Kommune-baseline · KOSTRA og SSB
Bindal kommune
Tall fra SSB og KOSTRA, oppdatert daglig. Nordland · KOSTRA-gruppe G05. Kommunenr 1811.
Folkehelse · FHI-modellen
Folkehelse i Bindal
5 hero-indikatorer med tidsserie, sammenlignet med landet, fylke, KOSTRA-gruppe, BA-region og helseregion.
AI-syntese · Folkehelse
Folkehelse i Bindal
⚠ AI-generert tolkning av offentlige FHI-tall. Ikke autoritativ faguttalelse. Tall validert mot Folkehelse-databasen.
Generert: 22.05.2026
# Folkehelse i Bindal — en kort status for kommunestyret
## Hvordan står det til?
Bindal har en forventet levealder på **81,6 år** (2024). Det er litt under landssnittet på 82,2 år, og også noe lavere enn medianen for Nordland (82,0) og KOSTRA-gruppe 5 (82,1). Forskjellen er ikke dramatisk, men den plasserer Bindal i den nedre halvdelen — både nasjonalt og blant sammenlignbare småkommuner.
Det som bør bekymre kommunestyret mer, er utviklingen i **uføretrygd blant unge voksne (18–44 år)**. Bindal ligger på **9,1 %**, mot 7,3 % nasjonalt og 7,5 % i KOSTRA-gruppe 5. Trenden er tydelig negativ: en økning på **46 %** over måleperioden. Det betyr at en stadig større andel av den yngre arbeidsstyrken står utenfor arbeidslivet. For en liten kommune med begrenset arbeidskraft er dette alvorlig.
For flere andre nøkkelindikatorer — **barn i lavinntektshusholdninger**, **frafall i videregående skole** og **psykiske plager blant ungdom** — mangler vi dessverre data for Bindal. Ungdomshelse-tallene er markert som «supressed» (undertrykket), noe som vanligvis skyldes at kommunen er for liten til at tallene kan publiseres uten fare for personidentifisering. Det er i seg selv en utfordring: uten tall er det vanskeligere å styre.
## Fem ting kommunestyret bør diskutere
**1. Ung uførhet krever tidlig innsats.**
9,1 % uføretrygd i aldersgruppen 18–44 er høyt. Hva ligger bak? Er det psykisk helse, muskel- og skjelettplager, eller manglende tilpassede arbeidsplasser? Kommunen bør kartlegge årsakene lokalt og vurdere om NAV-samarbeidet gir tilstrekkelig oppfølging av unge som faller ut.
**2. Datahull gjør det vanskelig å prioritere.**
Når barnefattigdom, frafall og ungdomshelse alle mangler tallgrunnlag, styrer kommunen delvis i blinde. Kommunestyret bør etterspørre supplerende data — for eksempel fra skolehelsetjenesten, oppvekstprofilen fra FHI, eller egne kartlegginger — og eventuelt samarbeide med nabokommuner om felles undersøkelser som gir store nok utvalg.
**3. Levealder under snittet — hva driver det?**
Et halvt år kortere forventet levealder enn landssnittet kan virke lite, men reflekterer gjerne sammensatte utfordringer over tid: levevaner, tilgang på helsetjenester, sosioøkonomiske forhold. Det er verdt å se på om tilbudet innen forebygging (fysisk aktivitet, kosthold, røykeslutt) er tilpasset befolkningens behov.
**4. Rekruttering og arbeidsmarked.**
Med stigende ung uførhet og en liten arbeidsstyrke bør kommunen vurdere tiltak som gjør det lettere for folk med delvis arbeidsevne å stå i jobb — tilrettelagte stillinger, samarbeid med lokalt næringsliv, og oppfølgingstjenester som faktisk er tilgjengelige i kommunen, ikke bare i Brønnøysund.
**5. Interkommunalt samarbeid om forebygging.**
Bindal er for liten til å løse alt alene. Systematisk samarbeid med nabokommunene om psykologtjenester, ungdomsarbeid og folkehelsetiltak kan gi bedre tilbud uten at kostnadene blir uoverkommelige.
## Et blikk på naboene
- **Brønnøy** (1813) er regionsenteret og har et bredere tjenestetilbud. Bindal bør følge med på om Brønnøys folkehelseprofil viser andre mønstre — særlig i ung uførhet — og vurdere om samarbeid kan styrke begge parter.
- **Sømna** (1812) er en sammenlignbar småkommune. Hvordan ligger Sømna an på de samme indikatorene? En direkte sammenligning kan gi nyttige læringspunkter.
