2024
Vis region

Kommune-baseline · KOSTRA og SSB

Bindal kommune

Tall fra SSB og KOSTRA, oppdatert daglig. Nordland · KOSTRA-gruppe G05. Kommunenr 1811.

Folkehelse · FHI-modellen

Folkehelse i Bindal

5 hero-indikatorer med tidsserie, sammenlignet med landet, fylke, KOSTRA-gruppe, BA-region og helseregion.

PDF-eksport

AI-syntese · Folkehelse

Folkehelse i Bindal

⚠ AI-generert tolkning av offentlige FHI-tall. Ikke autoritativ faguttalelse. Tall validert mot Folkehelse-databasen.

Generert: 22.05.2026

# Folkehelse i Bindal — en kort status for kommunestyret

 

## Hvordan står det til?

 

Bindal har en forventet levealder på **81,6 år** (2024). Det er litt under landssnittet på 82,2 år, og også noe lavere enn medianen for Nordland (82,0) og KOSTRA-gruppe 5 (82,1). Forskjellen er ikke dramatisk, men den plasserer Bindal i den nedre halvdelen — både nasjonalt og blant sammenlignbare småkommuner.

 

Det som bør bekymre kommunestyret mer, er utviklingen i **uføretrygd blant unge voksne (18–44 år)**. Bindal ligger på **9,1 %**, mot 7,3 % nasjonalt og 7,5 % i KOSTRA-gruppe 5. Trenden er tydelig negativ: en økning på **46 %** over måleperioden. Det betyr at en stadig større andel av den yngre arbeidsstyrken står utenfor arbeidslivet. For en liten kommune med begrenset arbeidskraft er dette alvorlig.

 

For flere andre nøkkelindikatorer — **barn i lavinntektshusholdninger**, **frafall i videregående skole** og **psykiske plager blant ungdom** — mangler vi dessverre data for Bindal. Ungdomshelse-tallene er markert som «supressed» (undertrykket), noe som vanligvis skyldes at kommunen er for liten til at tallene kan publiseres uten fare for personidentifisering. Det er i seg selv en utfordring: uten tall er det vanskeligere å styre.

 

## Fem ting kommunestyret bør diskutere

 

**1. Ung uførhet krever tidlig innsats.**

9,1 % uføretrygd i aldersgruppen 18–44 er høyt. Hva ligger bak? Er det psykisk helse, muskel- og skjelettplager, eller manglende tilpassede arbeidsplasser? Kommunen bør kartlegge årsakene lokalt og vurdere om NAV-samarbeidet gir tilstrekkelig oppfølging av unge som faller ut.

 

**2. Datahull gjør det vanskelig å prioritere.**

Når barnefattigdom, frafall og ungdomshelse alle mangler tallgrunnlag, styrer kommunen delvis i blinde. Kommunestyret bør etterspørre supplerende data — for eksempel fra skolehelsetjenesten, oppvekstprofilen fra FHI, eller egne kartlegginger — og eventuelt samarbeide med nabokommuner om felles undersøkelser som gir store nok utvalg.

 

**3. Levealder under snittet — hva driver det?**

Et halvt år kortere forventet levealder enn landssnittet kan virke lite, men reflekterer gjerne sammensatte utfordringer over tid: levevaner, tilgang på helsetjenester, sosioøkonomiske forhold. Det er verdt å se på om tilbudet innen forebygging (fysisk aktivitet, kosthold, røykeslutt) er tilpasset befolkningens behov.

 

**4. Rekruttering og arbeidsmarked.**

Med stigende ung uførhet og en liten arbeidsstyrke bør kommunen vurdere tiltak som gjør det lettere for folk med delvis arbeidsevne å stå i jobb — tilrettelagte stillinger, samarbeid med lokalt næringsliv, og oppfølgingstjenester som faktisk er tilgjengelige i kommunen, ikke bare i Brønnøysund.

