KIRakkestad har 8583 innbyggere i 2026. Tallet er registrert folketall fra SSB. Økonomibildet bygger på KOSTRA-tall for 2025. Tallene gjelder politisk styring, kontroll og revisjon, administrasjon og eiendomsforvaltning.
De sier ikke noe om driftsresultat, gjeld eller fond. De viser heller ingen utvikling over tid. Bildet er derfor et øyeblikksbilde av utgiftene.
Administrasjon er den største posten i utvalget. Brutto driftsutgifter er 43627 (1000 kr). Det gir 5083 kr per innbygger og 4,8 % av totale utgifter. Netto driftsutgifter er 42861 (1000 kr). Det tilsvarer 4994 kr per innbygger og 6,2 %. Korrigerte brutto driftsutgifter er 43768 (1000 kr). Andelen er da 5,9 %, og beløpet er 5099 kr per innbygger. Lønn, fratrukket sykelønnsrefusjon, er 27428 (1000 kr). Det er 3196 kr per innbygger og 4,9 %. Lønn er den største kostnaden i administrasjonen. Investeringene er 2934 (1000 kr), eller 342 kr per innbygger. Andelen er 5 %.
Politisk styring har brutto driftsutgifter på 4870 (1000 kr). Det er 567 kr per innbygger og 0,5 % av totale utgifter. Korrigert er beløpet 4759 (1000 kr), eller 554 kr per innbygger. Andelen er 0,6 %. Netto driftsutgifter er 4864 (1000 kr), altså 567 kr per innbygger og 0,7 %. Lønn utgjør 4086 (1000 kr). Det er 476 kr per innbygger og 0,7 %.
Kontroll og revisjon har brutto driftsutgifter på 1523 (1000 kr). Det er 177 kr per innbygger og 0,2 %. Korrigert er beløpet 882 (1000 kr), eller 103 kr per innbygger. Andelen er 0,1 %. Netto er 1541 (1000 kr), eller 180 kr per innbygger. Lønn er 779 (1000 kr), eller 91 kr per innbygger. Forskjellen mellom brutto og korrigert er størst her. Kommunestyret bør spørre hva korrigeringen omfatter. Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen utgjør 0,2 % av totale utgifter. Tallene har ingen rangering og ingen sammenligning med andre kommuner. Nivåene kan derfor ikke kalles høye eller lave.
Folketallet står nesten stille i lavvekstbanen. Fra 2026 til 2035 vokser det med 0,9 %. I høyvekstbanen (HHMH) ville veksten vært 7,2 %. Til 2050 faller folketallet fra 8583 til 8512. Samtidig øker antallet innbyggere over 80 år med 54,9 %. Sammensetningen endrer seg mer enn størrelsen. Flere eldre gir økt press på pleie, omsorg og bolig. Færre nye innbyggere gir mindre rom for å dele kostnadene. Kommunen kan ikke regne med at vekst løser utgiftene.
Samfunnsdelen ble vedtatt av kommunestyret 27. januar 2022. Den har tre satsingsområder: Bærekraft, Attraktivitet og Ung i Rakkestad. Arealdelen følger dem opp. Boligbehovet fram mot 2034 er beregnet til opp mot 400 boenheter. Reserven er ca. 150 enheter. Av dem er 50 boenheter i regulerte småhusområder. Ca. 100 er leiligheter i sentrum. Veksten skal ligge i og rundt Rakkestad sentrum, gjennom fortetting. Planen tar inn Kraugerudåsen ved Os skole i stedet for dyrket mark. Det avviker fra utbyggingsgrensen i fylkesplanen Østfold mot 2050. Spredt boligbygging holdes innenfor maksimalt 10 % av nye boliger. Nye områder får gang- og sykkelveg.
Hovedspørsmålet er hvilken bane planen bygger på. Lavvekstbanen gir 0,9 % vekst til 2035. Boligbehovet på opp mot 400 boenheter peker mot mer vekst. Kommunestyret må avklare dette før nye områder åpnes. Avviket fra utbyggingsgrensen bør begrunnes med behov. Administrasjonen koster 5083 kr per innbygger. Uten vekst må kommunen ta tak i den posten selv.
Rakkestad har en vedtatt retning og en tydelig arealstrategi. Taket på 10 % spredt bygging gir korte avstander til tjenester. Ca. 100 leiligheter i sentrum kan gi eldre et alternativ til stor bolig. Med 54,9 % flere over 80 år er det et poeng. Gang- og sykkelveg i nye områder gir barn en tryggere skolevei. Politisk styring og kontroll er små poster. De utgjør 0,5 % og 0,2 % av utgiftene. Folketallet er stabilt på 8583 i dag. Lykkes satsingen på Attraktivitet, kan kommunen nærme seg høyvekstbanen på 7,2 %.