- **Grane** (1825) deler mange av de samme strukturelle utfordringene: lite befolkningsgrunnlag, avstand til spesialisthelsetjeneste, og sårbarhet for at enkeltpersoner faller utenfor. Felles innsats på folkehelseområdet gir mening.
---
*Merk: Tallene er hentet fra FHIs folkehelseprofiler og kommunehelsa statistikkbank, sist oppdatert 2024/2025. Der data mangler, er det oppgitt eksplisitt. Analysen er ment som grunnlag for politisk diskusjon, ikke som en uttømmende vurdering.*
Befolkning
Demografi og struktur
Oppvekst
Barn, ungdom, utdanning
Levekår
Inntekt, arbeid, bolig
Helse
Sykdom, levevaner, tjenester
Miljø
Fysisk miljø og naturressurser
AI-innsikter er låst
Vil du se AI-syntetiserte innsikter for Bindal?
Follo-kommunene har AI-svar på 50 standardspørsmål åpent tilgjengelig. Bindal kan aktivere samme tjeneste — alle tall verifisert mot SSB og KOSTRA, kildeforankret, oppdatert nattlig.
Be om aktivering for Bindal →Bindal mot 2040
Nordland · Demografisk framskriving
Lav (LLML) = lav fertilitet, levetid, innenlandsk flytting og innvandring. Høy (HHMH) = motsatt. Hoved (MMMM) er SSBs «mest sannsynlige» bane, men pendlerkommuner og storbyer har historisk vokst nærmere HHMH. AI-teksten under tar høyde for lokal kontekst.
Bindal har i dag et befolkningstall som SSB-framskrivingene indikerer vil falle gjennom de neste femten årene, med et spenn i 2040 fra 1 188 (LLML) via 1 277 (MMMM) til 1 360 (HHMH) innbyggere. Aldringen er tydelig i alle tre alternativer: gruppen 80 år og eldre vokser fra rundt 154–164 i 2030 til 176–205 i 2040, mens barn i skolealder (6–15 år) synker fra 141–147 til 85–130 i samme periode. Fordi Bindal ligger i et distrikt preget av historisk fraflytting og lav fødselsrate, er det grunn til å anta at den faktiske utviklingen kan havne nærmere lavalternativet (LLML) enn hovedalternativet, med mindre lokale vekstdrivere som større næringsaktivitet eller hytteutbygging endrer bildet. NOU 2020:15 (Det handler om satisfacere) peker på at små distriktskommuner med aldrende befolkning kan stå overfor kapasitetsutfordringer i helse- og omsorgstjenestene, noe som er særlig relevant når 80+-gruppen kan utgjøre opp mot 15 prosent av totalbefolkningen i 2040. Framskrivingene er imidlertid nettopp framskrivinger, ikke prediksjoner, og lokale grep kan påvirke hvilken bane kommunen faktisk følger.
Kilde: SSB framskriving 14288 (LLML/MMMM/HHMH).
Modell og metadata
Generert av Claude Opus 4.7 (Bedrock EU, Frankfurt) basert på 72 SSB-prognose-rader (LLML/MMMM/HHMH) + 0 forskningschunks + lokal kontekst. SSB tabell 14288. Fremtidsbilde, ikke prediksjon.
Bindal
Tre nøkkeltall mot anbefalt nivå
Vis underliggende tall (i 1000 kr)
| Brutto driftsinntekter | 258 603 |
| Netto driftsresultat | −6 642 |
| Langsiktig gjeld ekskl. pensjon | 181 999 |
| Disposisjonsfond | 126 178 |
Kilde: SSB tabell 12364. Anbefalingstersklene stammer fra Teknisk beregningsutvalg og kommunelovens krav om finansielle handlingsregler.
Sentralitet (SSB klassifikasjon 128) måler nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Klasse 1 = Oslo-regionen, klasse 6 = mest perifert distrikt. Faglig analyse (Agenda Kaupang 2025) viser at sentralitet forklarer ~30% av variasjonen i kommunal styring — mer enn kommunestørrelse og inntekt.
Tjenester etter utgift
Topp 10 tjenester etter netto driftsutgift per innbygger
Klikk en stolpe for detaljer · hover for tooltip
Kilde: KOSTRA / SSB tabell 12362. Nominelle 2025-tall, ikke utgiftsbehov-justert. Bruk peer-sammenligning under for kontekst.