 

**5. Interkommunalt samarbeid om forebygging.**

Bindal er for liten til å løse alt alene. Systematisk samarbeid med nabokommunene om psykologtjenester, ungdomsarbeid og folkehelsetiltak kan gi bedre tilbud uten at kostnadene blir uoverkommelige.

 

## Et blikk på naboene

 

- **Brønnøy** (1813) er regionsenteret og har et bredere tjenestetilbud. Bindal bør følge med på om Brønnøys folkehelseprofil viser andre mønstre — særlig i ung uførhet — og vurdere om samarbeid kan styrke begge parter.

- **Sømna** (1812) er en sammenlignbar småkommune. Hvordan ligger Sømna an på de samme indikatorene? En direkte sammenligning kan gi nyttige læringspunkter.

- **Grane** (1825) deler mange av de samme strukturelle utfordringene: lite befolkningsgrunnlag, avstand til spesialisthelsetjeneste, og sårbarhet for at enkeltpersoner faller utenfor. Felles innsats på folkehelseområdet gir mening.

 

---

 

*Merk: Tallene er hentet fra FHIs folkehelseprofiler og kommunehelsa statistikkbank, sist oppdatert 2024/2025. Der data mangler, er det oppgitt eksplisitt. Analysen er ment som grunnlag for politisk diskusjon, ikke som en uttømmende vurdering.*

AI-innsikter er låst

Vil du se AI-syntetiserte innsikter for Bindal?

Follo-kommunene har AI-svar på 50 standardspørsmål åpent tilgjengelig. Bindal kan aktivere samme tjeneste — alle tall verifisert mot SSB og KOSTRA, kildeforankret, oppdatert nattlig.

Be om aktivering for Bindal
Fremtidsbilde · 2040SSB-prognoseDemografisk synteseAI · Opus 4.7

Bindal mot 2040

Nordland · Demografisk framskriving

Befolkning · SSBs spenn
Tre SSB-alternativer fra tabell 14288 (2024-basisår)
Lav (LLML)Hoved (MMMM)Høy (HHMH)
2030
Lav1 331
Hoved1 362
Høy1 391
SSB-spenn: 60 (4%)
2040
Lav1 188
Hoved1 277
Høy1 360
SSB-spenn: 172 (13%)
2050
Lav1 065
Hoved1 209
Høy1 352
SSB-spenn: 287 (24%)

Lav (LLML) = lav fertilitet, levetid, innenlandsk flytting og innvandring. Høy (HHMH) = motsatt. Hoved (MMMM) er SSBs «mest sannsynlige» bane, men pendlerkommuner og storbyer har historisk vokst nærmere HHMH. AI-teksten under tar høyde for lokal kontekst.

Befolkningsbane mot 2050
Spennet mellom lav og høy framskriving (sky-skygge) vokser med tiden — usikkerheten øker desto lenger frem vi ser.

Bindal har i dag et befolkningstall som SSB-framskrivingene indikerer vil falle gjennom de neste femten årene, med et spenn i 2040 fra 1 188 (LLML) via 1 277 (MMMM) til 1 360 (HHMH) innbyggere. Aldringen er tydelig i alle tre alternativer: gruppen 80 år og eldre vokser fra rundt 154–164 i 2030 til 176–205 i 2040, mens barn i skolealder (6–15 år) synker fra 141–147 til 85–130 i samme periode. Fordi Bindal ligger i et distrikt preget av historisk fraflytting og lav fødselsrate, er det grunn til å anta at den faktiske utviklingen kan havne nærmere lavalternativet (LLML) enn hovedalternativet, med mindre lokale vekstdrivere som større næringsaktivitet eller hytteutbygging endrer bildet. NOU 2020:15 (Det handler om satisfacere) peker på at små distriktskommuner med aldrende befolkning kan stå overfor kapasitetsutfordringer i helse- og omsorgstjenestene, noe som er særlig relevant når 80+-gruppen kan utgjøre opp mot 15 prosent av totalbefolkningen i 2040. Framskrivingene er imidlertid nettopp framskrivinger, ikke prediksjoner, og lokale grep kan påvirke hvilken bane kommunen faktisk følger.

