KIHemnes har 4486 innbyggere i 2026. Tallet er registrert hos SSB, ikke framskrevet. Folketallet var uendret fra 2024 til 2026. Tallgrunnlaget for økonomien er smalt.
Det gjelder bare 2025 og dekker styring og administrasjon. Driftsresultat, gjeld og fond mangler. Analysen kan derfor ikke si noe om retningen i økonomien. Den viser hva styringen koster i dag.
Administrasjon er den største posten. Brutto driftsutgifter var 40174 (1000 kr) i 2025. Det gir 8955 kr per innbygger og 5,5 % av totale utgifter. Netto driftsutgifter var 38503 (1000 kr), eller 8583 kr per innbygger. Det utgjør 7,6 % av totale utgifter. Lønn etter sykelønnsrefusjon var 25591 (1000 kr), eller 5705 kr per innbygger. Lønn er dermed mer enn halvparten av utgiftene. Brutto investeringsutgifter var 1189 (1000 kr), eller 265 kr per innbygger.
Kildene rangerer ikke Hemnes mot andre kommuner. Analysen tar derfor ikke med noen rangering. Tallene per funksjon gir likevel et klart bilde. Politisk styring kostet 3509 (1000 kr) brutto i 2025. Det er 782 kr per innbygger og 0,5 % av totale utgifter. Netto var utgiftene 3494 (1000 kr), eller 779 kr per innbygger. Netto utgjør de 0,7 % av totale utgifter. Lønn var 2098 (1000 kr), eller 468 kr per innbygger. Kontroll og revisjon kostet 1252 (1000 kr) brutto. Det er 279 kr per innbygger og 0,2 % av totale utgifter. Netto var utgiftene 1057 (1000 kr), eller 236 kr per innbygger. Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen utgjorde 0,2 % av totale utgifter brutto. Administrasjon er langt større enn politisk styring og kontroll.
Folketallet er 4486 i 2026. Lavbanen viser fall. Fra 2026 til 2035 faller folketallet med 6,7 %. Mot 2050 går det ned til 3719. Samtidig vokser gruppen 80+ med 20,5 % i samme periode. De eldste årsklassene utgjør allerede en betydelig andel. Færre innbyggere skal altså møte et større omsorgsbehov. Skattegrunnlaget får ingen hjelp av vekst. SSBs høyalternativ HHMH gir et annet bilde. Det bygger på høy innvandring og høy fruktbarhet. Da blir folketallet 4567 i 2040. Det er over dagens 4486. Spennet mellom banene er stort. Kommunestyret bør planlegge for begge.
Kommunestyret vedtok arealdelen for 2026–2038 den 10.06.2026. Den erstatter arealdelen fra 2006. Kommunedelplanene for Hemnesberget, Finneidfjord, Bjerka, Korgen og Bleikvasslia oppheves. Planen avsetter tolv nye boligområder, B1–B12. Alle krever detaljregulering. Ti fritidsboligområder, FB1–FB10, tillater 28 nye fritidsboliger. I LS1–LS7 er det åpnet for 24 nye boliger eller fritidsboliger. Her ligger den store spenningen. Planen legger til rette for bygging, mens folketallet faller i lavbanen. Kommunestyret må velge hvilke boligområder som reguleres først. Da unngår kommunen å spre utbyggingen for tynt. Økonomien peker samme vei. Administrasjon koster 8955 kr per innbygger brutto. Kostnader som ikke følger folketallet, fordeles på færre. Før nye bindinger bør kommunestyret få tall for driftsresultat, gjeld og fond.
Hemnes har klare styrker. Forventet levealder er 82,81 år (2024), med uendret trend. Det ligger over landssnittet. Folkehelsebildet er todelt. Grunnlaget her viser bare den sterke siden. Den gjelder levekår over et helt liv, der kommunen ligger godt an. Kommunen har også areal klart til næring. NÆ2 i Vesterlia og Bjurselmoen er på 398,75 dekar. Det er satt av til datasenter eller annen kraftkrevende virksomhet. NÆ1 Bjerkastranda er på 23,636 dekar. Næringsarealene gir kommunen noe å tilby. Ny virksomhet kan trekke folk til bygdene. Høyalternativet på 4567 i 2040 viser hva som er mulig. Ny arealdel gir dessuten ett felles plangrunnlag i stedet for fem delplaner.