KIAukra har 3780 innbyggere i 2026. Tallet er registrert av SSB. Det er ikke en framskriving. Folketallet økte med 2,8 % fra 2024 til 2026.
Kommunen vokser altså allerede. Vekst gir flere skattebetalere. Den krever også flere tjenester og mer utbygging.
KOSTRA-radene for 2025 viser utgifter til styring og administrasjon. Politisk styring kostet 4682 (1000 kr). Det er 0,7 % av de totale utgiftene og 1239 kr per innbygger. Netto utgift var 4679 (1000 kr), eller 1238 kr per innbygger. Brutto og netto er nesten like. Området har ingen øremerkede inntekter som avlaster kommunen. Kontroll og revisjon kostet 1568 (1000 kr). Det gir 415 kr per innbygger og 0,2 % av utgiftene. De korrigerte brutto utgiftene er 536 (1000 kr), eller 142 kr per innbygger.
Administrasjon er den største posten i radene. Brutto driftsutgifter var 34738 (1000 kr). Det er 5,1 % av utgiftene og 9190 kr per innbygger. Korrigert brutto er 29319 (1000 kr), eller 5,4 %. Det gir 7756 kr per innbygger. Netto driftsutgifter er 24371 (1000 kr). Det tilsvarer 4,7 % og 6447 kr per innbygger. Lønn fratrukket sykelønnsrefusjon er 22598 (1000 kr). Det er 5,8 % og 5978 kr per innbygger. Investeringer i administrasjon var 322 (1000 kr), eller 85 kr per innbygger. Tallgrunnlaget gjelder bare 2025. Det viser ikke driftsresultat, gjeld eller fond. Én årgang viser ingen trend. Kommunestyret bør be om tall for flere år.
Radene dekker bare styring og administrasjon. Skole, helse og omsorg mangler i dem. Grunnlaget gir ingen rangering mot andre kommuner. Innad i Aukra er bildet tydelig. Administrasjon utgjør 5,1 % av utgiftene. Politisk styring utgjør 0,7 %. Kontroll og revisjon utgjør 0,2 %. Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen utgjør 0,1 %. Tallene bør brukes til å stille spørsmål. Hva koster tjenestene når folketallet stiger? Hvilke områder må vokse først?
Framskrivingene spenner vidt. I høybanen vokser folketallet med 11,3 % fra 2026 til 2035. I lavvekstbanen LLML er veksten 2,3 %. Da står skattegrunnlaget stille. I høybanen er ikke skattegrunnlaget problemet. Der er utfordringen utbygging og investering. Fra 3780 i 2026 peker høybanen mot 4930 innbyggere i 2050.
Eldregruppen vokser mye raskere enn folketallet. I høybanen øker gruppen 80+ med 40,7 % til 2035. I 2026 er 216 innbyggere 80 år eller eldre. Til sammenligning er 2395 i alderen 16–66 år. I høyalternativet HHMH indikerer SSB 4467 innbyggere i 2040. Da er 350 personer 80 år eller eldre. Gruppen 16–66 år teller 2665. Gruppen 6–15 år teller 577 barn. Flere eldre og flere barn gir press i begge ender av tjenestene.
Presset ligger på omsorgsplasser og boliger. HHMH er ytterpunktet i spennet. Kommunestyret må velge hvilken bane planene bygger på. Velger kommunen for lavt, kan omsorgsplassene bli for få. Velger den for høyt, kan den bygge for tidlig. Kommunedirektøren bør legge fram begge banene med kostnader.
Folkehelsetallene viser lang levetid. Likevel går tre av fire indikatorer i feil retning. Alle tre gjelder barn, unge og unge voksne. Disse gruppene vokser videre. 577 barn i alderen 6–15 år i 2040 gjør varsellampene til et budsjettspørsmål.
Kommunen har også en plan for havet. Den interkommunale sjøarealplanen for Aukra og Hustadvika gjelder for 2025–2033. Den setter av areal til akvakultur, fiske, farleder, naturområder og hensynssoner. Planen når ut til en nautisk mil utenfor grunnlinja. Konsekvensutredningen vurderer 29 nye eller endrede forslag. 13 gjelder taredyrking og 10 fiskeoppdrett. 2 gjelder tunikatoppdrett og 2 ankringsområder. 1 gjelder deponiområde og 1 muddring av farled. 3 lokaliteter med stor negativ virkning er tatt ut. 12 med middels negativ virkning er tilrådd med arealjustering. Målet er felles forvaltning og sameksistens mellom havbruk, fiskeri, friluftsliv og turisme.
Aukra har flere styrker. Folketallet vokser, og skattegrunnlaget står ikke stille i høybanen. Levetiden er lang. Sjøarealplanen gir forutsigbare rammer sammen med nabokommunen. Utgiftene til styring og administrasjon er oversiktlige, med 0,7 % til politisk styring og 5,1 % til administrasjon. Mulighetene ligger i tidlig planlegging. Kommunen kan bygge omsorgsplasser og boliger i takt med veksten. Den kan også ta tak i ungdomshelsen før gruppene blir større. Kommunestyret kan kreve flerårige tall og tydelige valg mellom banene.