Kilde: SSB framskriving 14288 (LLML/MMMM/HHMH).

Modell og metadata

Generert av Claude Opus 4.7 (Bedrock EU, Frankfurt) basert på 72 SSB-prognose-rader (LLML/MMMM/HHMH) + 0 forskningschunks + lokal kontekst. SSB tabell 14288. Fremtidsbilde, ikke prediksjon.

Finansiell helseRegnskap 2025SSB-tabell 12364 · KOSTRA

Bindal

Tre nøkkeltall mot anbefalt nivå

Oppfyller 2 av 3 anbefalinger
2/ 3
To av tre oppfylt. Generelt god finansiell helse, men ett område trenger oppmerksomhet.
Netto driftsresultat
-2.6%
Anbefalt: ≥ 1,75% · ✗ Ikke oppfylt
Driftsinntekter minus driftsutgifter og finansposter, som andel av brutto driftsinntekter. Vekt 50% i samlet finansiell helse.
Lånegjeld
70%
Anbefalt: ≤ 75% · ✓ Oppfylt
Langsiktig gjeld ekskl. pensjon, som andel av brutto driftsinntekter. Vekt 25%.
Disposisjonsfond
48.8%
Anbefalt: ≥ 10% · ✓ Oppfylt
Fri egenkapital fra tidligere års overskudd, som andel av brutto driftsinntekter. Vekt 25%.
Vis underliggende tall (i 1000 kr)
Brutto driftsinntekter258 603
Netto driftsresultat−6 642
Langsiktig gjeld ekskl. pensjon181 999
Disposisjonsfond126 178

Kilde: SSB tabell 12364. Anbefalingstersklene stammer fra Teknisk beregningsutvalg og kommunelovens krav om finansielle handlingsregler.

Strukturell kontekst · SSB sentralitet 2020
6/ 6Mest perifer (distrikt)

Sentralitet (SSB klassifikasjon 128) måler nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Klasse 1 = Oslo-regionen, klasse 6 = mest perifert distrikt. Faglig analyse (Agenda Kaupang 2025) viser at sentralitet forklarer ~30% av variasjonen i kommunal styring — mer enn kommunestørrelse og inntekt.

Tjenester etter utgift

Topp 10 tjenester etter netto driftsutgift per innbygger

Klikk en stolpe for detaljer · hover for tooltip

Kilde: KOSTRA / SSB tabell 12362. Nominelle 2025-tall, ikke utgiftsbehov-justert. Bruk peer-sammenligning under for kontekst.

Sammenligning med andre kommuner

Årgang 2025

Hvordan Bindal ligger på topp-tjenester (netto driftsutgift per innbygger) sammenliknet med peer-grupper. Avvik er beregnet mot medianen i hver gruppe.

Bindal indeks: 1.402
Utgiftskorrigert modus. Tallene er justert for hver kommunes strukturelle utgiftsbehov (KMD Grønt hefte). Sammenligningen blir mer rettferdig — kommuner med høyere demografisk byrde (flere eldre, spredt bosetting, etc.) blir ikke automatisk «dyre». Peer-medianene beregnes av faktisk utgift delt på indeks for hver kommune i gruppen, deretter median.
TjenesteområdeBindalKOSTRA-gruppe(G05)ASSS-10Fylke(Nordland)Norge
Administrasjon, kommunefunksjon FGK1b14 55811 854+23%5 113+185%9 663+51%6 874+112%
Administrasjonfunksjon 12013 29310 247+30%3 822+248%8 983+48%5 794+129%
Barnehagefunksjon FGK710 5099 065+16%12 847-18%10 208+3%10 871-3%
Eiendomsforvaltning, kommunefunksjon FGK6a10 2909 543+8%7 112+45%7 926+30%7 684+34%
Diagnose, behandling, habilitering og rehabiliteringfunksjon 2417 5406 096+24%3 041+148%5 321+42%4 380+72%
Amortisering av tidligere års premieavvikfunksjon 1714 7322 992+58%2 438+94%3 014+57%2 548+86%
Brann- og ulykkesvernfunksjon FGK171 9081 897+1%926+106%1 494+28%1 455+31%
Beredskap mot branner og andre ulykkerfunksjon 3391 9071 843+4%838+128%1 418+35%1 380+38%

