Hele kommunen, i ett blikk.

Folkehelsen i Herøy — hovedbildet

Herøy skiller seg ut på ett tall som fortjener oppmerksomhet: forventet levealder er 80,48 år, mot 82,45 på landsbasis. Det er ikke bare under landet — Herøy ligger under medianen i alle sammenlignbare grupper: Nordland (81,99), Nord-Norge (81,6), KOSTRA-gruppe G15 (81,43) og BA-region BA067 (81,71). Med andre ord: naboene og de kommunene Herøy vanligvis måles mot, lever i snitt halvannet til to år lenger. Trenden er flat (+0,4 %), så dette er ikke et blaff — det er et vedvarende mønster. Dette er den viktigste enkeltindikatoren å ta med inn i kommunestyret.

Barnefattigdom er den andre utfordringen. 14,1 % av barna vokser opp i lavinntektshusholdninger, mot 10,2 % i landet. Her er det likevel to lyspunkter: tallet faller (–4,7 %), og Herøy ligger faktisk nær medianen i sin egen KOSTRA-gruppe (13,2 %) og BA-region (13,8 %). Det betyr at nivået i stor grad følger strukturen i sammenlignbare distriktskommuner — men avstanden til landet er reell og handler om barns oppvekstvilkår her og nå.

Uføretrygd blant unge voksne (20–44 år) er derimot en styrke. Herøy ligger på 4,81 %, under samtlige sammenligningsgrupper: landet (5,66 %), Nordland (6,25 %), KOSTRA-gruppen (5,52 %) og BA-regionen (6,05 %). I tillegg faller andelen tydelig (–7,7 %). Dette er verdt å løfte fram — noe fungerer i overgangen mellom skole, arbeid og helse for yngre voksne.

Der vi mangler tall

To viktige indikatorer kan ikke leses ut av dette grunnlaget:

• Fullført videregående innen 5 år: data mangler (undertrykt av personvernhensyn, trolig små kull). Landssnittet er 82 %, mens sammenlignbare distriktskommuner i BA-regionen ligger vesentlig lavere (68,5 %). Uten Herøy-tallet kan vi ikke si hvor kommunen står — men gjennomføring henger tett sammen med både barnefattigdom og senere levekår, så dette hullet bør fylles.
• Psykiske plager blant ungdom: data mangler for nyeste år. Det eneste tallet vi har er fra 2016 (9,64 %, den gang under landssnittet), og det er for gammelt til å styre etter i 2026.

3–5 spørsmål til kommunestyret

1. Hvorfor lever folk i Herøy kortere? Levealderen ligger under alle sammenlignbare kommuner. Er dette drevet av levevaner, tilgang til helsetjenester, yrkesskade/næringsstruktur, eller noe annet? Dette bør kommunen forsøke å bryte ned.
2. Hva gjør vi med barnefattigdommen? Andelen faller, men er fortsatt langt over landet. Hvilke tiltak virker allerede, og treffer de bredt nok?
3. Kan vi lære av vår egen suksess på uføretrygd? Unge voksne står sterkere her enn i nabokommunene. Hva gjøres riktig — og kan det overføres til andre områder?
4. Vi styrer i blinde på to felt. Kommunen mangler ferske tall på både VGS-gjennomføring og ungdoms psykiske helse. Bør Herøy skaffe eget datagrunnlag (f.eks. gjennom Ungdata) for å kunne handle?
5. Henger tallene sammen? Kort levealder, barnefattigdom over snittet og ukjent gjennomføring peker mot en levekårskjede. En samlet folkehelsestrategi er mer treffsikker enn løsrevne tiltak.

De nærmeste naboene

Grunnlaget her inneholder ikke folkehelse-indikatorer for nabokommunene, så kommentarene er begrenset til hva vi vet — sammenligningstall per nabo: data mangler.

• Alstahaug er regionsenteret (Sandnessjøen) tettest på Herøy, og er trolig den viktigste å sammenligne seg med på tjenestetilgang og arbeidsmarked. Uten indikatortall kan vi ikke tallfeste forskjellen her.
• Dønna er en nær øykommune i samme BA-region (BA067) og KOSTRA-gruppe, og møter i utgangspunktet mange av de samme distriktsutfordringene som Herøy.
• Vega ligger også i samme region og deler småkommune-strukturen; verdenarvstatusen gir egne muligheter innen næring og folkehelse, men egne tall foreligger ikke i dette grunnlaget.

Den fjerde naboen som er registrert, Træna, ligger lengst ut mot havet og er ikke tatt med blant de tre nærmeste. For alle fire gjelder at et felles regionalt folkehelsebilde for BA067 vil gi Herøy et bedre sammenligningsgrunnlag enn landssnittet alene.