Folkehelsen i Oslo: Status og utfordringer

Hovedbildet

Oslo ligger nær eller bedre enn landsnittet på fire av fem hovedindikatorer, men skiller seg negativt ut på én: barnefattigdom. Fordi Oslo er egen fylkeskommune og eneste kommune i sin KOSTRA-gruppe og BA-region, gir sammenligning med disse gruppene ingen mening (n=1). De mest relevante sammenligningene er derfor landet som helhet og ASSS-nettverket – de tolv største kommunene i landet.

Forventet levealder er 82,55 år (2024), så vidt over landsnittet på 82,45 og godt over medianen for Helseregion Sør-Øst (81,94). Blant de tolv ASSS-kommunene ligger Oslo derimot litt under medianen (82,7). Trenden er stabil.

Barn i lavinntektshusholdninger er den klart svakeste indikatoren: 13,2 prosent mot 10,2 på landsbasis. Medianen blant ASSS-kommunene er 9 prosent – Oslo ligger altså markant over de andre storbyene, ikke bare over landet. Det positive er at trenden går riktig vei, med en nedgang på 4,3 prosent.

Psykiske plager blant ungdom var 14,26 prosent i 2023, like under landsnittet (14,69), og trenden er tydelig nedadgående (−15,2 prosent). For 2025-målingen mangler data for Oslo.

Uføretrygd blant unge voksne (20–44 år) er 2,21 prosent – under halvparten av landsnittet på 4,54 og langt under medianen i Helseregion Sør-Øst (6,14). Også blant ASSS-kommunene (median 3,39) ligger Oslo klart lavest. Dette er byens sterkeste indikator.

Fullført videregående innen 5 år er 84,8 prosent, over både landsnittet (82) og ASSS-medianen (84,08). Trenden er stabil.

Utfordringer kommunestyret bør diskutere

1. Barnefattigdom er Oslos folkehelseutfordring nummer én. Med 13,2 prosent ligger Oslo 3 prosentpoeng over landet og over 4 prosentpoeng over medianen blant sammenlignbare storbyer. Lavinntekt i barndommen henger sammen med dårligere helse gjennom hele livet. Nedgangen på 4,3 prosent viser at utviklingen kan påvirkes – spørsmålet til kommunestyret er hvilke virkemidler (bolig, arbeid, fritidstilbud, bydelsrettede tiltak) som skal forsterkes for å holde tempoet oppe.

2. Levealderen er god mot landet, men ikke mot storbyene. Oslo ligger under ASSS-medianen på 82,7 år. Bak et bysnitt skjuler det seg erfaringsmessig store geografiske forskjeller, men data på bydelsnivå mangler i dette grunnlaget. Kommunestyret bør etterspørre nedbrutte tall før man konkluderer om utjevningstiltak.

3. Hold på den positive utviklingen i ungdoms psykiske helse. En nedgang på 15,2 prosent i psykiske plager er et betydelig positivt signal, men 2025-data for Oslo mangler i grunnlaget. Kommunestyret bør sikre at måling videreføres, slik at man vet om forbedringen holder seg.

4. Lav uføreandel blant unge – et fortrinn å forvalte. Med 2,21 prosent mot 4,54 nasjonalt har Oslo landets kanskje viktigste buffer mot fremtidig utenforskap. Samtidig kan tallet delvis speile at unge i vanskelige livssituasjoner er i andre ordninger enn uføretrygd. Verdt å be om et utdypet bilde av utenforskap blant unge voksne samlet sett.

5. Gjennomføring i videregående kan løftes videre. 84,8 prosent er bra, men trenden er flat. Gitt sammenhengen mellom fullført skole og senere helse, arbeid og inntekt, er dette et av de mest treffsikre forebyggende områdene kommunen rår over – og det henger direkte sammen med utfordring 1.

Kontekstdata inneholder ingen forskningssitater, så referanser til NOU-er eller lignende er utelatt.

Nabokommunene

Lørenskog ligger i Akershus, øst for Oslo, og er en av kommunene i hovedstadens bo- og arbeidsmarked. Tallgrunnlaget her inneholder ingen indikatorverdier for Lørenskog – data mangler for direkte sammenligning.

Nesodden grenser til Oslo over fjorden i sør. Heller ikke for Nesodden finnes indikatorverdier i dette grunnlaget – data mangler.

Bærum er Oslos største nabo i vest og inngår som Oslo i ASSS-samarbeidet, som gjør den til den mest naturlige enkeltkommunen å speile seg i. Konkrete tall for Bærum mangler imidlertid i dette grunnlaget, så sammenligning må gjøres når slike data foreligger.