Avvik beregnet mot peer-gruppens median (mer robust enn snitt). Tall er utgiftskorrigert 2025-kroner i NOK. Kilde: KOSTRA/SSB tabell 12362 + KMD Grønt hefte 2025 Tabell A-K (Prop. 1 S 2024-2025).

Samfunnsindikatorer

Demografi, økonomi og sysselsetting fra SSB — kontekst for kommunens tjenestebehov og rammebetingelser. Avvik mot Norge-median i kursiv.

Areal og tetthet

Areal (km²)

1 192km²

Norge-median: 580 km²+106%

Årgang 2025 · SSB 11342

Befolkningstetthet

1pers/km²

Norge-median: 10 pers/km²-90%

Årgang 2025 · SSB 11342

Sysselsetting

Sysselsatte i undervisning

46personer

Norge-median: 248 personer-81%

Årgang 2025 · SSB 11617

Sysselsatte i helse- og sosialtjenester

146personer

Norge-median: 507 personer-71%

Årgang 2025 · SSB 11617

KOSTRA-nøkkeltall

Årgang 2025

Viser 20 av 305 tjenesteområder · sortert høyest til lavest

TjenesteområdeMåleartVerdiFunksjon
Helse- og omsorgBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde81 048FGK9
Helse- og omsorgKorrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde80 033FGK9
Helse- og omsorgNetto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde66 993FGK9
Helse- og omsorgLønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon66 684FGK9
Helse- og omsorgstjenester i institusjonKorrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde28 747253
Helse- og omsorgstjenester i institusjonBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde28 692253
Helse- og omsorgstjenester i institusjonLønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon25 398253
GrunnskoleBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde24 470FGK8b
Helse- og omsorgstjenester i institusjonNetto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde24 237253
Administrasjon, kommuneBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde23 710FGK1b
GrunnskoleNetto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde23 619FGK8b
GrunnskoleKorrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde21 617FGK8b
AdministrasjonBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde21 614120
Administrasjon, kommuneKorrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde21 424FGK1b
Administrasjon, kommuneNetto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde20 409FGK1b
Hjemmetjenester - personellbase knyttet til bofellesskap/samlokaliserte omsorgsboligerBrutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde19 541257
Hjemmetjenester - personellbase knyttet til bofellesskap/samlokaliserte omsorgsboligerKorrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde19 533257
AdministrasjonKorrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde19 328120
Hjemmetjenester - personellbase knyttet til bofellesskap/samlokaliserte omsorgsboligerLønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon19 048257
AdministrasjonNetto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde18 636120

Kilde: KOSTRA / SSB tabell 12362. Tall er nominelle 2025-tall — ikke utgiftsbehov-justert. Hover på verdi for kilde-detaljer.

Slik styrer kommunen seg selv

Hva sier Bindals egne planer?

Tallene over viser hva som faktisk skjer. På styring-siden henter vi det kommunen selv har skrevet — kommuneplan, økonomi- og handlingsplan, årsrapport — og kobler ord til tall.

Les hele styringsanalysen

Tall fra SSB (PxWebApi v2) og KOSTRA, oppdatert daglig kl 02:00. Alle tall vises med kilde, måleenhet og hentet-dato. Ingen AI-generert påstand uten eksplisitt forskningskilde.