KIHustadvika hadde 13 538 innbyggere i 2026. Tallet er registrert folketall fra SSB. Tallgrunnlaget for 2025 viser utgifter til styring og administrasjon.
Det sier ikke noe om driftsresultat, gjeld eller reserver. Tallene gjelder ett år, så trenden kan ikke leses ut av dem. Administrasjon (funksjon 120) er den største posten i grunnlaget. Brutto driftsutgifter var 54 168 tusen kroner i 2025. Det er 4001 kroner per innbygger. Andelen av totale utgifter var 3,5 %. Korrigerte brutto driftsutgifter var 46 679 tusen kroner. Det er 3448 kroner per innbygger og 3,8 % av utgiftene. Netto driftsutgifter var 50 876 tusen kroner. Det gir 3758 kroner per innbygger og 4,7 %. Lønn etter fratrekk for sykelønnsrefusjon var 35 111 tusen kroner. Det er 2594 kroner per innbygger og 3,9 %. Lønn er dermed hoveddelen av administrasjonen. Investeringsutgiftene var 807 tusen kroner, eller 60 kroner per innbygger. Det er 0,4 % av utgiftene. Forvaltning av eiendom (funksjon 121) utgjorde 0,3 % av brutto driftsutgifter.
Grunnlaget rangerer ikke Hustadvika mot andre kommuner. Ingen rangering med kilde og årstall ligger til grunn. Tallene under viser derfor utgifter, ikke plassering. Politisk styring (funksjon 100) hadde brutto driftsutgifter på 6241 tusen kroner i 2025. Det er 461 kroner per innbygger og 0,4 % av utgiftene. Netto driftsutgifter var 6232 tusen kroner, eller 460 kroner per innbygger. Andelen var 0,6 %. Brutto og netto ligger nesten likt. Det tyder på små inntekter på funksjonen. Korrigerte brutto driftsutgifter var 5443 tusen kroner, eller 402 kroner per innbygger. Lønn utgjorde 4569 tusen kroner. Det er 337 kroner per innbygger og 0,5 %. Kontroll og revisjon (funksjon 110) brukte 1547 tusen kroner brutto. Det er 114 kroner per innbygger og 0,1 % av utgiftene. Korrigert var beløpet 1520 tusen kroner, eller 112 kroner per innbygger. Lønn var 464 tusen kroner, eller 34 kroner per innbygger.
SSB legger samme folketall til grunn for 2026 i alle tre alternativene. I høyalternativet vokser kommunen med 2,9 % fram mot 2035. Alternativet bygger på høy innvandring og høy fruktbarhet. Veksten er liten. Innbyggere på 80 år og eldre øker likevel med 56,7 % i samme periode. Presset kommer dermed fra alderssammensetningen, ikke fra folketallet. Kommunen må bygge ut barnehage- og skolekapasitet. Den må også bygge ut heldøgns omsorg. Begge deler må skje parallelt.
Kommunen må velge rekkefølge, fordi barn, skole og eldreomsorg trenger plass samtidig. Arealdelen til kommuneplanen for 2025–2037 er kommunens eget verktøy. Dokumentet er datert 14.08.2026. Vedtaket i kommunestyret er ikke datert i teksten. Bestemmelsene og plankartet er juridisk bindende. Jordvern står sterkt. Dokumentet setter en nullvisjon for nedbygging av dyrket og dyrkbart areal. Omdisponering krever matjordplan. Det samlede arealet med dyrket og dyrkbar jord skal opprettholdes. Samtidig åpner planen for 42 nye boligtomter i landbruks-, natur- og friluftsområder med spredt boligbygging. Utnyttelsesgraden på boligtomter settes til maks 35 % bebygd areal (BYA). Noen bestemmelser er markert med rødt. De er tatt ut i påvente av departementets behandling av uløste innsigelser. Kommunestyret bør følge saken. Utfallet kan endre rammene for hvor nye boliger kommer. Administrasjonen koster 4001 kroner per innbygger brutto. Når tjenestene vokser, bør kommunestyret følge denne posten nøye.
Folkehelsebildet for 2024 er en styrke. Ifølge folkehelseprofilen peker barnefattigdom, fullført videregående opplæring og uføretrygd i gunstig retning sammenlignet med landet. Det gir et godt utgangspunkt for å møte flere eldre. Veksten på 2,9 % er moderat. Kommunen får tid til å planlegge. Den kan ta tak i økningen på 56,7 % blant de eldste før behovet blir akutt. Styring og kontroll tar liten andel av utgiftene. Politisk styring utgjør 0,4 %, og kontroll og revisjon 0,1 %. Arealdelen gir tydelig retning for veksten. Nullvisjonen for jordvern og kravet om matjordplan setter klare rammer. Kommunen kan bruke rammene til å legge nye boliger der tjenestene allerede finnes.