KIStavanger har god orden i driften. Netto driftsresultat viser hva som blir igjen etter driften. For Stavanger er det 2,9 % av brutto driftsinntekter.
Det tekniske beregningsutvalget anbefaler 1,75 %. Kommunen ligger altså over anbefalingen. Det gir et visst økonomisk handlingsrom. Regnskapstallene i grunnlaget gjelder bare 2025. De viser derfor ingen utvikling over tid. Politisk styring kostet 67519 tusen kroner brutto. Det tilsvarer 445 kroner per innbygger. Netto var 66590 tusen kroner, 439 kroner per innbygger. Forskjellen mellom brutto og netto er liten. Funksjonen har altså små egne inntekter. Av de tre områdene i grunnlaget er administrasjonen tyngst. Brutto driftsutgifter var 699246 tusen kroner. Det er 4610 kroner per innbygger. Lønn utgjorde 452233 tusen kroner av dette. Administrasjonen investerte i tillegg for 12858 tusen kroner.
Grunnlaget dekker tre tjenesteområder fra KOSTRA, kommunenes rapportering til staten. Det er politisk styring, kontroll og revisjon og administrasjon. Grunnlaget har ingen tall for andre kommuner. Det har heller ingen publisert rangering. En rangering av Stavanger lar seg derfor ikke gjøre. Tallene fungerer i stedet som et eget målepunkt. Politisk styring tar 0,4 % av de totale utgiftene. Kontroll og revisjon tar 0,1 %. Administrasjon tar 4,1 % brutto og 4,9 % netto. Kontroll og revisjon kostet 12352 tusen kroner brutto. Det er 81 kroner per innbygger. Netto lå på 10376 tusen kroner, eller 68 kroner. For administrasjonen finnes også korrigerte tall. De viser 689162 tusen kroner. Det er 4544 kroner per innbygger. Da er andelen av totale utgifter 5 %. Kommunestyret bør be om de samme tallene for sammenlignbare kommuner. Først da kan nivået vurderes.
Stavanger hadde 151669 innbyggere i 2026. Tallet er registrert av SSB. Veksten videre er usikker. SSB regner med tre alternativer. I høyalternativet øker folketallet 10,5 % fram til 2035. I lavalternativet er veksten bare 0,9 %. Høyalternativet gir 189967 innbyggere i 2050. Aldringen er det tydeligste presset. Gruppen 80 år og eldre vokser raskest. I høyalternativet øker den 55,6 % fram til 2035. Den økningen treffer hjemmetjenester, omsorgsboliger og sykehjem. Samtidig trenger tilflyttere boliger og skoler. Presset kommer fra flere kanter samtidig.
Hovedutfordringen er rekkefølge og tempo. Omsorgsplasser, skoler og boliger må bygges samtidig. De kan ikke komme etter tur. Spennet mellom 10,5 % og 0,9 % vekst er stort. Kommunen bør derfor bygge i trinn. Hvert trinn settes i gang når veksten faktisk kommer. Da unngår kommunen tomme bygg ved lav vekst. Arealplanen gir retningen. Kommunestyret vedtok arealdelen 19. juni 2023. Planen ble justert etter bystyrets vedtak 22.4.2024. Departementet fattet vedtak 7.6.2024 og 28.6.2024. Planen gjelder hele kommunen etter sammenslåingen 1.1.2020. Da ble Rennesøy og Finnøy en del av Stavanger. Arealstrategien har åtte punkter. Byen skal bygges innenfra og ut. Gjennomføringsområdene i bysone A og B kommer først. Landbruksjord og naturverdier skal skjermes. Gående har høyest prioritet i transportsystemet. Nye boliger skal være minst 40 kvadratmeter bruksareal. Minst 40 % skal være større enn 80 kvadratmeter. Kravet gir en fast andel større boliger. Administrasjonen fortjener også politisk oppmerksomhet. Den koster 4610 kroner per innbygger brutto. Kommunestyret kan spørre hva summen gir tilbake.
Stavanger har flere styrker å bygge på. Driftsresultatet ligger over anbefalt nivå. Overskuddet kan settes av til egenkapital før byggeperioden. Da kan kommunen låne mindre når omsorgsbyggene kommer. Folkehelsen er god på de fleste indikatorene kommunen har tall for. Men godt er ikke det samme som best i klassen. Kommunestyret bør derfor følge indikatorene over tid. Arealstrategien er også en styrke. Fortetting kan bruke veier, skoler og ledninger som allerede finnes. Det kan dempe investeringsbehovet. Jordvernet og vernet av naturverdier ligger fast i planen. Nøkkelen er å bygge i takt med veksten. Da kan kommunen møte flere innbyggere og mange flere eldre.