal styring — mer enn kommunestørrelse og inntekt.
Tjenester etter utgift
Topp 10 tjenester etter netto driftsutgift per innbygger
Klikk en stolpe for detaljer · hover for tooltip
Kilde: KOSTRA / SSB tabell 12362. Nominelle 2025-tall, ikke utgiftsbehov-justert. Bruk peer-sammenligning under for kontekst.
Sammenligning med andre kommuner
Årgang 2025Hvordan Marker ligger på topp-tjenester (netto driftsutgift per innbygger) sammenliknet med peer-grupper. Avvik er beregnet mot medianen i hver gruppe.
| Tjenesteområde | Marker | KOSTRA-gruppe(G06) | ASSS-10 | Fylke(Østfold) | Norge |
|---|---|---|---|---|---|
| Barnehagefunksjon FGK7 | 9 143 | 10 307-11% | 12 847-29% | 10 237-11% | 10 871-16% |
| Administrasjon, kommunefunksjon FGK1b | 4 558 | 8 134-44% | 5 113-11% | 5 295-14% | 6 874-34% |
| Administrasjonfunksjon 120 | 3 662 | 7 280-50% | 3 822-4% | 4 554-20% | 5 794-37% |
| Barnevernfunksjon FGK13 | 3 618 | 3 021+20% | 3 356+8% | 3 843-6% | 3 005+20% |
| Aktiviserings- og servicetjenester til eldre og personer med funksjonsnedsettelser mv.funksjon 234 | 3 541 | 948+273% | 1 381+156% | 1 305+171% | 1 103+221% |
| Diagnose, behandling, habilitering og rehabiliteringfunksjon 241 | 3 049 | 4 739-36% | 3 041+0% | 3 155-3% | 4 380-30% |
| Amortisering av tidligere års premieavvikfunksjon 171 | 2 431 | 2 744-11% | 2 438-0% | 2 383+2% | 2 548-5% |
| Barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernetfunksjon 252 | 1 751 | 1 395+26% | 1 947-10% | 1 776-1% | 1 480+18% |
Avvik beregnet mot peer-gruppens median (mer robust enn snitt). Tall er utgiftskorrigert 2025-kroner i NOK. Kilde: KOSTRA/SSB tabell 12362 + KMD Grønt hefte 2025 Tabell A-K (Prop. 1 S 2024-2025).
Samfunnsindikatorer
Demografi, økonomi og sysselsetting fra SSB — kontekst for kommunens tjenestebehov og rammebetingelser. Avvik mot Norge-median i kursiv.
Areal og tetthet
Areal (km²)
368km²
Norge-median: 580 km²-37%
Årgang 2025 · SSB 11342
Befolkningstetthet
10pers/km²
Norge-median: 10 pers/km²+0%
Årgang 2025 · SSB 11342
Sysselsetting
Sysselsatte i undervisning
71personer
Norge-median: 248 personer-71%
Årgang 2025 · SSB 11617
Sysselsatte i helse- og sosialtjenester
231personer
Norge-median: 507 personer-54%
Årgang 2025 · SSB 11617
KOSTRA-nøkkeltall
Årgang 2025Viser 20 av 354 tjenesteområder · sortert høyest til lavest
| Tjenesteområde | Måleart | Verdi | Funksjon |
|---|---|---|---|
| Helse- og omsorg | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 41 090 | FGK9 |
| Vann, avløp, renovasjon, avfall (VAR) | Brutto investeringsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 38 543 | FGK14 |
| Helse- og omsorg | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 37 336 | FGK9 |
| Helse- og omsorg | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 36 658 | FGK9 |
| Avløpsrensing | Brutto investeringsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 33 035 | 350 |
| Helse- og omsorg | Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon | 30 797 | FGK9 |
| Grunnskole | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 17 872 | FGK8b |
| Grunnskole | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 16 627 | FGK8b |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 16 185 | 253 |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 16 123 | 253 |
| Grunnskole | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 15 764 | FGK8b |
| Grunnskole | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 14 530 | 202 |
| Grunnskole | Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon | 14 476 | FGK8b |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon | 14 036 | 253 |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 13 977 | 253 |
| Grunnskole | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 13 338 | 202 |
| Grunnskole | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 12 784 | 202 |
| Grunnskole | Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon | 12 656 | 202 |
| Barnehage | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 11 138 | FGK7 |
| Barnehage | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 10 383 | FGK7 |
Kilde: KOSTRA / SSB tabell 12362. Tall er nominelle 2025-tall — ikke utgiftsbehov-justert. Hover på verdi for kilde-detaljer.
Slik styrer kommunen seg selv
Hva sier Markers egne planer?
Tallene over viser hva som faktisk skjer. På styring-siden henter vi det kommunen selv har skrevet — kommuneplan, økonomi- og handlingsplan, årsrapport — og kobler ord til tall.
Les hele styringsanalysen