KIDet økonomiske grunnlaget for Sandnes gjelder regnskapsåret 2025. Det dekker politisk styring, kontroll og revisjon og administrasjon. Tallene viser nivået for ett år.
De viser ikke utviklingen over tid. Driftsresultat, gjeld og fond er ikke med. Administrasjonen er den tyngste posten. Brutto driftsutgifter var 338 589 tusen kroner. Det tilsvarer 3947 kroner per innbygger. Lønn utgjorde 235 284 tusen kroner av beløpet. Netto driftsutgifter var 312 195 tusen kroner. Administrasjonen har altså noen egne inntekter. Politisk styring kostet 33 368 tusen kroner brutto. Det er 389 kroner per innbygger. Netto lå på 388 kroner per innbygger. Området har nesten ingen egne inntekter. Kontroll og revisjon kostet 7177 tusen kroner brutto. Av dette var 7147 tusen kroner lønn. Netto ble det 70 kroner per innbygger. Administrasjonen investerte for 5675 tusen kroner i 2025. Politisk styring investerte for 330 tusen kroner.
Grunnlaget gir ingen rangering av tjenesteområdene mot andre kommuner. Det mangler også tall for kommunegruppe og landssnitt. Her omtales derfor fordelingen mellom de tre områdene. Administrasjonen står for 3,7 prosent av brutto utgifter. Målt netto er andelen 4,6 prosent. Politisk styring står for 0,4 prosent. Kontroll og revisjon står for 0,1 prosent. Skole, barnehage, helse og omsorg er ikke med. Det meste av budsjettet ligger dermed utenfor disse tallene. Kommunestyret bør be om tall for de store tjenestene. Da kan Sandnes måles mot sammenlignbare kommuner. Uten slike tall finnes det ikke grunnlag for rangering.
Befolkningen i Sandnes vokser. Kommunen har 85 785 innbyggere i 2026. Folketallet økte 2,5 prosent fra 2024 til 2026. Ved inngangen til 2023 hadde kommunen 82 548 innbyggere. Statistisk sentralbyrås høyalternativ viser fortsatt vekst. Fra 2026 til 2035 øker folketallet 9,2 prosent. I 2040 kan kommunen ha 98 023 innbyggere. Det er 14,3 prosent flere enn i 2026. I 2050 kan tallet nå 106 530. Lavalternativet gir et helt annet bilde. Der vokser folketallet bare 1,4 prosent mot 2035. Fra 2025 til 2035 øker likevel antallet over 80 år. Økningen er 45,8 prosent. Forventet levealder er 82,8 år. Landssnittet er 82,4 år. Det gir flere år med omsorgsbehov. Arbeidsstyrken og skattegrunnlaget står samtidig nesten stille. De to banene gir altså ulike problemer. Høy vekst krever utbygging i takt med folketallet. Lav vekst gjør eldreomsorgen tyngre å finansiere.
Kommuneplanen for 2023–2038 har tre hovedmål og 13 strategier. Ni av FNs bærekraftsmål får særlig oppmerksomhet. Hovedgrepet er en kompakt og tett by. Veksten skal komme i sentrum og i lokalsentrene. Knutepunktene langs jernbanen og Bussveien prioriteres også. Fortetting og omforming går foran nye boligfelt. Vatne og Auestad er ført tilbake til landbruks-, natur- og friluftsformål. Boligreserven er anslått til 12 000 boliger. Behovet i planperioden er anslått til 8 000 boliger. Den største utfordringen er usikkerheten om vekstbanen. Planene bør derfor tåle både høy og lav vekst. Skoler og omsorgsplasser bør bygges ut i etapper. Hver etappe kan da justeres etter faktisk folketall. Administrasjonen bør vokse saktere enn folketallet. Da faller kostnaden per innbygger over tid. Kommunestyret bør følge administrasjonskostnaden per innbygger hvert år.
Sandnes har flere klare styrker. Folkehelsen er god på nesten alle hovedindikatorene. Levealderen ligger over landssnittet. Et godt snitt kan likevel skjule svake punkter. Kommunen bør lete etter områder der den taper terreng. Sammenligningen bør gjøres mot lignende kommuner. Boligreserven er større enn det anslåtte behovet. Det gir rom til å styre veksten mot knutepunktene. Da kan kollektivtrafikk, skoler og tjenester planlegges samlet. I høyalternativet gir folkeveksten et større skattegrunnlag. Flere i arbeid kan bære mer av omsorgen. Den største muligheten er å koble arealplan og tjenesteplaner. Nye boliger, skoler og omsorgsplasser kan da vedtas samlet.