Sammenligning med andre kommuner
Årgang 2025Hvordan Bindal ligger på topp-tjenester (netto driftsutgift per innbygger) sammenliknet med peer-grupper. Avvik er beregnet mot medianen i hver gruppe.
| Tjenesteområde | Bindal | KOSTRA-gruppe(G05) | ASSS-10 | Fylke(Nordland) | Norge |
|---|---|---|---|---|---|
| Administrasjon, kommunefunksjon FGK1b | 14 558 | 11 854+23% | 5 113+185% | 9 663+51% | 6 874+112% |
| Administrasjonfunksjon 120 | 13 293 | 10 247+30% | 3 822+248% | 8 983+48% | 5 794+129% |
| Barnehagefunksjon FGK7 | 10 509 | 9 065+16% | 12 847-18% | 10 208+3% | 10 871-3% |
| Eiendomsforvaltning, kommunefunksjon FGK6a | 10 290 | 9 543+8% | 7 112+45% | 7 926+30% | 7 684+34% |
| Diagnose, behandling, habilitering og rehabiliteringfunksjon 241 | 7 540 | 6 096+24% | 3 041+148% | 5 321+42% | 4 380+72% |
| Amortisering av tidligere års premieavvikfunksjon 171 | 4 732 | 2 992+58% | 2 438+94% | 3 014+57% | 2 548+86% |
| Brann- og ulykkesvernfunksjon FGK17 | 1 908 | 1 897+1% | 926+106% | 1 494+28% | 1 455+31% |
| Beredskap mot branner og andre ulykkerfunksjon 339 | 1 907 | 1 843+4% | 838+128% | 1 418+35% | 1 380+38% |
Avvik beregnet mot peer-gruppens median (mer robust enn snitt). Tall er utgiftskorrigert 2025-kroner i NOK. Kilde: KOSTRA/SSB tabell 12362 + KMD Grønt hefte 2025 Tabell A-K (Prop. 1 S 2024-2025).
Samfunnsindikatorer
Demografi, økonomi og sysselsetting fra SSB — kontekst for kommunens tjenestebehov og rammebetingelser. Avvik mot Norge-median i kursiv.
Areal og tetthet
Areal (km²)
1 192km²
Norge-median: 580 km²+106%
Årgang 2025 · SSB 11342
Befolkningstetthet
1pers/km²
Norge-median: 10 pers/km²-90%
Årgang 2025 · SSB 11342
Sysselsetting
Sysselsatte i undervisning
46personer
Norge-median: 248 personer-81%
Årgang 2025 · SSB 11617
Sysselsatte i helse- og sosialtjenester
146personer
Norge-median: 507 personer-71%
Årgang 2025 · SSB 11617
KOSTRA-nøkkeltall
Årgang 2025Viser 20 av 305 tjenesteområder · sortert høyest til lavest
| Tjenesteområde | Måleart | Verdi | Funksjon |
|---|---|---|---|
| Helse- og omsorg | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 81 048 | FGK9 |
| Helse- og omsorg | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 80 033 | FGK9 |
| Helse- og omsorg | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 66 993 | FGK9 |
| Helse- og omsorg | Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon | 66 684 | FGK9 |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 28 747 | 253 |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 28 692 | 253 |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon | 25 398 | 253 |
| Grunnskole | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 24 470 | FGK8b |
| Helse- og omsorgstjenester i institusjon | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 24 237 | 253 |
| Administrasjon, kommune | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 23 710 | FGK1b |
| Grunnskole | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 23 619 | FGK8b |
| Grunnskole | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 21 617 | FGK8b |
| Administrasjon | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 21 614 | 120 |
| Administrasjon, kommune | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 21 424 | FGK1b |
| Administrasjon, kommune | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 20 409 | FGK1b |
| Hjemmetjenester - personellbase knyttet til bofellesskap/samlokaliserte omsorgsboliger | Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 19 541 | 257 |
| Hjemmetjenester - personellbase knyttet til bofellesskap/samlokaliserte omsorgsboliger | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 19 533 | 257 |
| Administrasjon | Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 19 328 | 120 |
| Hjemmetjenester - personellbase knyttet til bofellesskap/samlokaliserte omsorgsboliger | Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon | 19 048 | 257 |
| Administrasjon | Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde | 18 636 | 120 |
Kilde: KOSTRA / SSB tabell 12362. Tall er nominelle 2025-tall — ikke utgiftsbehov-justert. Hover på verdi for kilde-detaljer.
Slik styrer kommunen seg selv
Hva sier Bindals egne planer?
Tallene over viser hva som faktisk skjer. På styring-siden henter vi det kommunen selv har skrevet — kommuneplan, økonomi- og handlingsplan, årsrapport — og kobler ord til tall.
Les hele styringsanalysen